400197_om_not-searchable
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/naringer/forelopige-tall
400197_om
statistikk
2019-11-05T08:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap;Energi og industri;Varehandel og tjenesteyting;Natur og miljø;Bygg, bolig og eiendom;Transport og reiseliv
no
false

Næringenes økonomiske utvikling2018, foreløpige tall

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Næringenes økonomiske utvikling
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Standard klassifikasjoner
Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

Se Næringsstandarden for en beskrivelse av de ulike næringene.

Tidligere tidsserier med tall t.o.m 2008 er publisert etter SN2002 (basert på EUs standard NACE Rev. 1.) Her kan du finne informasjon om overgang til ny næringsstandard.

Foretak
I denne statistikken er foretak lik juridisk enhet.

Bedrift
I SN er bedrifter definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Beliggenhet
Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1.1. i referanseåret. I enkelte næringer kan et foretak drive virksomhet i flere kommuner eller fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket
Eiere omfatter eiere av enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar, samt familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar når de har fast avtalt lønn.

Lønnstakere
Antall lønnstakere er hentet fra a-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Det er gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene for lønnstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha ett arbeidsforhold i samme foretak, men kan være registrert som ansatt i flere foretak samtidig.

Lønnstakere i Næringenes økonomiske utvikling viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året.

Sysselsetting
Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i Næringenes økonomiske utvikling viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens Næringenes økonomiske utvikling sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i Næringenes økonomiske utvikling vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer representeres i statistikken bare i næringsundergruppen 78.200 - Utleie av arbeidskraft. Innleid arbeidskraft fra utenlandske vikarbyråer er ikke inkludert i statistikken.

Deltidsansatte
Deltidsansatte er lønnstakere som har avtalt arbeidstid mindre enn 30 timer per uke.

Årsverk
Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning
Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

 

NO-post

+ Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig

p3000

+ Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri

p3100

+ Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet

p3200

+ Uopptjent inntekt

p3500

+ Leieinntekt fast eiendom

p3600

+ Leieinntekt fast eiendom, avgiftspliktig

p3605

+ Leieinntekt av rettigheter - jakt, fiske mv.

p3650

+ Annen leieinntekt

p3695

+ Provisjonsinntekt

p3700

+ Annen driftsrelatert inntekt

p3900

= Omsetning

 

 

Produksjonsverdi
Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

 

NO-post

+ Omsetning

 

- Beholdningsendring av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer

p4295

- Beholdning av egen tilvirkede anleggsmidler

p4995

- Varekostnad for solgte handelsvarer

 

= Produksjonsverdi

 

 

Produktinnsats
Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester, unntatt kapitalslit. For variable hvor næringsoppgavepost ikke er oppgitt er data innhentet fra spørreskjema som sendes til foretak i utvalget. Produktinnsats publiseres ikke direkte i statistikken, men inngår som komponent i variabelen bearbeidingsverdi til faktorpriser.

 

NO-post

+ Varekostnad

p4005

- Varekostnad for solgte handelsvarer

 

+ Fremmedytelse

p4500

+ Annen oppgavepliktig godtgjørelse

p5300

+ Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS

p5600

+ Frakt og transportkostnad vedrørende salg

p6100

+ Energi, brensel vedrørende produksjon

p6200

+ Leie lokale

p6300

+ Leasingleie av bil

p6310

+ Lys og varme

p6340

+ Renovajson, vann, avløp, renhold mm

p6395

+ Leie maskiner, transportmidler, inventar mm

p6400

+ Verktøy, inventar mv, som ikke aktivere

p6500

+ Reparajson, vedlikehold av bygning    

p6600

+ Reparasjon, vedlikehold, annet

p6695

+ Fremmed tjeneste

p6700

+ Elektronisk kommunikasjon, porto mv

p6995

+ Drivstoff, transportmidler

p7000

+ Vedlikehold  mv. tranportmidler

p7020

+ Forsikring og avgifter på transportmidler

p7040

+ Bilkostnader, bruk av privat bil i næring

p7080

+ Privat bruk av el. kommunikasjon

p7098

+ Privat bruk av bil i næring

p7099

+ Reise, diett og bilgodtgjøreklse, oppgavepliktig

p7155

+ Reise, diett og bilgodtgjørelse, ikke oppgavepliktig

p7165

+ Provisjonskostnad

p7295

+ Salgs og reklamekostnad

p7330

+ Representasjonskostnader, med fradragsrett

p7350

+ Representasjonskostnader

p7370

+ Kontingent og gave

p7490

+ Kontingenter med fradragsrett

p7495

+ Forsikringspremie

p7500

+ Lisens, patentkostnad, royalty og lign.               

p7600

+ Annen driftskostnad

p7700

+ Reise, diett og bilgodtgjørelse, oppgavepliktig

p7155

= Produktinnsats

 

 

Bearbeidingsverdi til faktorpriser
Bearbeidingsverdi til faktorpriser er lik bearbeidingsverdi til markedspriser tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter, med unntak av merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift.

 

No-post

+ Produksjonsverdi

 

- Produktinnsats

 

+ Offentlig tilskudd/refusjon

p3400

- Spesielle offentlige avgifter vedrørende salg

p3300

= Bearbeiding til faktorpriser

 

 

Lønnskostnader
Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller til familiemedlemmer uten fast lønn.

 

NO-post

+ Lønn, feriepenger mv.

p5000

+ Arbeidsgiveravgift

p5400

+ Innberetningpliktig pensjonskostnad

p5420

+ Annen personalkostnad

p5900

= Lønnskostnad

 

Lønn
Omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l. Arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader er ikke inkludert.

Sosiale kostnader
Omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader.

Brutto driftsresultat
Brutto driftsresultat er summen av bearbeidingsverdi (til faktorpriser) minus lønnskostnader.

Utgift til avlønning av vikarer
Utgift til avlønning av vikarer omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer. Utgiften betraktes ikke som en lønnskostnad i statistikken, men som en fremmedytelse

Totale kjøp av varer og tjenester
Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelse av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.

Kjøp av handelsvarer
Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding.

Bruttoinvestering
Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til  Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift. Finansiell leasing inngår fra 2019 i definisjonen for alle næringshovedområder i tillegg til industri

 

Saldopost

+ Bygg og anlegg

p0520

+ Tomter og grunnareal

p0530

+ Boilger m.m

p0540

+ Skip, rigger og fly

p0550

+ Varebiler m.m

p0560

+ Kontormaskiner

p0570

+ Andre driftsmidler

 p0580

 = Bruttoinvesteringer

 

Fra enheter som er underlagt rederibeskatningsordningen (Sjøfart) hentes opplysinger ikke fra årsregnskapet, da adminsitrative kilder ikke er tilgjengelig

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

Se Næringsstandarden for en beskrivelse av de ulike næringene.

Tidligere tidsserier med tall t.o.m 2008 er publisert etter SN2002 (basert på EUs standard NACE Rev. 1.) Her kan du finne informasjon om overgang til ny næringsstandard.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Tallene publiseres hovedsakelig på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig. Foreløpige tall publiseres ca. 10 måneder etter statistikkårets utløp, mens endelige tall publiseres ca. 17 måneder etter statistikkårets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Næringenes økonomiske utvikling gir detaljert informasjon om aktiviteten i næringene på bakgrunn av regnskapstall og innsendte spørreskjemaer.

Statistikken følger normen til Europaparlaments- og rådsforordning nr. 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer, endret ved forordning 251/2009, 517/2013 og 446/2014.

Næringshovedområde B, Bergverksdrift og utvinning (unntatt næring 06 og 09.1) og C, Industri, ble første gang publisert i 1876.

Varehandel og reparasjon av motorvogner, organisert under næringshovedområde G, ble publisert for første gang i 1956.

Statistikk for bygge- og anleggsvirksomhet ble første gang publisert i 1966.

Næringslivtjenester og omsetning og drift av fast eiendom ble første gang publisert i 1979.

Avløps- og renovasjonsvirksomhet ble første gang publisert i 1995. Fra og med 2008-årgangen er også vannforsyning og gjenvinning inkludert.

Annen tjenesteyting ble første gang publisert i 1995.

Sektorene informasjon og kommunikasjon, transport og lagring, og overnattings- og serveringsvirksomhet, fikk publisert tall for deler av sektoren i 1998, og endelige tall på både foretaks- og bedriftsnivå i 1999.

Fra og med 5. November 2019 ble alle overnevnte statistikker slått sammen til en felles publisering under navnet Næringenes økonomiske utvikling.

Brukere og bruksområder

Næringenes økonomiske utvikling produseres for å oppfylle kravene i EUs forordring for strukturstatistikk, og med bakgrunn i nasjonalregnskapets behov for data. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for Næringenes økonomiske utvikling på oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Datainnsamling til Næringenes økonomiske utvikling omfatter opplysninger om sysselsetting. I denne statistikken telles både hel- og deltidsansatte som sysselsatte, og tallet representerer et gjennomsnitt for året. Opplysninger om sysselsetting finnes også i Nasjonalregnskapet og i annen sysselsettingsstatistikk.

Mens næringenes økonomiske utvikling kan gi sysselsettingstall på detaljert næringsnivå, og er konsistente med andre bedriftsrelaterte variable, gir Nasjonalregnskapet kvartalsvis tall med kort produksjonstid. Arbeidskraftundersøkelsen og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir også tall på personrelaterte kjennemerker som for eksempel alder, kjønn, utdanning og arbeidstid. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir i tillegg tall ned på kommunenivå.

Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene, og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Næringenes økonomiske utvikling følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk.

I tillegg til Næringenes økonomiske utvikling, publiseres det også terminvis omsetningsstatistikk på bedriftsnivå. Omsetning sjekkes mellom deler av populasjonene i de to statistikker.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-2, 2-3 og 3-2.

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr. 295/2008 av 11. mars 2008 angående strukturstatistikk for foretak i næringslivet (omarbeidet/samordnet). I tillegg har Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet seg til å følge EUs Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

Produksjon

Omfang

Alle foretak med markedsrettet aktivitet innenfor næringshovedområdene B-J, L-N og S, skal normalt være med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere utarbeides det statistikk på bedriftsnivå. Det er verdt å merke seg at de bedriftsbaserte tallene viser forskjellige verdier enn de foretaksbaserte. Dette skyldes at foretak blir plassert i den næringsundergruppen som står for størstedelen av deres aktivitet, og dermed kan bli plassert i en annen næring enn enkelte av virksomhetene i foretaket.


Unntaket for å være med i statistikken er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkodene 6100 og 6500 (for næringskode 52.221, drift av havner og kaianlegg, er det besluttet at enheter med sektorkode 6500 skal være med i statistikken).

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 1110, 1120, 1510 og 1520, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet innenfor de relevante næringshovedområdene.

Det er også unntak for næringer som ikke har markedsrettet aktivitet. Næringer som ikke inkluderes av denne grunn er: 68.201, 70.1 og 81.109.

Datakilder og utvalg

Utvalg
Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdene i statistikkåret. Populasjonen inndeles i strata etter næring og antall sysselsatte. Basert på disse strataene trekkes et representativt utvalg av foretak med en bedrift. Det er satt en cut-off grense på 300.000 kroner i årlig omsetning. Foretak som har tilknyttet mere enn 1 lokalt avgrenset funksjonell enhet) inkluderes automatisk i utvalgets. Innenfor enkelte strata kan dette i praksis bety at det totalt blir fulltelling.

Datakilder
For hele populasjonen hentes det, der det er tilgjengelig, næringsoppgaver, Merverdiavgiftsregisteret og saldoskjema fra skatteetaten, årsregnskap fra regnskapsregisteret i Brønnøysund, og sysselsettingstall fra a-ordningen. I tillegg sendes det spørreskjema () til foretakene i utvalget.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling
Foretakene i utvalget får tilsendt digitale skjema til innrapportering gjennom Altinn før sommeren. Foretak som ikke svarer ilegges tvangsmulkt. Gjennom skjemaene hentes det inn detaljert informasjon om foretakenes økonomi, som sammen med næringsoppgave og tilhørende saldoskjema, samt sysselsettingstall fra a-ordningen, danner et fullstendig grunnlag for variablene det produseres statistikk for. Foretakene blir bedt om å fordele de økonomiske størrelsene på bedriftene sine.

For foretak som ikke er en del av utvalget hentes omsetning fra næringsoppgaven hvis den foreligger. Hvis næringsoppgave ikke foreligger hentes omsetning fra Merverdiavgiftsregisteret. Sysselsetting hentes fortsatt fra a-ordningen, men blir i noen tilfeller beregnet basert på omsetningen.

Editering og beregninger
Både skjemaopplysninger og næringsoppgaver kontrolleres og editeres. Årsregnskapet er en viktig kilde for dette arbeidet. Andre kilder er fjorårstall, Virksomhets- og foretaksregisteret og opplysninger fra foretakene selv.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler.). Fra 2011 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier (nærmeste nabo). Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med forholdet omsetning/sysselsetting, i nevnte rekkefølge.

Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var til og med 2010 basert på rateestimat, i forhåndsdefinerte strata.

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell eller en eller flere enheter dominerer, blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette bli løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Virksomhets- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra a-ordningen, mot tidligere fra Aa-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall: side for registerbasert sysselsetting, nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk, og a-ordningen – én datakilde for tre etater.

Vi gjør også oppmerksom på at næringsstandarden er endret fra og med statistikkåret 2008 (overgang fra SN2002 til SN2007), hvilket vil påvirke sammenlignbarheten med tidligere årganger.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015-årgangen er skjemaene levert på Altinn. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål, eller lignende, gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1000 kroner. Bruk av kjente begrep og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil kan for eksempel være feil ved koding, eller feil som oppstår under innlasting eller editering.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsending og lignende. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangler på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten. For eksempel kan oppgavegiverne velge å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Normalt sett blir om lag 95 prosent av de utsendte skjemaene levert. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltspørsmål. Særlig gjelder dette fordeling av økonomiske tall på bedriftsnivå. Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noe konstruksjon for mindre enheter i utvalget.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom utvalget og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Variablene som inngår i foreløpige tall er basert på en fulltelling. Utvalgsfeil er dermed ikke relevant i den forbindelse.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med statistikkpubliseringen. Virksomhets- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund, Merverdiavgiftsregisteret og a-ordningen benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som for eksempel kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand og lignende i Virksomhets- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Næringenes økonomiske utvikling er en årsstatistikk med publisering for både foreløpige og endelige tall.

Foreløpige tall publiseres ca. ti måneder etter statistikkårets utgang. Denne publiseringen omfatter kun variablene antall foretak, omsetning og sysselsetting. Den statistiske enheten er foretak.

Endelige tall publiseres ca. 16 måneder etter statistikkårets utgang. Disse erstatter de foreløpige tallene for statistikkåret, og omfatter i tillegg langt flere variabler. Tall for både foretak og bedrifter er inkludert.