Publikasjon

Rapporter 2020/53

Understanding Enterprise Growth

Using multiple indicators to shed light on growth in micro-enterprises and the dynamics of firm growth over time

Denne publikasjonen er kun på engelsk

Åpne og les publikasjonen i PDF (905 KB)

Statistikk over ordinære høyvekstforetak (minst 10 ansatte) har blitt rapportert årlig til Eurostat siden 2014. For å utforske aspekter ved høyvekst som ikke omfattes av rapporteringen, ble det satt opp en pilot med tre forskjellige arbeidsprogrammer (WP). WP 1 var relatert til veksten av mikroforetak (1 til 9 ansatte). WP 2 fokuserte på vekst utover treårsperioden i definisjonen av høyvekst. I WP 3 på scale-ups ble svært høy vekst, vekst i fremtredende foretak og vekst mot å bli fremtredende foretak belyst. Resultatene og erfaringene fra piloten vil bli brukt til å evaluere potensialet for å utvide den nåværende rapporteringen.

Tabelloppsett, høyvekstdefinisjoner og referanseår ble bestemt av deltakerlandene og prosjektlederne fra Eurostat i fellesskap. Høyvekst i mikroforetak ble definert som absolutt vekst på minst 4 ansatte i løpet av tre år, i stedet for den relative definisjonen som brukes i rapporteringen, for å unngå et overveldende antall mikro høyvekstforetak. For større foretak ble det brukt flere vekstmål. De fleste resultatene gjelder perioden 2014-2017 (WP 1 og 3) og perioden 2015-2018 (WP 2). For styrke studien ble tidsseriene utvidet på et overordnet nivå og to alternative definisjoner av høy vekst og stor nedgang testet.

Høyvekst forekom sjeldnere blant enkeltpersonforetak, og hyppigere blant foretak i konsern. Omsetningsveksten kan ha blitt hemmet hos foretak i konsern på grunn av økonomiske overføringer internt i konsernet. Unge mikro høyvekstforetak vokste raskere enn eldre og tok dem igjen i størrelse innen utgangen av perioden. De hadde også større sannsynlighet for å bli en scale-up, mens det var små forskjeller mellom unge og gamle foretak i forekomsten av opprettholdt høyvekst. Mikro høyvekstforetak og scale-ups med hensyn til ansatte forekom spesielt hyppig i næring I (overnatting og servering). For omsetnings-scale-ups var bildet blandet, mens næring J (informasjon og kommunikasjon) hadde den høyeste andelen foretak med opprettholdt høy vekst. Fusjoner og oppkjøp omfattet få foretak, men var sterkt overrepresentert blant mikro høyvekstforetakene.

Høy vekst og stor nedgang var hyppigere blant mikroforetak enn vanlige foretak, ifølge de alternative beregningene. Vekst og nedgang var nokså balansert i de fleste kategorier, men foretak med synkende omsetning dominerte i den største størrelsesgruppen. Olje- og gassutvinning ble rammet spesielt hardt. Høyvekst i både antall ansatte og omsetning var mye sjeldnere enn høyvekst i bare en av disse variablene, i det minste når man ser på samtidig vekst.

Foretakene hadde ganske forskjellige høyveksttrender mellom 2011 og 2018, avhengig av kriteriet for høyvekst. Når den ble definert med utgangspunkt i absolutt eller relativ vekst i antall ansatte, steg andelen mikro høyvekstforetak og scale-ups svakt gjennom det meste av tidsserien, men med en tydelig dupp i 2015. Når den ble definert med utgangspunkt i relativ omsetningsvekst, derimot, kom det en stor topp i 2012, etterfulgt av en bratt nedgang fram til 2015 og en svak økning derfra. En lignende utvikling ble sett i en nordisk studie der vekst ble definert ut fra antall årsverk. Oljeprisen ser ut til å ha vært den viktigste driveren, mens motkonjunkturpolitikk dempet nedgangen grunnet lave oljepriser rundt 2015.

Fusjon og oppkjøp gir ikke vekst i økonomien, isolert sett. Dette støtter avgjørelsen om å holde fusjoner og oppkjøp utenfor populasjonen til de fleste tabeller i denne piloten. Aktivitetsnivået uttrykkes langt bedre med omsetning og årsverk enn antall ansatte, mens bruk av sysselsettingsdata fra A-ordningen fra og med 2015 ga et positivt brudd i dekningsgraden for svært marginale stillinger. Begge deler taler for å definere høyvekst i relative størrelser, og basert på omsetning og årsverk i stedet for antall ansatte. De relative definisjonene var mer anvendelige og gjør det mulig å gi et mer omfattende og transparent bilde av foretaksdynamikken.

 

Forfatter: Håkon Frøysa Skullerud

Les mer om publikasjonen