Ingen sentralisering av virksomheter siste tiår

Det var 591 000 virksomheter i Norge 1. januar 2020, en økning på 23 prosent over de siste ti årene, slik figur 1 viser.

Økningen var størst fra 2012 til 2013 med nær 27 000 virksomheter og minst fra 2011 til 2012 med vel 1 000 virksomheter. Endringen faller sammen med nye, reduserte krav til egenkapital i aksjeselskap fra 1. januar 2012.

De aller fleste virksomhetene er svært små. Hele 66 prosent av dem har ingen ansatte i 2020, mens kun 0,6 prosent har 100 ansatte eller mer. Fordelingen etter størrelse ble påvirket betydelig ved innføringen av A-ordningen i 2015.

Ingen tegn til sentralisering

Alle de nye fylkene fikk flere virksomheter siste tiår. Økningen var størst i Oslo og Viken, mens den var langt mer beskjeden i Innlandet og Nordland.

Ser vi kun på store virksomheter med minst 100 ansatte, er det i helt andre fylker at endringene er størst, slik figur 2 viser: I Trøndelag og Troms og Finnmark økte antall store virksomheter mer enn i de andre fylkene. I Agder og Vestfold og Telemark var økningen langt mer beskjeden, slik at en lavere andel av de store virksomhetene lå i disse fylkene i 2020.

Det har altså ikke skjedd noen sentralisering av virksomhetene de siste ti årene. Det har riktignok blitt vanligere i det sentrale østlandsområdet enn i resten av landet å starte for seg selv uten ansatte, men størst vekst i antall store virksomheter finner vi i Nord- og Midt-Norge.

Teknologisk utvikling og effektivisering i næringene

Tjenestenæringene er mer dominerende i 2020 enn i 2010, med 72 prosent av virksomhetene. Bygge- og anleggsvirksomhet passerte jordbruk, skogbruk og fiske og har nå nest flest virksomheter. Disse to næringene teller 12 og 11 prosent av totalen, mens de øvrige næringsområdene har langt færre virksomheter.

Flest virksomheter innenfor tjenestenæringene har varehandelen med 12 prosent av totalen, fulgt av faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting med 11 prosent. Holder trenden de siste ti årene seg, vil faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting vokse forbi varehandelen om fire år.

Alle næringer (næring er her definert etter bokstavnivået i næringsstandarden) fikk flere virksomheter, unntatt jordbruk, skogbruk og fiske samt offentlig administrasjon. Offentlig administrasjon inkluderer også forsvar og sosialforsikring. Jordbruk, skogbruk og fiske gikk mest ned totalt sett, med nær 1 600 virksomheter. Det tilsvarer 2 prosent nedgang. Offentlig administrasjon gikk mest ned relativt sett, med 21 prosent.

Tjenestenæringene dominerer også blant de store virksomhetene, med 70 prosent. Her ligger imidlertid industrien og offentlig administrasjon på de to neste plassene, med 11 og 10 prosent. Det har blitt færre store og flere små industrivirksomheter de siste ti årene. En mulig forklaring kan være at industrien trenger mindre arbeidskraft i produksjonen, i takt med den teknologiske utviklingen. I offentlig administrasjon har derimot antall store virksomheter økt, mens antallet små har avtatt. Her har det gjerne vært sett på som effektivt at enhetene er store, og oppgavene som skal løses kan ikke i like stor grad automatiseres.