Finn detaljerte tall om utvikling i næringer

Statistikken Næringenes økonomiske utvikling inneholder detaljerte tall for næringslivet i Norge. Statistikken dekker foretak og bedrifter innen de fleste næringsområder og inneholder tall for både omsetning, sysselsetting, kostnader og investeringer. Slik kan du få oversikt over utviklingen og sammensetningen av norsk næringsliv over lengre perioder.

Under gir vi en innføring i det du trenger å vite for å bruke statistikken, og du vil finne eksempler på hvordan du kan bruke den. Det vil for eksempel bli gjort bruk av tidsserier for å vise sammenhengen mellom omsetning og lønnskostnader i en spesifikk næring, sammenligninger av flere næringsområder eller hvor i landet det er mest aktivitet på et bestemt næringslivsområde. 

Merk at det i disse tallene kun er markedsrettet produksjon som er med, offentlig virksomhet er unntatt.

Slik finner du spesifikke næringer

I statistikkbanken ligger data tilgjengelig for både hovednæringsområder og mer begrensede undergrupper av næringer. Alle relevante tabeller finner du her. I eksemplene nedover skal vi konsentrere oss om de tabellene som dekker hovedtall. I tillegg publiseres det foreløpige tall, samt tre tabeller som kun dekker henholdsvis varehandel, bygge- og anleggsvirksomhet og overnatting- og serveringsvirksomhet.

Når du har valgt en tabell, velger du variablene og årene du vil se nærmere på. Du må også velge et næringsnivå i rullefanen: enten hovedområde, eller et av nivåene fra det som kalles 2- til 5-siffernivå. Dette systemet er laget slik at alle foretak i Norge har en femsifret næringskode som beskriver deres hovedaktivitet. Videre sorteres foretakene i større grupper helt opp til hovedområde, som er systematisert med bokstaver. Her er et eksempel: Næringsområde 47.641 Butikkhandel med sportsutstyr (5-siffer), sorterer videre under:

• 47.64 Butikkhandel med sportsutstyr (4-siffer)
• 47.6 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger (3-siffer)
• 47 Detaljhandel (2-siffer)
• G Varehandel, reparasjon av motorvogner (hovedområde)

5-siffernivået er altså det mest detaljerte nivået hvor du får flest valgmuligheter i statistikkbanken. Du kan velge og vrake på de ulike nivåene etter hvor spesifikke eller store grupper av lignende foretak du ønsker å se på.

Når du har gjort valgene dine og fått opp en tabell, kan du gjøre valg videre for hvordan du vil se tallene. Du kan enten beholde tabellen slik den kommer opp, sortere tabellen eller få et søyle- eller linjediagram. Disse valgene finner du under rullefanen helt til høyre over tabellen.

Forskjell på foretak og bedrift

I statistikkbanken finnes det tall både for foretak og bedrifter innen de forskjellige næringsområdene. Forholdet mellom disse to er at en bedrift er en underenhet i et foretak. Et foretak består av en eller flere bedrifter, og ulike bedrifter i samme foretak kan høre til i forskjellige næringer. Foretakets næringskode bestemmes av hvilken aktivitet som er viktigst for foretakets totale verdiskaping.

På grunn av dette vil det være ulike tall for foretak og bedrifter i samme næring. Tallene på foretaksnivå vil være summen for alle bedriftene i foretak som har den aktuelle næringskoden, selv om noen av bedriftene kan ha en annen næringskode enn foretaket. Bedriftstallene vil derimot være summen for alle bedrifter som har den aktuelle næringskoden, også de som ligger i foretak med en annen næringskode. 

Eksempel med detaljhandel: Mer handel over nett

I figur 1a under har vi valgt tabell 09940 Hovedtall for alle foretak, etter næring (under «Avslutta tidsserier – hovedtall for alle foretak og bedrifter) og variablene næring 47.9 Detaljhandel utenom utsalgssted, omsetning og årene 2012-2017. Slik kan vi se utviklingen gjennom disse årene. I figur 1b har vi valgt tabell 09941 og de samme variablene, men tallene i denne tabellen er for bedrifter i stedet for foretak.

Figurene viser en jevn økning i omsetning for bedriftene i næringen, men mer ujevn vekst for foretakene.

Næring 47.9 Detaljhandel utenom utsalgssted består for det meste av selskaper som driver med salg over internett. Dette er en type salg som har blitt mer og mer populært de siste årene. Dermed har flere og flere bedrifter blitt etablert i denne næringen.

Hoppet vi ser i grafen for foretak kan komme av at store selskaper har blitt flyttet over til næring 47.9 fordi internetthandel etter hvert har blitt den viktigste aktiviteten. Foretakene som har blitt flyttet vil sannsynligvis ha bedrifter innenfor den nye næringen allerede, og et tilsvarende hopp i omsetning for disse vil derfor ikke forekomme. En annen forklaring kan være at et uforholdsmessig antall bedrifter i 47.9 Detaljhandel utenom utsalgssted ligger i foretak med en annen næring.

Hvilke næringer er viktigst for sysselsettingen?

Under ser man et eksempel på hvordan man kan sammenligne hovednæringsområdene. Her illustrert med en figur, fra tabell 12910, som viser antall sysselsatte for alle foretak etter hovednæringsområde i 2018.

Figuren gir et bilde av hvor viktige de ulike næringsområdene er for sysselsettingen i Norge. Det er flest sysselsatte i varehandelen, i 2018 var tallet 393 277. Deretter følger bygg- og anleggsvirksomhet med 254 637 og industri med 223 411 sysselsatte.

Sjekk om næringen er i vekst

Grafen under viser endringen i total omsetning for alle foretak i en bestemt næring under en 5-årsperiode fra 2012 til 2017. Næringen som er valgt, Postordre-/Internetthandel via internett, har næringskode 47.91 og er på såkalt 4-siffernivå. Denne næringen omfatter da blant annet alle foretak som selger varer over internett, og vår graf viser at dette er en næring i vekst.

Samsvarer omsetning, sysselsetting og lønnskostnader?

Ved å benytte flere variabler samtidig kan man se forholdet mellom dem innenfor de enkelte næringene. For eksempel ville man ofte forvente en klar sammenheng mellom foretakenes totale omsetning, lønnskostnader og antall sysselsatte innenfor en enkelt næring over tid. Ved å velge alle disse variablene samtidig i statistikkbanken får du opp alt i en og samme tabell.

I søylediagrammet under har vi vist endringen for foretak innenfor næring 47.11 Butikkhandel med bredt vareutvalg, som inkluderer alt av butikker og kiosker innenfor dagligvarehandelen. Denne viser at vekst i omsetning og sysselsatte ikke nødvendigvis alltid korresponderer. Det er en jevn vekst i omsetning, men sysselsettingen er mer preget av plutselige hopp og stillstand.

Sammenlign næringer etter region

Til sist vil vi vise at statistikken også kan gi oss opplysninger fordelt etter geografiske inndelinger. Figuren nedenfor viser sysselsetting i 2018 for næringsgruppe 50.2, Sjøfart og kysttrafikk med gods, etter landsdel. Merk at de regionale tallene er for bedrifter, ikke foretak.

Figuren viser at denne næringsgruppen har flest sysselsatte i kystfylkene på Vestlandet. Her hadde næringen 4 243 sysselsatte i 2018. Innlandet, representert med de tidligere fylkene Hedmark og Oppland, har naturlig nok få sysselsatte innenfor næringen, faktisk var det ingen som var registrert som var sysselsatt her i 2018.