Verdipapirer

Noterte aksjer omsettes på en børs eller annen regulert markedsplass. I statistikken omfatter noterte aksjer alle aksjer notert for handel på markedsplassene Oslo Børs, Euronext Expand eller Euronext Growth. 

Unoterte aksjer omsettes ikke på en børs eller annen regulert markedsplass, har ikke en notert markedspris og er dermed ofte mindre likvide.

Obligasjonslån er langsiktige lån (med løpetid vanligvis over ett år) som uten samtykke fra låntakeren kan deles på flere långivere i form av standardiserte partialobligasjoner. En obligasjon er et fritt omsettelig verdipapir.

Sertifikatlån er et kortsiktig lån med en løpetid på inntil ett år.

Emisjon er en nytegning av egenkapital eller lån

Emittenten er den institusjonelle enheten som utsteder egenkapitalen/aksjene eller tar opp lånet og fører det i balansen sin. Den institusjonelle enheten er ikke alltid en egen juridisk person.

Låntakeren er den institusjonelle enheten som fører lånet i balansen sin. Ved fusjoner, fisjoner og konkurser etc., kan dette være en annen enn emittenten.

Beholdningene av verdipapirer i Norge til markedsverdi fastsettes med utgangspunkt i beste tilgjengelige markedskurs. For børsnoterte verdipapirer vil det si siste omsetningskurs fra Oslo Børs og Euronext i en gitt periode. For ikke-børsnoterte verdipapirer benyttes i prioritert rekkefølge transaksjonskurs for siste tilgjengelige transaksjon, likningskurs og pålydende kurs. Observerte transaksjonskurser, der slike kurser er tilgjengelig for en transaksjon, ble tatt i bruk for markedsverdiberegningene av de ikke-børsnoterte verdipapirene fra og med 4. kvartal 2006.

Transaksjonene som gjelder innenlandske verdipapirer bygger på faktiske handelsbeløp registrert i VPS, eller beregnede handelsbeløp dersom handelsbeløp ikke er angitt. Dersom handelsbeløp beregnes, brukes beste tilgjengelig markedskurs på handelstidspunktet for transaksjonen. For børsnoterte verdipapirer vil det si børskurser, og for ikke-børsnoterte verdipapirer vil det i prioritert rekkefølge si transaksjonskurs (fra og med 4. kvartal 2006), likningskurs eller pålydende kurs.

Faktiske innbetalt beløp benyttes ved verdsetting av emisjoner i børsnoterte selskaper.

Aksjeutbytte omfatter de faktiske utbetalingene av utbytte i perioden. Tilsvarende omfatter obligasjons- og sertifikatrenter de faktiske utbetalingene av renter som er foretatt i perioden.

Sektor- og næringsinndelingen fra Enhetsregisteret i Brønnøysund benyttes i sin helhet for sektorisering og næringsfordeling av både eier- og utstedersiden. Denne sektor- og næringsinndelingen bygger igjen på de internasjonale kravene i SNA2008/ESA2010 og NACE Rev.2.

Verdipapirnummer er individuelle, unike kjennemerker på verdipapirlån. Alle lån får et verdipapirnummer, medregnet ISIN-nummer i VPS. Dette nummeret følger en internasjonal standard, ISO 6166:2001, for tildeling av registreringsnummer på verdipapirer.

CFI er en forkortelse for Classification of Financial Instruments og følger standarden ISO 10962:2001. CFI-koden inndeler verdipapirer i kategorier; eksempelvis etter om verdipapirer er obligasjoner eller sertifikater, opplysninger om rente- og garantivilkår mv..

Navn: Verdipapirer
Emne: Bank og finansmarked

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Nasjonalt nivå, ingen regionale inndelinger.

Kvartalsvis. Publisering normalt 6-7 uker etter statistikkvartalets utløp.

BIS.

Grunndata er lagret i form av tidsserier i en databaseløsning

Statistikken viser data fra de tidligere statistikkene "Obligasjonar og sertifikat" og "Verdipapirer registrert i VPS", som er slått sammen og publiseres under navnet "Verdipapirer" fra og med 1. kvartal 2016. Statistikken "Verdipapirer" har dataserier fra og med 4. kvartal 2014 mens "Obligasjonar og sertifikat" og "Verdipapirer registrert I VPS" har eldre dataserier.

Statistikken har som formål å gi oversikt over utstedersiden og eiersiden for verdipapirer registrert i VPS og utstedersiden for obligasjoner og sertifikater lagt ut av innlendinger i utlandet.  Deler av datagrunnlaget er også kilde til nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet (UR), finansielle sektorregnskaper (FINSE) og kredittindikatorer.

Statistisk sentralbyrå har tall som viser beløp for obligasjonsgjeld tilbake til 1899, beløp for emisjoner av obligasjoner tilbake til 1914 og tall som viser nominell rente på obligasjoner tilbake til år 1900. Beløp for sertifikatgjeld og emisjoner av sertifikater i Norge finnes tilbake til 1985, mens beløp for emisjoner utført av innenlandske låntakere i utlandet finnes tilbake til 1988. Tall for antall emisjoner finnes fra og med 1998 for emisjoner i Norge og fra og med 2001 for innenlandske låntakeres emisjoner i utlandet.

Sentrale brukere, i tillegg til Statistisk sentralbyrå, er aktører i verdipapirmarkedet, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Ingen har tilgang til statistikken før den har blitt publisert etter varsel 3 måneder i forkant.

Tilpasset nasjonalregnskapets anbefalinger.

Statistikkloven § 2-2

Rettsakt 2223/96

Omfang

Statistikken viser data fra de tidligere statistikkene "Obligasjonar og sertifikat" og "Verdipapirer registrert i VPS", som er slått sammen og publiseres under navnet "Verdipapirer" fra og med 1. kvartal 2016. Statistikken viser beholdninger og transaksjoner til pålydende verdi og markedsverdi for både utsteder- og eiersiden for følgende typer verdipapirer registrert i VPS:

• Alle aksjer i allmennaksjeselskaper (ASA) og i en andel av aksjeselskaper (AS) registrert i VPS. Også hele   eller deler av aksjene i enkelte utenlandske foretak omfattes i statistikken.
• Egenkapitalbevis notert på Oslo Børs og alle unoterte egenkapitalbevis registrert i VPS.
• Obligasjoner , herunder alle obligasjoner lagt ut av innlendinger og utlendinger i Norge i norske kroner eller i utenlandsk valuta. Obligasjoner i utenlandsk valuta ble innlemmet i statistikken fra og med 4. kvartal 2006 .
• Sertifikater , herunder alle sertifikater lagt ut i av innlendinger og utlendinger i Norge i norske kroner eller i utenlandsk valuta. Sertifikater i utenlandsk valuta ble innlemmet i statistikken fra og med 4. kvartal 2008. Som sertifikater regnes også alle statskasseveksler lagt ut av Den norske stat fra og med juli 2000.  

I tillegg gis det en oversikt over obligasjoner og sertifikater som er lagt ut av norske låntakere i utlandet og rapportert til Statistisk sentralbyrå ved bruk av skjema RA-0622. Oversikten viser emisjoner, avdrag/innfrielser og utestående gjeld i pålydende verdier.  

For obligasjoner og sertifikater emittert i Norge og utlandet foreligger det også informasjon om antall emisjoner i tillegg til beløp. I tillegg vises sammenhengen mellom utestående gjeld, emisjoner, avdrag/innfrielser og "endringer i sektoromfang og valutakurser mv." i pålydende verdier " Beløp på den siste posten fra og med 2013 omfatter også verdipapirlån som har blitt konvertert til aksjer eller andre typer lån.

Totaltelling med opplysninger fra Verdipapirsentralen (VPS), Oslo Børs, Norsk Tillitsmann, Norges Bank og Skjema RA-0622 med opplysninger til Statistisk sentralbyrå fra norske låntakere som emitterer obligasjoner og sertifikater i utlandet.

Grunndata om verdipapirer registrert i Norge (VPS) mottas fra Verdipapirsentralen (VPS). Markeds- og transaksjonskursinformasjon om innenlandske verdipapirer mottas fra Euronext og VPS. Opplysninger om obligasjoner og sertifikater lagt ut i utlandet mottas fra norske låntakere som emitterer obligasjoner og sertifikater i utlandet. Valutakursinformasjon innhentes fra Norges Bank.

Data kontrolleres på verdipapirnivå (ISIN-nivå) mot tidligere innrapporterte perioder. Verdiutviklingen i børsnoterte aksjer, obligasjoner og sertifikater kontrolleres mot data publisert av Oslo Børs og VPS. Opplysninger fra VPS kontrolleres også mot opplysninger fra Norsk Tillitsmann. Opplysninger om verdipapirlån kontrolleres i tillegg mot rapporterte regnskapsopplysninger til SSB og data rapportert til BIS og andre internasjonale registre.

Det blir utført beregninger av gjennomsnittlige nominelle rentesatser på utestående gjeld ved å bruke utestående nominell rente per 31.12 og vekte med utestående gjeld. Veid gjennomsnittsrente på emisjoner blir beregnet tilsvarende, med utgangspunkt i opprinnelig rente på emisjonstidspunktet.

Ikke aktuelt

Statistisk sentralbyrås standardregler for konfidensialitet følges.

Statistikken "Verdipapirer" har dataserier fra og med 4. kvartal 2014 mens "Obligasjonar og sertifikat" og "Verdipapirer registrert I VPS" har eldre dataserier.

Endringer i lovverket, endringer i regelverket for registreringsplikt i VPS, innføring av nye definisjons- og klassifikasjonsstandarder og rapportering av lån i etterkant kan føre til brudd i tidsseriene.

Omlegging av statistikken i 2006:

En omlegging av statistikken til mer detaljert rapportering i 4. kvartal 2006 innebar at eier- og utstederdata ble sektorisert på grunnlag av Virksomhets- og foretaksregisterets (VOF) sektor og næringsinndeling, og ikke lengre Verdipapirsentralens egen sektorinndeling av eiere og utstedere. Dette medførte at en del verdipapirbeholdninger ble klassifisert i andre sektorer enn tidligere. Eiersektorene ´´Andre private foretak´´, ´´Andre finansielle foretak´´ og ´´Kommuneforvaltning og -foretak´´ ble spesielt påvirket av endringen.                                                                                                                                                                     

Videre innebar omleggingen økt bruk av observerte markedskurser for beregning av markedsverdier, noe som særlig forbedret fastsettelsen av verdier på unoterte aksjer. Beregninger viser at samlet verdi av aksjer i VPS, som ikke noteres på Oslo Børs, økte med 107 milliarder kroner (64 prosent) som følge av endret beregningsmetode.

Omleggingen innebar også at obligasjoner og sertifikater utstedt i utenlandsk valuta ble tatt med i statistikkgrunnlaget. Dette ga ca. 20 milliarder kroner (3 prosent) i økt markedsverdi for obligasjonsbeholdningen, men påvirket i liten grad sertifikatbeholdningen.

Endringer i periodisk fordeling av beløp for obligasjoner og sertifikater etter 2006::

Den periodiske fordelingen av beløp for obligasjoner og sertifikater  i statistikkbanken t.o.m. 2006 er basert på opplysninger om tidspunktet for når lån er blitt godkjent. Den periodiske fordelinga av beløp i perioden 2007 - 2010 er basert på en kombinasjon av opplysninger om tidspunkt for første rentedato og datoen da lån begynner å løpe. Den periodiske fordelingen av beløp fra og med 2011 er basert på opplysninger om oppgjørsdato for emisjonene.

2012: Ny standard for sektorgruppering ble implementert.

Ny institusjonell sektorgruppering ble innført i statistikken fra januar 2012. En av de viktigste endringene i den nye sektorgrupperingen var at avgrensingen mellom finansiell og ikke-finansiell sektor ble endret, slik at finansiell sektor økte i omfang. I tillegg ble det etablert noen nye finansielle sektorer, blant annet investeringsselskaper og aktive eierfond/PE-fond og finansielle holdingselskaper.

Innføring av den nye sektorgrupperingen førte til brudd i VPS-statistikken. De nye tabellene inneholder tallgrunnlag fra 1. kvartal 2012 og fremover. De eldre tabellene er ikke blitt oppdatert med nye tidsserier.

2012: Skille mellom noterte - og unoterte aksjer registrert i VPS.

Noterte aksjer omfatter aksjer registrert på markedsplassene Oslo Børs og Oslo Axess.

Posten "Endringer i sektoromfang og valutakurser" omfatter fra og med 2013 også verdipapirån som tvungent har blitt konvertert til aksjer eller andre lån.

Etterrapporterte lån:

I noen perioder blir obligasjoner og sertifikater lagt ut i utlandet rapportert til Statistisk sentralbyrå på skjema RA-0622 i etterkant. Tabellene tar med slike nye lån fra og med 2012.

2020: Skille mellom noterte - og unoterte aksjer 

Noterte aksjer omfatter aksjer registrert på markedsplassene Oslo Børs, Euronext Expand eller Euronext Growth. 

I den grad den faste leveransen fra VPS inneholder feil eller mangler vil dette kunne påvirke statistikken. Revisjons- og kontrollrutiner er etablert for å oppspore og korrigere slike feil og mangler.

Både i de tilfellene en eier av et verdipapir er registrert på en forvalterkonto (såkalt forvalterregistrering) og i tilfeller der ulike former for utlån av verdipapirer (herunder gjenkjøpsavtaler/repoavtaler) forekommer, vil andre enn de reelle eierne være registrert som eiere i Verdipapirsentralens verdipapirregister. Dette kan i statistikken medføre feilklassifisering av eiernes sektortilhørighet. Forvalterregistrering innebærer at en eiers verdipapir står på en konto som er registrert i en forvalters navn.

I publikasjoner t.o.m. 2006 og i statistikkbanken er den periodiske fordelingen av emisjoner og utestående obligasjons- og sertifikatgjeld gjeld t.o.m. 2006 basert på opplysninger om tidspunktet for godkjenning av lån. Dette tidspunktet kan avvike fra tidspunktet da emisjonene reelt fant sted. Dei periodiske avvikene er marginale for totalbeløp, men de kan være betydelige på sektornivå.

I publikasjoner for perioden 2007 - 2010 er den periodiske fordelingen av emisjoner og utestående gjeld basert på en kombinasjon av opplysninger om tidspunkt for første rentedato og datoen da lån begynte å løpe. De periodiske avvika mellom reelle og registrerte emisjonstidspunkter for denne perioden er marginale. Fra og med 2011 er alle tall i tabeller basert på opplysninger om reelle emisjonstidspunkter, som er oppgjørsdato for emisjonene, slik at fordelingen på emisjoner og gjeld på perioder skal være korrekt.

Statistikken over emisjoner i utlandet av norske låntakere er basert på hva som blir rapportert inn til SSB, direkte fra den enkelte låntaker. Denne kan derfor inneholde frafall om ikke alle oppfyller rapporteringsplikten. På grunn av frafallsfeil har tall for norske låntakeres emisjoner i utlandet blitt revidert fra og med 2012 i sammenheng med publiseringer av statistikken i 2. og 3. kvartal 2013,  3. kvartal 2015 og 1. kvartal 2016.

Korreksjoner i statistikk som har blitt publisert tidligere inkluderes ved neste publisering av tall.