Nye tall fra varehandelsindeksen viser en oppgang i det sesongjusterte omsetningsvolumet for detaljhandelen på 0,5 prosent i september. Det skjer etter tre måneder på rad med nedgang, og et fall i omsetningsvolumet på 3,9 prosent i august.

– Under pandemien har nordmenn brukt mer penger på varekonsum, og mindre på tjenester. I tillegg har vi handlet mer i Norge. Dette har ført til store utslag i tallene, og til tross for nedgangen gjennom sommeren ligger omsetningsvolumet i detaljhandelen fremdeles langt over nivåene fra før pandemien, sier førstekonsulent Marie Skjeldås.

En av de største bidragsyterne til september-oppgangen var en økning i salget av byggevarer.

– Denne bransjen har vært preget av høye priser på trelast de siste månedene, men fra august til september falt prisene på en del materialer som typisk brukes til vedlikehold og reparasjon av boliger, sier Marie Skjeldås, og viser til en nedgang for denne varegruppen i konsumprisindeksen på 4,7 prosent.

I tillegg til byggevarer bidro også økning i salg av klær i september til oppgangen samlet sett for detaljhandelen. Klesbransjen fortsetter dermed oppgangen fra august. Det var også en økning for butikkhandel med blomster.

Figur 1. Detaljomsetningen i volum, sesongjustert og trend. 2015=100¹

¹ Mars 2020 og påfølgende måneder er behandlet som ekstremverdier i sesongjusteringsrutinen. Trenden har derfor blitt tatt ut fra figuren for de seneste månedene.

Mindre dagligvarer og alkohol

Mens detaljhandelen totalt gikk opp, var det en nedgang for dagligvareforretningene i sesongjustert volum på 1,2 prosent fra august til september. Dagligvarebransjen fortsetter dermed nedgangen fra forrige måned. Det var også en nedgang i salget av alkoholholdige drikkevarer i september.

– Nedgangen for salget av dagligvarer og alkohol har antagelig sammenheng med gjenåpningen av samfunnet, som gjør at flere både spiser og drikker ute på serveringssteder igjen. I tillegg er det lettere å dra over grensa til Sverige for å handle, som påvirker salget av dagligvarer og alkohol her i Norge, sier Marie Skjeldås.

Figur 2. Vektet bidrag for sesongjustert volumindeks¹

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av detaljhandelen.

Kraftig nedgang for detaljhandel i 3. kvartal

Tallene for detaljomsetningen i 3. kvartal 2021 viser en nedgang i sesongjustert volum på 3,7 prosent sammenlignet med 2. kvartal.

– Her ser man effekten av gjenåpningen av samfunnet, med en nedgang både for dagligvare og netthandel, som har vært bransjer preget av vekst gjennom pandemien, sier Marie Skjeldås.

– Den kraftige nedgangen man så for byggevarer i juli er også med på å trekke indeksen ned i denne perioden. Samtidig ser man en økning i salget av klær, som lenge var en bransje preget av stengte butikker og kjøpesentre, fortsetter hun. 

Økning for eurosonen i august, men nedgang i Norge

Tall fra Eurostat, statistikkontoret i EU, viste at landene i Omfatter de 19 EU-landene som har valgt euro som valuta. samlet sett hadde en oppgang i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandel fra juli til august 2021 på 0,3 prosent. Tall for Norge viste i samme periode en nedgang på 3,9 prosent. I vårt naboland Sverige var det en oppgang på 0,2 prosent mens det i Danmark var en nedgang på 1,4 prosent.

Figur 3. Detaljomsetningen i volum for Eurosonen og Norge (2015=100), sesongjusterte tall

Detaljomsetningsindeksen har skiftet navn til Varehandelsindeksen. Statistikken er utvidet fra kun å dekke næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner til også å dekke næring 45 Handel med og reparasjon av motorvogner og næring 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner. Statistikken vil dermed dekke hele næringshovedområdet G Varehandel, reparasjon av motorvogner i Standard for næringsgruppering 2007. I første omgang har det kun blitt publisert verdiindekser for 45 og 46 i Statistikkbanken, men fra og med neste publisering vil det også komme ujusterte volumtall for disse næringene. Sesongjusterte indekser for de nye næringene vil bli publisert i 2022. Les mer om endringene her. Kortnavnet «doi» er beholdt slik at lenker til www.ssb.no/doi er uendret.

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Dette har ført til at handlemønsteret siden mars har vært annerledes fra hva vi vanligvis observerer. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med krisen (mars) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med mars 2020 vil dermed være vanskelige å tolke.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner fra Varehandelsindeksen inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningenes elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i det som Varehandelsindeksen publiserer for 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens Varehandelsindeksen sitt aggregat for detaljhandel beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.