Bruken av norske internasjonale betalingskort på nettet har gått betydelig opp både under og etter korona-nedstengingene. I periodene med nedstenging har det vært lite annen bruk av kortene, men i 3. kvartal 2021 gikk også bruk av kortene utenfor nettet (i fysiske butikker mv.) opp igjen.

I alt ble det registrert 273 millioner kontantuttak og betalinger med norske internasjonale betalingskort i dette kvartalet både i Norge og utlandet for totalt 113 milliarder norske kroner. Dette er 25 prosent flere transaksjoner og et 18 prosent større beløp enn ett år tidligere.

Norske internasjonale betalingskort har blitt brukt mer til netthandel, enn på andre måter, siden 2 kvartal 2020. Vi ser dermed en tendens til at netthandel blir viktigere for oss. I 3 kvartal 2021 ble det registrert en omsetning på 60 milliarder kroner på norske og utenlandske nettsteder medregnet En betalingsapp som brukes til å gjennomføre betalinger fra bankkonti eller med internasjonale betalingskort. Brukes i Norge til overføringer av beløp eller kjøp av tjenester og varer på nettet.. Beløpet det ble netthandlet for er 27 prosent større enn beløpet ett år tidligere, og tilsvarte 53 prosent av hele omsetningen med kortene.

Figur 1. Bruk av norske internasjonale betalingskort i Norge og utlandet. Transaksjoner

Figur 2. Bruk av norske internasjonale betalingskort i Norge og utlandet. Beløp. Milliarder kroner

Artikkelen baserer seg på statistikk om bruk av internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge og brukt i Norge og utlandet.

Internasjonale betalingskort: Kort som er utstedt med bakgrunn i en direkte lisens fra internasjonalt kortselskap (Visa/Eurocard/MasterCard/American Express mv.) og kan brukes verden over i internasjonale kortnettverk. Det er bare disse kortene som brukes over landegrensene.

Mange av de norske internasjonale betalingskortene er kombinerte slik at de også er BankAxept-kort. Eks. BankAxept/Visa-kort. Kortene har da to spor. Det er sporet for det internasjonale betalingskortet, og ikke BankAxept-sporet, som brukes i netthandel mens begge sporene brukes utenom internett, det vil si blant annet i fysiske butikker der BankAxept står for brorparten av transaksjonene .

Merk at denne statistikken ikke omfatter bruk av BankAxept.

Mer handel på norske enn utenlandske nettsteder

Tall for 3. kvartal 2021 viser at nordmenn handlet mer på norske enn på utenlandske nettsteder. 59 prosent av omsetningen med norske internasjonale betalingskort på nettet gjaldt betalinger på norske nettsteder. Netthandelen fordelte seg dermed med 35,3 milliarder kroner på norske nettsteder og 24,5 milliarder kroner på utenlandske nettsteder. Beløpene var henholdsvis 26 prosent og 28 prosent større enn i 3. kvartal 2020.

Figur 3 viser nordmenns bruk av internasjonale betalingskort på norske og utenlandske nettsteder gjennom 2020 og til og med 3. kvartal 2021. Tallene er delt inn etter om det gjelder kjøp av varer, tjenester eller Betalinger av beløp uten direkte motytelser av varer eller tjenester. Eks. Betalinger av skatter og avgifter eller pengeoverføringer. av beløp. Figur 4 viser denne kortbruken etter grupper av varer og tjenester som ble kjøpt i 3. kvartal 2020 og 3. kvartal 2021. I lenken nedenfor finner du også en tabell med hele tidsserien som SSB har tilgjengelig for netthandel med kortene av varer og tjenester fra og med året 2020 og til og med 3. kvartal 2021.

Figur 3. Bruk av norske internasjonale betalingskort over internett etter hovedgrupper av kortbruk

Figur 4. Handel av varer og tjenester med norske internasjonale betalingskort i norske og utenlandske nettbutikker

Kjøp av tjenester dominerer igjen netthandelen

Før pandemien ble norske kort brukt mer på nettet til tjenester enn varer, men fra 2. kvartal 2020 til og med 2. kvartal 2021 ble det brukt mest på varer. Netthandelen av tjenester skjøt fart igjen som følge av gjenåpningen gjennom 2. og særlig 3[FA1] . kvartal 2021. I 3. kvartal 2021 ble det kjøpt tjenester med norske internasjonale betalingskort på nettet for i alt 26,7 milliarder kroner, mens det ett år tidligere ble kjøp tjenester for 19,2 milliarder kroner. Etterspørselen har økt for alle tjenester, men steg særlig for transport- og lagringstjenester og overnattings- og serveringstjenester. I 3. kvartal 2021 utgjorde transport og lagringstjenestene 8,2 milliarder kroner. Dette er et 53 prosent høyere beløp enn beløpet som ble brukt på disse tjenestene i 3. kvartal 2020. Kjøpene av overnattings- og serveringstjenester doblet seg i samme periode. I 3 kvartal 2021 ble det kjøpt slike tjenester med norske kort på nettet for 4,7 milliarder kroner, mot 2,3 milliarder kroner ett år før.

Veksten i netthandelen av varer har avtatt

Handelen av varer med norske kort på nettet økte betydelig i periodene med nedstenginger av samfunnet, men var mindre i 3. kvartal 2021, 22,8 milliarder, enn kvartalet før, 26,0 milliarder kroner. Dette skyldes mest sannsynlig at flere igjen kjøper varer i butikker som de betaler for i betalingsterminaler. Til sammenlikning var varehandelen hele 34 prosent større 2. kvartal 2021 enn ett år bakover i tid, noe som viser at veksten har avtatt.

I 3. kvartal 2021 ble det kjøp mest varer i form av digitalt utstyr (4,5 milliarder kroner), dagligvarer (4,1 milliarder kroner) og fysisk elektronisk utstyr (2,6 milliarder kroner). Sammenliknet med 3. kvartal 2020 økte etterspørselen mest etter fysisk elektronisk utstyr, det vil si med 46 prosent.

Ikke all kortbruk går til kjøp av varer og tjenester. Det blir også overført betydelige beløp over internett. I 3 kvartal 2021 ble det overført 10,3 milliarder kroner med norske internasjonale kort over internett. Dette er et 25 prosent større beløp enn det som ble overført i 3. kvartal 2020. Vel 80 prosent av beløpet ble overført på utenlandske nettsteder.

Det meste av overføringene gjelder betalinger gjennom andre betalingsformidlere enn kortutstederne, der kortinnehaveren gjerne har registrert kortet sitt til betalinger i apper som Klarna, Revolut mv. [Figur 3]

Betalinger over internett: Transaksjoner merket med «card not present».

I 1. kvartal og 2. kvartal 2020 betalte norske og utenlandske nettsteder tilbake henholdsvis 1 milliard kroner og 1,8 milliarder kroner over kontoene til norske internasjonale betalingskort på grunn av kanselleringer av kjøp av reiser, konsertbilletter mm. Tilbakebetalingene var med i tallene som ble publisert for netthandel i 1. kvartal. Artikkelen om netthandel i 2. kvartal viste kortinnehavernes betalinger og overføringer, etter at refusjoner ble trukket ut mens tallene i senere publiserte artikler baserer seg på ny rapportering av bare betalinger og overføringer, men ikke refusjoner, fra og med 1. kvartal 2020. Omfanget av tilbakeføringer fra og med 3. kvartal 2020 er derfor ukjent. Tall for bruk av kort fordelt på varer og tjenester i 1 kvartal 2020 – 4. kvartal 2020 avviker noe fra tidligere publiserte tall for de samme periodene på grunn av reviderte tall som har blitt rapportert i etterkant.

Du finner mer om datagrunnlag, inndeling av betalinger etter formål og skille mellom Norge og utlandet i avsnitt 2.1 og 3.1 rapporten «På nett med betalingskort over landegrensene».