Ved høstens valg hadde 3 892 500 personer stemmerett viser de endelige oppdaterte tallene fra statistikken personer med stemmerett. Et av kravene for å få stemme ved stortingsvalg i Norge er norsk statsborgerskap. Utenlandske statsborgere har ikke stemmerett ved stortingsvalget 2021 selv om de er bosatt i Norge. Antallet innvandrere som ble norske statsborgere og dermed fikk stemmerett i stortingsvalg doblet seg fra rundt 30 000 til 60 000 fra 2017 til 2021. Fra 1. januar 2020 ble det tillatt med dobbelt statsborgerskap i Norge, og dette har bidratt til økningen.
I april hvert valgår publiserer SSB en enkel beregning av antallet som kommer til å ha stemmerett ved valget i september. Først etter at manntallet er klart etter valgdagen vet vi med sikkerhet hvor mange som hadde stemmerett.
Folketallet i Norge øker og dermed øker også antallet med stemmerett. Økningen i folketallet skyldes delvis at folk lever lenger og at det er Nettoinnvandringen er antallet personer som har flyttet til Norge minus antallet personer som har flyttet fra Norge. til Norge. Den historiske utviklingen fra de første stortingsvalgene på begynnelsen av 1800-tallet viser at det var få som hadde stemmerett frem til stemmerettsreformene på slutten av 1800-tallet. Allmenn stemmerett for kvinner og menn ble innført i 1913. Da var aldergrensen for å stemme 25 år. Etter det har det vært en rekke reformer for å senke stemmerettsalderen. Siste endring kom i 1978. Fra og med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1979 har aldergrensen for å stemme i Norge vært 18 år.
9 av 10 bosatte i Norge over 18 år hadde stemmerett i de siste stortingsvalgene
Størrelsen på folketallet bestemmes av antall fødte, antall døde og nettoinnvandringen. Antallet med stemmerett i stortingsvalg bestemmes av antallet norske borgere som er i stemmerettsalder. Rundt 1815 hadde Norge et folketall på rundt 900 000, mens kun rundt 60 000 kunne stemme. Fra 1815 til rundt 1885 ser vi at folketallet stiger, mens antallet som har stemmerett er relativt konstant.
I figur 2 har vi beregnet hvor stor andel som hadde stemmerett av hele folketallet og av andelen bosatte over 18 år. Altså om dagens stemmerettsregler hadde vært gjeldende helt fra 1815. Andelen blant de over 18 år med stemmerett ligger rundt 10 prosent helt frem til slutten av 1800-tallet. Den øker som en følge av stemmerettsreformene fra slutten av 1880-tallet. Hundre år senere i 1981 og 1985 er den nær 100 prosent. Etter det synker andelen på grunn av nettoinnvandringen de senere år. I 2017 og 2021 hadde nær 90 prosent av alle bosatte over 18 år i Norge stemmerett. Gitt dagens stemmerettsregler i stortingsvalgene vil størrelsen på nettoinnvandringen og antallet innvandrere som blir norske statsborgere bestemme om andelen vil gå opp eller ned i de kommende valgene.
Utdanningsforskjellene mellom kvinner og menn viser seg blant de stemmeberettigede
Samlet sett er det litt flere kvinner enn menn som har stemmerett, forskjellen er på drøye 32 000 personer. Blant dem under 67 år er det imidlertid flere menn. Mens blant dem over 67 år er det 60 000 flere kvinner.
Statistikken over befolkningens høyeste utdanning viser at stadig flere tar høyere utdanning. Dette gjenspeiles også blant dem med stemmerett. Men vi ser også tydelige kjønnsforskjeller. Blant mennene er Utdanningsnivå: Kort=Grunnskole eller, ikke fullført, Middels=Videregående skole, Lang=Universitet eller høyskole. utdanning (videregående) det vanligste nivået blant alle menn over 25 år. Dette kommer tydeligst til utrykk for dem over 45 år. Blant kvinnene derimot er det flest som har høyere utdanning bland dem mellom 25 og 67 år.
