Stortingsvalget som holdes i høst er det 20. i rekken etter andre verdenskrig da ordningen med valg hvert fjerde år ble innført. I denne artikkelen finner du historie, tall og grafer om blant annet partier, hvor mange som stemmer og hva velgerne har vært opptatt av når de stemmer.
Andelen eldre velgere blir stadig større
Kombinasjonen av at folk lever lenger og lave fødselstall gjør at befolkningen blir eldre. Aldringen i befolkningen gir også utslag i aldersfordelingen for de som har stemmerett ved stortingsvalget.
Økningen i andelen med stemmerett skjer hovedsakelig blant de eldste i befolkningen ved høstens valg, ifølge foreløpige tall. Det er bare i Oslo at andelen over 60 år er under 30 prosent (24,5 prosent).
Ser man på velgere over 67 år, utgjør de nå drøyt hver femte person med stemmerett (22,3 prosent).
Lav valgdeltakelse blant unge voksne
Hvor mange er det som bruker stemmeretten sin? Ved forrige stortingsvalg var det 78,2 prosent.
Valgdeltakelsen i stortingsvalgene lå på over 80 prosent fra 1930-tallet og helt frem til valget i 1989. Fra 1990-tallet har den ligget mellom 75 og 78 prosent.
Valgdeltagelsen blant unge er imidlertid under gjennomsnittet. Hos 18–19-åringene, som kunne stemme for første gang i 2017, brukte 72,7 prosent stemmeretten. Ser vi på deltagelsen blant dem mellom 20 og 24 år, er den enda lavere. Her benyttet bare 64,3 prosent stemmeretten.
Det er imidlertid slik at mange av disse begynner å stemme når de blir eldre. Når vi observerer flere valg og følger årsklassene, ser vi dette mønsteret. De unge som blir gamle nok til å stemme, stemmer i mindre grad enn de middelaldrene, men etter hvert stiger valgdeltakelsen når de unge også blir middeladrende.
Utforsk valgdeltakelsen i din kommune i denne interaktive visualiseringen
Enda en kvinnerekord på Stortinget?
Det ble satt kvinnerekord på Stortinget etter valget i 2017 da 69 av de i alt 169 plassene gikk til kvinner. Den rekorden kan ryke i årets valg – det er 49 prosent kvinner på valglistene til de partiene som har sittet på Stortinget de siste fire årene.
Fem partier har et flertall av kvinner på listene, men den største gruppen, hvis man ser alle listekandidatene samlet, er likevel menn mellom 45 og 66 år. Denne aldersgruppen er også den største hvis man ser på både og kvinner og menn, og slik har det vært ved de siste valgene.
Hva så med de unge? Hvis vi holder oss til stortingspartiene, er andelen under 25 år på listene 10 prosent.
Ap er blitt mindre, mellomstore partier større
Ap har vært Norges største parti i alle valg siden 1945, men oppslutningen er blitt betydelig mindre med årene. Ser man på de siste valgene, er det tydelig at det er blitt flere mellomstore partier.
I tiden etter andre verdenskrig i 1945 og frem til EF-striden i 1972 var Arbeiderpartiet det klart største partiet med en oppslutning over 40 prosent i de fleste valg. Aps beste valg var i 1957 med en oppslutning på 48 prosent. Ap mistet velgere etter EF-avstemningen i 1972, og siden har partiet kun to ganger hatt en oppslutning over 40 prosent, i 1977 og 1985. Ved stortingsvalget i 2001 var den nede i 24 prosent, før den steg til 27,4 i 2017.
NATO-motstanderne i Ap brøt i 1961 ut og dannet Sosialistisk Folkeparti, forløperen til dagens SV. Partiet nådde et foreløpig toppunkt i 2001 med 12,5 prosent, men har ved de siste valgene fått rundt 6 prosent oppslutning.
I 2007 ble RV omdannet til partiet Rødt. Oppslutningen har økt smått, men jevnt siden den gang: I 2013 ble det 1,1 prosent, i 2017 2,4 prosent og i det siste fylkestingsvalget 3,9 prosent.
Venstre, Senterpartiet og Kristelig folkeparti har i perioden etter 1945 gjerne ligget på en oppslutning under 10 prosent, med noen unntak.
Les mer om valgresultater her!
Høyre hadde i perioden fra 1945 til midten av 1970-tallet en oppslutning rundt 20 prosent i de fleste valgene. Fra slutten av 1970-tallet, begynnelsen på den såkalte Høyre-bølgen, steg oppslutningen, og både i 1981 og 1985 fikk de over 30 prosent av stemmene. I 1989 var partiet imidlertid tilbake på 22,2 prosent, og i valgene etterpå har de ligget rundt 15–25 prosent.
I 1973 ble Fremskrittspartiets forløper – Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep – stiftet. Dermed fikk Høyre en konkurrent på høyresiden. Mot slutten av 1980-tallet ble Frp større, og i 1989 fikk de 13 prosent. I 2009 fikk Frp 22,9 prosent, men siden har oppslutningen sunket.
Miljøpartiet De Grønne ble stiftet i 1988. I de første valgene hadde de beskjeden oppslutning, men i 2013 fikk de 2,8 prosent av stemmene og kom inn på Stortinget. Fremgangen har fortsatt og ved det siste fylkestingsvalget fikk de 7,6 prosent av stemmene.
Utforsk partioppslutningen for stortingspartiene fra 1945 i denne interaktive visualiseringen. Her kan du også finne partioppslutning per valgdistrikt.
Partier med miljøprofil populære hos unge
I de siste valgene har vi sett at partiene med miljøprofil som MDG, SV og Venstre gjør det godt blant de yngre.
Generelt fikk mindre partier større støtte i de yngre aldersgruppene enn de eldre. SV var for eksempel jevnstore med Frp hvis vi ser på dem mellom 18 og 24 år. Ser vi bare på 18–19-åringene, er både Venstre og MDG doblet i størrelse og vel så det.
I kommunestyrevalget 2019 fikk MDG 14 prosent oppslutning blant dem under 30 år og 10 prosent blant velgerne som er i 30-årene. Blant velgerne over 60 år er det derimot kun 3 prosent som sier de stemte MDG.
Frp og Høyre har motsatt tendens og gjør det relativt dårligere blant de yngre velgerne. Senterpartiet, som var det partiet som gikk mest frem i 2019 sammenliknet med tidligere valg, gjør det best blant de eldste velgerne, men ligger på rundt 13 prosent også hos dem under 50 år.
Arbeiderpartiet gjorde det aller best hos 67–79-åringene, der oppslutningen ligger på 30 prosent. Også for Høyre var dette den «beste» aldersgruppen med 30 prosent av stemmene. Frp var også klart sterkest blant middelaldrende og eldre og gjorde det aller best i den eldste aldersgruppen (80 år og eldre) der 21 prosent stemte på partiet.
Stemmer menn og kvinner ulikt?
Hvis man ser på utviklingen de siste 50 årene, kan man se at kvinner har beveget seg mot venstre, mens menn har trukket noe mot høyresiden i politikken.
Går vi tilbake til 1969, stemte om lag halvparten av mennene på partier på venstresiden. På midten av 1970-tallet kom den såkalte høyrebølgen, og i tiårene som fulgte, beveget mennene seg mot høyre. I 2017 stemte kun 30 prosent av mennene på partier på venstresiden.
For kvinnenes del er det motsatt – de har beveget seg mot venstre. Forskjellen i oppslutning til partiene på venstresiden mellom kvinner og menn var rundt 5 prosentpoeng fra midten av 1980-tallet. Fra årtusenskiftet har gapet økt til rundt 10 prosentpoeng.
Hvor man jobber kan også spille en rolle for hva man stemmer. Analyser av velgerne har også vist at det er vanligere å stemme på partier på venstresiden hvis man jobber i det offentlige. I privat sektor er det derimot en overvekt av folk som stemmer til høyre.
Stor interesse for innvandringspolitikk
Innvandring var den dominerende saken for velgerne ved siste stortingsvalg i 2017. Mer enn hver fjerde velger hadde denne saken i tankene da de stemte. Det er mer enn en dobling fra stortingsvalget for fire år siden da 12 prosent oppga det samme. Og tilbake i 2001 sa bare 4 prosent at innvandring var viktig da de stemte.
Innvandring var dominerende blant Frps velgere, der 70 prosent oppga at de tenkte på denne saken da de stemte. Men saken var også viktig for velgere fra MDG, Høyre og SV.
De andre viktige sakene for velgerne var miljø, skole og utdanning og skatter og avgifter. Unge velgere gikk til partier med miljøprofil som SV, Rødt, MDG og Venstre.
Mens for temaene utdanning og skatter var det Høyre som hadde særlig mye tillit.
Hva betyr utdanning for hva vi stemmer?
- I valgene etter 1997 ser vi at profilen for Arbeiderpartiet har endret seg en del sammenliknet med de tidligere valgene. Fortsatt gjør de det best blant de med grunnskole, men forskjellene er langt mindre enn før. I 2017 var forskjellen i oppslutning mellom de med grunnskole og lang universitetsutdanning kun 4 prosentpoeng.
- Høyre har også endret profilen sammenliknet med tidligere – de er i mindre grad et akademikerparti. I 2013 og 2017 er forskjellene i oppslutningen om Høyre liten mellom utdanningsgruppene.
- SV og Venstre har samme profil som tidligere, de gjør det best blant dem med lang utdanning.
- Den samme tendensen ser vi for MDG.
- Frp gjør det best blant dem med lav utdanning, denne tendensen har vært tydelig i de siste valgene.
Mange unge velger å si sin mening i demonstrasjoner
8 prosent er medlem av et politisk parti, men kun 2 prosent sier de er aktive i partiet sitt, ifølge den siste levekårsundersøkelsen til SSB.
Selv om få er aktive i politikken er det mange andre måter i si sin mening i samfunnsdebatten. I hele befolkningen har for eksempel 8 prosent deltatt i demonstrasjoner det siste 12 månedene. Hvis vi bare ser på gruppen for 16-24-år er det enda mer populært. For disse har deltakelse i demonstrasjoner overtatt plassen som den mest populære formen for å påvirke politiske prosesser. 17 prosent oppgir i 2020 å ha deltatt i demonstrasjoner i 2020, mot 11 prosent i 2011.
En årsak til denne økningen kan være at sentrale politiske saker den siste tiden har blitt løftet frem i offentligheten nettopp gjennom demonstrasjoner. Det gjelder blant annet klimasaken og Black Lives Matter-bevegelsen.
For den eldre delen av befolkningen har det de siste årene blitt mer vanlig å vise sitt engasjement gjennom nettet. 9 prosent av de som er 67 år eller eldre skrev innlegg eller diskuterte samfunnsspørsmål på internett i fjor, mot 1 prosent for ni år siden.
