Det er vanlig at det mottas mer bidrag i valgår enn i mellomvalgår. Men 2021 var første gang at det ble notert over 100 millioner i mottatte bidrag. I alle valgårene 2015, 2017 og 2019 var de totale bidragene mellom 90 og 100 millioner. Men for 2021 ble det en solid økning fra tidligere valgår.

De største bidragene ble gitt av organisasjoner i arbeidslivet, og da spesielt fagforeninger. Totalt er det rapportert over 51 millioner kroner i bidrag fra disse organisasjonene. Privatpersoner har gitt samlede bidrag på nesten 40 millioner mens kommersielle foretak har bidratt med drøyt 30 millioner til partikassene.

De politiske partienes totale innrapporterte inntekter i 2021 var på 825 millioner. Dette tilsvarer en økning på 125 millioner fra året før. Sammenliknet med forrige valgår gikk de totale inntektene opp med 40 millioner. Til tross for inntektsøkningen gikk partiene i 2021 med et samlet underskudd på 58,6 millioner, sammenlignet med et overskudd på 145 millioner året før. Slike svingninger mellom valgår og mellomvalgår har vært normalt ettersom partiene i mellomvalgår setter av penger til den kommende valgkampen. Dette gjelder derfor nesten alle partier. Partiene har rapportert over 880 millioner i samlede kostnader for 2021.

Av den offentlige støtten utgjorde 450 millioner statlig grunn- og stemmestøtte. Kommunene og fylkene bidro med 66 millioner i støtte mens andre offentlige støtteordninger bidro med totalt 11 millioner.

Statistikken er basert på regnskapsopplysninger fra i alt 742 av totalt 2930 partiorganisasjoner. Selv om vi ikke har detaljerte opplysninger om de resterende 2200 partiorganisasjonene, har disse levert en erklæring på at de har hatt mindre enn kr12000 i inntekter. Basert på dette må statistikken forventes å omfatte mellom 97 og 99 prosent av de totale inntektene.

Figur 1. Partifinansiering, etter regnskapspost. 2005-2021