SSB har den siste tiden fått mange spørsmål om hva et Discussion Paper er.

Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.

Tidligere forskning har vist at tilbudet av offentlige tjenester økte både når kvinner og når fattigere velgere fikk stemmerett. Denne artikkelen bruker endringer i reglene for stemmerett i norske kommunevalg for å belyse om kvinner stemmer annerledes enn menn fordi de er fattigere enn menn eller fordi de har andre preferanser enn menn.

Både av kjønn og husholdningsinntekt avgjorde når folk fikk stemmerett ved norske kommunevalg. Dette gjør det mulig å skille mellom effekten av kjønn, og dermed kjønnsspesifikke preferanser, og inntekt. Rike kvinner og fattige menn fikk først stemme ved kommunevalget i 1901 og fattige kvinner først ved kommunevalget i 1910. Inntektsgrensen for hvem som fikk stemme ble satt nasjonalt og var på litt over medianinntekten. Som følge av den nasjonale inntektsgrensen varierte andelen velgere som tilhørte de nye velgergruppene mellom kommuner. Variasjonen i andelen nye velgere gjør det mulig å estimere den kausale effekten av nye velgergrupper på tilbudet av helsetjenester ved å sammenligne endringen i helsetjenester i kommuner med høy og lav andel nye velgere i et forskjeller-i-forskjeller-rammeverk.

Artikkelen ser på endringer i tilbudet av helsetjenester av to grunner. For det første var det høy barnedødelighet og begrenset tilbud av offentlig helsetjenester når de nye gruppene fikk stemmerett. For det andre var det private tilbydere av helsetjenester tilgjengelig for de som kunne betale for det. Tilstedeværelsen av private tilbydere gjør det mulig å skille mellom kjønnsspesifikke preferanser for helsetilbud til egen familie og til samfunnet generelt. 

Resultatene viser en økning i antall leger når rike kvinner og fattige menn har stemmerett relativt til når bare rike menn har stemmerett. Siden både rike menn og rike kvinner har tilgang til private helsetjenester stemmer resultatene overens med hypotesen om at kvinner vektlegger tilbudet av helsetjenester til samfunnet generelt mer enn menn.