Velgerundersøkelsene 2017 – større datagrunnlag og raskere rapportering

I denne omgang legger vi frem tall og analyser ev velgervandringer, partiprofiler og hvilke saker velgerne er opptatt av. Dette gjør vi i form av noen korte artikler, mens hovedresultatene vil komme i publikasjoner og bøker frem til 2019. Vi må ta to forbehold: For det første er dette utvalgsundersøkelser med feilmarginer som gjør at vi ikke treffer valgresultatene helt. For det andre er dette foreløpige tall – når all datainnsamlingen er sluttført og ferdig bearbeidet, vil trolig noen resultater justeres noe.

Valgundersøkelser i forbindelse med stortingsvalgene startet opp som en del av Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning i 1957. Statistisk sentralbyrå startet med valgundersøkelser i 1969. Fra 1977 har valgundersøkelsene i forbindelse med stortingsvalg blitt gjennomført i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.

Vesentlig endringer i innsamlingsdesign

I forbindelse med stortingsvalget 2017 har vi endret innsamlingsdesignet vesentlig. Da valgundersøkelsene startet opp benyttet man utelukkende personlig intervju. Over årenes løp har man gradvis begynt å ta i bruk telefonintervju og selvutfyllingsintervju over internett. Fordelen med å benytte mer selvutfylling over internett er at man kan intervjue flere personer og få ut resultater raskere enn tidligere. Det er vesentlig billigere enn om man skulle intervjue like mange ved hjelp av intervjuere. Ulempen er at det gjerne blir et større frafall. Siden vi vet en god del om velgeratferd og kjenner partifordeling og valgdeltakelse i hele befolkningen med stemmerett, kan vi i stor grad kontrollere feilkildene og ta hensyn til det i resultatene vi presenterer.

Det har blitt gjennomført en valgkampundersøkelse hvor vi i juni spurte velgerne hva de stemte i 2013, så etter valget spurte vi hva de stemte i 2017. Denne delen består av 1 509 personer. I tillegg har vi et utvalg på 517 personer fra den tradisjonelle stortingsvalgundersøkelsen som vi også intervjuet i 2013. Vi har altså opplysninger fra 2 026 velgere som er intervjuet på to tidspunkter, først om hva de stemte i 2013 og så om hva de stemte i 2017. Våre analyser av velgervandringer er dermed ikke «forstyrret» av at velgerne tenker på hva de i stemte i 2017 når vi intervjuer dem om hva de stemte i 2013.

Analysene om partivalg etter bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder og utdannelse baserer seg i tillegg på to andre velgerundersøkelser som ble gjennomført rett etter valget i 2017. Resultatene baserer seg på om lag 9 000 svar. En av undersøkelsene inneholder tilleggsutvalg av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Vi har svar fra 6 335 norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn, 1 640 innvandrere og 1 060 norskfødte med innvandrerforeldre. I analysene av partivalg etter bakgrunnskjennetegn er resultatene vektet etter en rekke bakgrunnskjennetegn for å ta hensyn til ulik trekksannsynlighet og sannsynlighet for å svare i undersøkelsene. Resultatene er også kalibrert slik at de stemmer overens med det offisielle valgresultatet.

Forskjellige typer feil

Som en del av kvalitetskontrollen av undersøkelsen sammenliknes resultatene fra undersøkelsen med offisiell valgstatistikk. Vi kan blant annet sammenlikne prosentandelen som oppgir at de har stemt på de ulike partiene i undersøkelsen med det offisielle valgresultatet for partiene. Slike avvik mellom svarene fra undersøkelsen og offisiell statistikk kan skyldes flere typer feil. For det første er det alltid knyttet en viss statistisk usikkerhet til resultatene fra utvalgsundersøkelser. I tillegg til standardfeilen en kan beregne for ulike utvalgsstørrelser kan det være skjevheter i resultatene på grunn av frafall og målefeil som er svært komplisert å beregne. Av disse feilkildene er målefeil det vanskeligste å avdekke, målefeil kan komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. Det kan også skyldes misforståelser av spørsmål. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner komplisert, må en regne med å få en del feilaktige svar. Tilfeldige feil eller feil som ikke er systematiske, trekker like mye i hver retning, og at de derfor har svært liten effekt. Virkningen av målefeil kan likevel være av betydning i noen tilfeller. Det gjelder særlig hvis feilen er systematisk, det vil si at den samme feilen gjøres relativt ofte.

Det er ikke alle som er trukket ut som ønsker eller har anledning til å delta. Dersom personer med bestemte kjennetegn deltar systematisk mindre enn andre, oppstår en systematisk skjevhet. Systematisk skjevheter er uheldige fordi de fører til at de som er intervjuet ikke er representativt for den populasjonen man er ute etter å undersøke. Av den grunn er det viktig å ha oversikt over frafallet, slik at man får kjennskap til hvor skjevt utvalget er i forhold til populasjonen. Det gjør det også mulig å korrigere utvalget for kjente skjevheter. I valgundersøkelsene er vi primært ikke opptatt av å lage anslag for valgdeltakelse eller valgresultatet, det har vi andre og bedre kilder for å studere. Hensikten er å avdekke bakenforliggende årsaker til politiske preferanser og endringer i disse. Vi er allikevel opptatt av at målefeil og frafallsfeil ikke skal føre til store avvik mellom valgresultatet og resultatet i undersøkelsen. Spesielt er vi opptatt av at det nye innsamlingsdesignet som gir større utvalg, men samtidig et større frafall, ikke gir oss resultater av vesentlig dårligere kvalitet. I figur 1 ser vi at vi har fått med «for få» velgere som oppgir å ha stemt Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, mens det er «for mange» som har stemt Høyre og Sosialistisk Venstreparti.

Disse forskjellene er imidlertid ikke større enn det vi har observert tidligere hvor svarandelen var langt høyere.

Vi har observert fra analyser av frafallet i valgundersøkelsene at det er en sammenheng mellom å delta i valget og å delta i undersøkelsen. Samtidig er det kjent fra før at det er flere som oppgir feilaktig at de har stemt i valget enn som faktisk har gjort det. De to feilkildene målefeil og frafallsfeil har dermed en klar sammenheng med størrelsen på frafallet: Jo høyere frafall, jo større avvik mellom andelen som har stemt i befolkningen, og andelen som lar seg intervju og oppgir om de har stemt i valget. I 1981 var svarandelen 72 prosent, allikevel var andelen som oppga at det hadde stemt i valget, 7 prosent høyere enn i befolkningen. Mesteparten av denne feilen skyldes frafallet, selv om frafallet var lite. Frem til 1993 var svarandelen i valgundersøkelsene over 70 prosent, avviket mellom valgdeltakelsen i befolkningen og oppgitt i undersøkelsene var mellom 7 og 10 prosentpoeng. Fra 1997 til 2017 har svarandelen sunket fra 70 prosent til 35 prosent, avviket har økt fra 10 prosentpoeng til 18 prosent i den siste undersøkelsen.

Vi bruker ikke valgundersøkelsene til å analysere valgdeltakelse etter bakgrunnskjennetegn. Vi har andre datakilder som er bedre egnet til det.

Les også Venstres velgere minst lojale