Tre firedeler av parti-inntektene kom fra det offentlige

Publisert:

De politiske partiene fikk i 2018 nær 512 millioner i offentlig støtte. Offentlig støtte utgjorde 76 prosent av de samlede rapporterte inntektene.

Av den offentlige støtten utgjorde 428 millioner statlig grunn- og stemmestøtte. Rammene for den totale statlige støtten bestemmes årlig av Stortinget, og fordelingen mellom partiene er i hovedsak avhengig av antall stemmer ved foregående valg, det vil si det siste kommune- og fylkestingsvalg for kommune- og fylkespartileddene, og sist stortingsvalg for sentralorganisasjonene.

I alt kom inntektene til partiorganisasjonene som rapporterte fullt regnskap, opp i 671 millioner kroner i 2018, en nedgang på nesten 70 millioner fra året før.

Bidragene halvert

De totale inntektene til de politiske partiene svinger en god del mellom valgår og mellomvalgår. Endringene i inntektene mellom årene skyldes hovedsakelig forskjellene i hvor mye partiene mottar i bidrag fra privatpersoner, foretak, organisasjoner i arbeidslivet og andre organisasjoner.

Totalt ble det for regnskapsåret 2018 rapportert inn nesten 44 millioner i bidrag fra ulike givere. Det er 55 millioner mindre enn hva partiene samlet innrapporterte i valgåret 2017, men også 7 millioner mindre enn i sist mellomvalgår (2016). Alle stortingspartiene med unntak av Rødt har hatt en nedgang i bidrag sammenlignet med 2017.

Det var Arbeiderpartiet som samlet har rapporterte inn størst bidrag. Arbeiderpartiet sine partiledd har mottatt i overkant av 15 millioner i bidrag. Høyre har mottatt i overkant av 12 millioner mens Sosialistisk Venstreparti samlet har fått 5,1 millioner. Også Rødt (3,8 millioner), Miljøpartiet de Grønne (2,2 millioner) og Senterpartiet (snaut 2 millioner) har rapportert samlet bidrag over 1 million kroner.

Nesten alle partier fikk hovedsak sine bidrag i 2018 fra privatpersoner. Unntaket er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som fikk størstedelen av sine bidrag fra organisasjoner i arbeidslivet, og Fremskrittspartiet hvor mesteparten av bidragene ble gitt av kommersielle foretak.

Overskudd i 2018

For de partiledd som har levert fullt regnskap utgjorde de samlede kostnadene totalt 588 millioner kroner. Partiene hadde i 2018 et samlet overskudd på 83 millioner mot et samlet underskudd på 65 millioner året før. Men også dette må sees i sammenheng med at det i 2018 var et mellomvalgår og dermed uten de store valgkampkostnadene.

I alle år SSB har samlet inn data om både kostnader og inntekter (fra og med 2014), har partiene gått underskudd i valgår og overskudd i år uten valg.

Alle Stortingspartier, med unntak av Kristelig Folkeparti, hadde et overskudd i 2018. Størst overskudd, med over 10 millioner hver, hadde Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyre

Figur 1. Politiske partiers rapportering for 2018. Svarandeler per 15. august 2019

Parti Levert regnskap Levert erklæring
Folkeaksjonen nei til mer bompenger 0.0 0.0
Verdipartiet 0.0 0.0
Kystpartiet 2.2 34.8
Demokratene 9.5 38.1
Alliansen 50.0 0.0
Piratpartiet 6.3 50.0
Partiet De Kristne 10.1 73.0
Norges kommunistiske parti 31.3 56.3
Liberalistene 9.1 81.8
Venstre 9.7 81.5
Rødt 20.0 72.7
Pensjonistpartiet 14.5 80.0
Helsepartiet 7.7 88.5
Høyre 44.1 53.3
Sosialistisk venstreparti 14.4 83.4
Senterpartiet 8.3 89.7
Arbeiderpartiet 35.6 62.4
Kristelig folkeparti 21.9 76.4
Miljøpartiet de Grønne 19.0 79.6
Fremskrittspartiet 21.4 78.6

Endringer fra år til år

Utviklingen i kostnader og resultat fra det ene året til det neste må tolkes med en viss forsiktighet. 2014 var det første året som partiene rapportere fullt regnskap. Etter partiloven skal regnskapet settes opp på en annen måte enn etter regnskapsloven. Bruttoprinsippet i partiloven medfører at transaksjoner som etter regnskapsloven kan føres bare i balansen og ikke får virkning på kostnader eller inntekter, etter partiloven må føres over resultatregnskapet. Endringene mellom årene kan derfor til en viss grad henge sammen med rent regnskapstekniske forhold.

705 partiledd utgjør statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på regnskapsopplysningene fra 705 partiorganisasjoner, dvs. ca 1/5 av i alt 3345 partiledd som var pålagt oppgaveplikt. Dette dekker allikevel anslagsvis 95 prosent av totale inntekter til samtlige partiorganisasjoner.

Totalt, inkludert erklæringer om inntekter under kr 12000, har det kommet inn svar fra 3 183 partiledd, som gir en svarprosent på 95,2. Figur 1 viser svarprosenten til de politiske partiene per 1. september 2019. I tillegg viser den fordeling på antall som er fullt innberetningspliktige og de som har sendt inn erklæring om at ikke-offentlige inntekter var mindre enn 12 000 kroner.

Faktaside

Kontakt