Fra andre halvår i 2021 og hittil 2022 har Norges driftsbalanse overfor utlandet vist et overskudd som er høyere enn hva som har vært tilfelle tidligere, også i perioder med høy oljepris. Sammenlignet med tredje kvartal i fjor var driftsbalanseoverskuddet 420 milliarder kroner høyere.
Norske kroner svekket seg med to prosent gjennom tredje kvartal målt ved den importveide valutakursindeksen. Det bidro til å trekke opp verdien av importen målt i norske kroner. Importverdiene ble også trukket opp av en kraftig prisvekst hos våre største handelspartnere i tredje kvartal.
Rekordstort overskudd på handelsbalansen
Samlet eksporterte Norge varer og tjenester for 949 milliarder kroner i tredje kvartal 2022. Dette er en økning på 254 milliarder sammenlignet med forrige kvartal og 496 milliarder kroner høyere enn samme periode året før. På årsbasis representerer dette mer enn en fordobling av norsk eksport.
Vare- og tjenestebalansen (handelsbalansen) viste et overskudd på 532 milliarder kroner for tredje kvartal 2022, tilsvarende 60 prosent av BNP Fastlands-Norge. Overskuddet økte med 227 milliarder kroner fra andre kvartal. Overskuddet på handelsbalansen i tredje kvartal var 393 milliarder kroner høyere enn samme periode i fjor, noe som innebærer en økning på 283 prosent. Den viktigste årsaken til veksten er at petroleumseksporten oppnådde høyere priser. Sammenlignet med samme kvartal i fjor økte verdien av petroleumseksporten med 423 milliarder kroner, eller 184 prosent
Andre varer, enn petroleumseksport og eksport av skip, trakk i retning av økt eksport. Økningen fra samme periode i fjor var på 42 milliarder kroner, noe som tilsvarer en vekst på 35 prosent. Varer som oppnådde høyere vekst i eksportverdiene innenfor denne gruppen var blant annet raffinerte oljeprodukter og elektrisk kraft.
Tjenesteeksporten hadde betydelig vekst. Sammenlignet med tredje kvartal i 2021 økte tjenesteeksporten med 42 prosent. Eksporten av bruttofrakter økte med 16 milliarder kroner, noe som reflekterer økt aktivitet i skipsfarten. Utviklingen i tjenesteeksporten er videre trukket opp av økt reisevirksomhet for turister i Norge. Eksport av luftfart, samferdsel, tjenester tilknyttet transport og reisetrafikk viser alle betydelig vekst sammenlignet med tredje kvartal 2021.
Norge importerte varer og tjenester for 416 milliarder kroner i tredje kvartal av 2022. Økningen representerer en årsvekst på 33 prosent. Dette er 27 milliarder kroner mer enn kvartalet før og 103 milliarder kroner mer enn samme kvartal i fjor. Norsk import bestod i tredje kvartal av 65 prosent varer og 35 prosent tjenester.
Reisetrafikk har bidratt betydelig til importveksten. På importsiden omfatter reisetrafikken utgifter som nordmenn pådrar seg når de er på reise i utlandet, både private reiser og arbeidsreiser. Eksporten av reisetrafikk omfatter utlendingers utgifter på reise i Norge. Importen av reisetrafikken økte med 34 milliarder kroner, eller 260 prosent i forhold til samme periode i fjor. Importen av luftfart økte tilsvarende med 88 prosent i samme periode. I tråd med at sjøfartsaktiviteten har tiltatt bidro sjøfartens driftsutgifter i utlandet til økt import.
For ytterligere informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.
Figuren viser noen balanseposter overfor utlandet: (1) Vare- og tjenestebalansen som eksport minus import, (2) Rente- og stønadsbalansen som inntekter minus utgifter mot utlandet, og Driftsbalansen som summen av disse to.
Økt overskudd på rente- og stønadsbalansen
Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd i tredje kvartal på 38 milliarder kroner, 27 milliarder kroner høyere enn tredje kvartal i fjor. Overskuddet på rente- og stønadsbalansen utgjorde 4 prosent av BNP Fastlands-Norge i tredje kvartal 2022.
På inntektssiden er det særlig renteinntektspostene som viser vekst sammenlignet med samme periode i fjor, i takt med at rentenivået øker internasjonalt. Posten renteinntekter er opp med 18 milliarder kroner og renteinntekter på andre investeringer har økt med 15 milliarder.
Utgiftssidens endringer er også drevet av renteutgifter. Renteutgifter og renteutgifter på andre investeringer øker med henholdsvis 16 og 15 milliarder kroner, sammenlignet med tredje kvartal i fjor. Utbyttebetalinger til utlandet har derimot falt over siste tolvmånedersperiode. Aksjeutbytte mv. er ned med 14 milliarder kroner.
Finansregnskapet
De samlede norske investeringer i utlandet utgjorde 22 168 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal, mens innenlandske sektorers gjeld til utlandet utgjorde 10 636 milliarder kroner. Dermed ble Norges nettofordringer overfor utlandet lik 11 531 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal. Utviklingen er illustrert i figur 2. Av figuren fremgår det at nettofordringene økte med 721 milliarder kroner fra andre kvartal. Til sammenligning så falt nettofordringene de to foregående kvartalene i 2022.
Hovedstørrelser i finansregnskapet i tredje kvartal:
- Nettofordringene overfor utlandet økte fra 10 753 milliarder kroner i andre kvartal til 11 531 milliarder i tredje kvartal.
- Netto finanstransaksjonene, som er lik nettofinansinvesteringene, utgjorde 545 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2022.
- Andre endringer, som er hovedsakelig valutakursendringer og andre prisendringer, endte på 233 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2022.
Figuren viser utviklingen i Norges nettofordringer overfor utlandet, netto finanstransaksjoner og netto andre endringer.
Rekordhøye nettofinansinvesteringer
Fra figuren over ser vi at netto finanstransaksjoner endte på 545 milliarder kroner i tredje kvartal. Det betyr at de finansielle investeringene i utlandet var høyere enn økningen i gjelda overfor utlandet. Dette er det høyeste beløpet for nettofinansinvestering noen gang. Årsaken til det høye tallet er at norske aktører doblet sine investeringer i utlandet sammenlignet med de to foregående kvartalene i 2022. Det var offentlig forvaltning, som inkluderer Statens Pensjonsfond Utland, som bidro mest til økningen i finansinvesteringer i utlandet med 647 milliarder kroner.
Svakere kronekurs bidro til økning
Tredje kvartal var preget av uro i globale finansmarkeder og dette påvirket verdien av Norges finansinvesteringer i utlandet. Isolert sett så falt beholdningsverdien med 568 milliarder kroner som følge av markedskurstap i løpet av kvartalet. Særlig aksjer og andeler under funksjonen porteføljeinvesteringer i utlandet fikk et stort fall på over 400 milliarder kroner.
Allikevel førte andre endringer til at verdien av Norges nettofordringer overfor utlandet økte i tredje kvartal. Ettersom Norges fordringer overfor utlandet er fordringer holdt i utenlandsk valuta, bidro svakere kronekurs til å øke verdien av fordringene overfor utlandet, målt i norske kroner. Dermed endte samlet nettoeffekt av andre endringer i tredje kvartal på 233 milliarder kroner.
Handelsbalansen er betydelig revidert fra 2020 og frem til andre kvartal i år. Den viktigste revisjonen innebærer en oppjustering av overskuddet på handelsbalansen med 33 milliarder kroner i 2021 og 123 milliarder kroner for de to første kvartalene av inneværende år. Det alt vesentligste av denne revisjonen skyldes at tallene for eksport av råolje og naturgass er revidert opp. Opprevisjonen skyldes oppdatert prisinformasjon. Det viser seg altså at petroleumseksportørene har oppnådd bedre priser enn tidligere anslått. Internasjonale retningslinjer for rapportering av vareproduksjon på tvers av landegrensene her blitt endret. Disse endringene har ført til revisjoner i tall for eksport og import. Disse endringene er nærmere beskrevet i publikasjonen: Kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal 2022. Rente- og stønadsbalansen er også revidert for 2021 og årets to første kvartaler. Utbytte både til og fra utlandet er revidert kraftig opp i forhold til de tidligere foreløpige tallene ettersom man nå har fått inn mer informasjon. For 2021 er utbytter til utlandet blitt justert opp med over 80 milliarder kroner mens utbyttene fra utlandet er justert opp med rundt 51 milliarder. Endringene skyldes videre økte anslag på reinvestert fortjeneste, både som utgift til utlandet og inntekt fra utlandet. Netto bidrar allikevel dette til en netto nedjustering av rente og stønadsbalansen med omlag 86 milliarder kroner i 2021. Det samme tallet for de to første månedene av 2022 er en nedjustering på 34 milliarder kroner. Finansregnskapet er revidert tilbake til og med 1. kvartal 2021.
