Driftsbalanseoverskuddet endte på 1 691 milliarder kroner. Driftsbalanseoverskuddet representerer nær en tredobling av overskuddet i forhold til året før. Økte eksportinntekter på råolje og naturgass er den altoverskyggende årsaken til det store overskuddet på driftsbalansen. Rente- og stønadsbalansen styrket seg også.
Handelsbalansen til nye høyder
Vare- og tjenestebalansen, også kjent som handelsbalansen, viste et overskudd på 1 579 milliarder kroner i 2022, opp fra 544 milliarder året før.
– Økningen i overskuddet på handelsbalansen var på 190 prosent og overskuddet var av samme størrelsesorden som samlet norsk import, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten.
Veksten i overskuddet på handelsbalansen er særlig drevet av økte energipriser, noe som kan settes i sammenheng med at Russlands gasseksport til Europa ble strupt gjennom 2022. Prisøkning på naturgass var den viktigste bidragsyteren til høyere eksportinntekter. Overskuddet på handelsbalansen nådde sitt høyeste nivå i tredje kvartal med et kvartalsvis overskudd på 554 milliarder kroner. I fjerde kvartal ble overskuddet 325 milliarder kroner.
Økt prisvekst i Norge og blant Norges handelspartnere bidro både til høyere nominell import og eksport. Samlet prisvekst var høyere for eksport enn for import, noe som ledet til et styrket bytteforhold overfor utlandet og et større overskudd på handelsbalansen.
Norske kroner svekket seg med fire prosent gjennom 2022 målt ved den importveide valutakursindeksen, noe som bidro til å trekke opp verdien av import målt i norske kroner.
Andre varer, det vil si med unntak av petroleumseksport og eksport av skip, trakk også i retning av økt eksport. Viktige bidrag kom fra raffinerte oljeprodukter og kjemikalier, kjemiske og mineralske produkter. Økningen fra samme periode i fjor var på 30 milliarder kroner, noe som tilsvarer en vekst på 21 prosent. Tjenesteeksporten økte tilsvarende med en vekst på 22 prosent, trukket opp av økt aktivitet i skipsfarten og økt reisevirksomhet.
Samlet eksporterte Norge varer og tjenester for 3 100 milliarder kroner i 2022. Dette er en økning på 1 343 milliarder sammenlignet med året før. Dette gir en prosentvis økning på 76 prosent for norsk eksport.
Til sammenligning importerte Norge varer og tjenester for 1 521 milliarder kroner i 2022. Økningen representerer en årsvekst på 25 prosent. Vareimporten hadde en årsvekst på 18 prosent mens tjenesteimporten økte med 45 prosent sammenlignet med samme periode året før. Av dette bidro økt reisetrafikk i form av utgifter som nordmenn pådrar seg når de er på reise i utlandet, både private reiser og arbeidsreiser, med 100 milliarder kroner, eller 282 prosent i forhold til 2021. Import av luftfartstjenester økte tilsvarende med 159 prosent. I tråd med at sjøfartsaktiviteten har tiltatt, og grunnet prisøkninger, bidro sjøfartens driftsutgifter i utlandet til økt import. Årsveksten ble på 27 prosent.
For informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.
Figuren viser noen balanseposter overfor utlandet: (1) Vare- og tjenestebalansen som eksport minus import, (2) Rente- og stønadsbalansen som inntekter minus utgifter mot utlandet, og Driftsbalansen som summen av disse to.
Økt overskudd på rente- og stønadsbalansen
Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd på 112 milliarder kroner i 2022, 83 milliarder kroner høyere enn i 2021. Overskuddet på rente- og stønadsbalansen utgjorde 4 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2022.
På inntektssiden er det særlig renteinntektspostene som viser vekst sammenlignet med samme periode i fjor, i takt med at rentenivået øker internasjonalt. Posten renteinntekter gikk opp med 96 milliarder kroner sammenlignet med 2021.
Utgiftssidens endringer er også drevet av renteutgifter. Renteutgifter økte med 48 milliarder kroner i fjor. Utbyttebetalinger til utlandet har derimot falt sammenlignet med 2021. Norge mottok utbytteinntekter på 319 milliarder kroner fra utlandet, og betalte 130 milliarder kroner i utbytte til utlandet i 2022.
Finansregnskapet
Utviklingen i Norges nettofordringer overfor utlandet er illustrert i figuren nedenfor. Etter en kraftig nedgang i første halvdel av 2022 økte nettofordringene og havnet dermed tilbake på samme nivå som ved utgangen av 2021. Hovedtrekkene i finansregnskapet for 2022 er oppsummert i punktene under.
- Nettofinansinvesteringer summerte seg til 1.433 milliarder kroner i 2022 som er høyeste noen sinne. Toppnivå ble registrert i årets tredje kvartal.
- Nettotap på finansielle eiendeler og gjeld (andre endringer) summerte seg til samme nivå som nettofinanstransaksjonene i 2022.
Nettofordringene overfor utlandet endte dermed på samme nivå som ved utgangen av 2021 og beløp seg til 11 659 milliarder kroner.
Figuren viser utviklingen i Norges nettofordringer overfor utlandet, netto finanstransaksjoner og netto andre endringer.
Figuren viser Norges nettofordringer, nettofinanstransaksjoner, samt andre endringer (netto gevinster og tap). Som den blå linjen i figuren viser, fikk vi et kraftig fall i nettofordringene i begynnelsen av 2022. Det skyldtes både store tap i verdipapirmarkedene og styrking av NOK i første kvartal. Samtidig var det rekordhøye nettofinansinvesteringer i 2022.
Rekordhøye nettofinanstransaksjoner
Året 2022 skiller seg ut ved at nettofinanstransaksjonene var historisk høye i alle kvartalene og med et absolutt toppunkt i årets tredje kvartal. Norske aktørers investeringsaktivitet i utlandet var høy, med Statens Pensjonsfond Utland (SPU) i spissen ble det investert mye i utlandet, spesielt i aksjer og andre verdipapirer.
Kurstap i verdipapirmarkedet
Andre endringer, dvs. gevinst og tap som følge av prisendringer i verdipapirer og kursendringer i valuta, hadde isolert sett stor negativ effekt på Norges nettofordringer overfor utlandet i 2022. Dette gjaldt spesielt i begynnelsen av året, hvor effekten av fallende priser i verdipapirmarkedet og negative valutakursomvurderinger som følge av styrkingen av NOK, trakk i samme retning. Verdipapirmarkedsprisene fortsatte å falle i løpet av året, spesielt i andre kvartal, og tok seg noe opp i igjen i årets siste kvartal. Den totale effekten av markedskurstap for året samlet var likevel stor, men ble noe veiet opp av positive valutakursomvurderinger for året samlet.
Tallene i utenriksregnskapet revideres som en følge av oppdatert kildegrunnlag. Sammenlignet med forrige publisering har revisjoner ført til at eksporten er justert opp og importen er justert ned for de første tre kvartalene. Revisjonene er til dels knyttet til at kilder oppdateres ved utarbeidelsen av årstall. Disse revisjonene har bidratt til et høyere overskudd på handelsbalansen for året som helhet. Finansregnskapet er revidert tilbake til første kvartal 2021.
