Svekkelsen av driftsbalansen overfor utlandet i andre kvartal endrer ikke bildet av at norsk økonomi er inne i en periode med historisk sterke balanseoverskudd. Sammenlignet med andre kvartal i 2021 var driftsbalanseoverskuddet 171 milliarder kroner høyere i andre kvartal 2022.
Høyere priser på norsk energieksport, og særlig gasseksporten til kontinental-Europa, er hovedårsaken til at landet nå realiserer høye overskudd overfor utlandet. Disse prisene forble høye i andre kvartal om enn noe lavere enn toppnivåene som inntraff rundt Russlands invasjon av Ukraina.
Norske kroner svekket seg med åtte prosent gjennom andre kvartal målt ved den importveide valutakursindeksen, noe som bidro til å trekke opp verdien av importen målt i norske kroner. Importverdiene ble også trukket opp av en kraftig prisvekst i andre kvartal.
Fortsatt stort overskudd på handelsbalansen
Vare- og tjenestebalansen (handelsbalansen) viste et overskudd på 241 milliarder kroner for andre kvartal 2022, tilsvarende 27 prosent av BNP Fastlands-Norge. Selv om overskuddet var høyere i første kvartal ligger handelsbalanseoverskuddet på et historisk høyt nivå. Tilbakegangen fra forrige kvartal er moderat sammenlignet med veksten i de foregående kvartalene. Overskuddet på handelsbalansen i andre kvartal var 179 milliarder kroner høyere enn samme periode i fjor, noe som innebærer en økning på 287 prosent. Fortsatt skyhøye priser på petroleumseksporten var den viktigste årsaken til den sterke handelsbalansen. Sammenlignet med samme kvartal forrige år økte verdien av petroleumseksporten med 208 milliarder kroner, eller 137 prosent. Sammenlignet med første kvartal falt petroleumseksporten med 32 milliarder kroner, eller tretten prosent. Prisene på petroleum, i likhet med en rekke andre råvarer, falt noe tilbake i andre kvartal etter toppen som ble observert i første kvartal, på tiden rundt Russlands invasjon av Ukraina. Fallet settes i sammenheng med svekkede vekstutsikter globalt.
Andre varer, enn petroleumseksport og eksport av skip, trakk i retning av økt eksport. Økningen fra samme periode i fjor var på 34 milliarder kroner. Eksporten av elektrisk kraft økte med seks milliarder kroner, eller 204 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Eksporten fra jordbruk, skogbruk og fiske økte med 41 prosent, og eksporten av metaller økte med 18 prosent.
Tjenesteeksporten hadde betydelig vekst. Sammenlignet med andre kvartal i 2021 økte tjenesteeksporten med 42 prosent. Utviklingen i tjenesteeksporten er blant andre trukket opp av økt reisevirksomhet. Eksport av luftfart, samferdsel, tjenester tilknyttet transport og reisetrafikk viser alle betydelig vekst sammenlignet med andre kvartal 2021. Videre opplever sjøfarten en betydelig vekst i eksporten av bruttofrakter. Sammenlignet med samme periode i fjor økte eksporten av bruttofrakter med 16 milliarder kroner.
Importen økte også, sammenlignet med andre kvartal 2021, men mindre enn eksporten. Samlet norsk import endte på 391 milliarder kroner, en økning på 98 milliarder, eller 33 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Import av tjenester bidro mer til veksten enn import av varer. Veksten i tjenesteimporten var på 73 prosent mens vareimporten økte med 21 prosent, begge tall sammenlignet med samme periode i 2021.
Viktige bidrag til vare-importen var bergverksprodukter, som var opp 79 prosent, raffinerte oljeprodukter, opp 188 prosent, og elektrisk kraft som var opp 376 prosent, sammenlignet med et år tidligere.
Nordmenn har gjenopptatt reisevirksomheten etter pandemien, og økt tjenesteimport reflekterer dette. Reisetrafikken har nådd et tilnærmet normalisert nivå. På importsiden omfatter reisetrafikken utgifter som nordmenn pådrar seg når de er på reise i utlandet, både private reiser og arbeidsreiser. Eksporten av reisetrafikk omfatter utlendingers utgifter på reise i Norge. Reisetrafikken økte med 31 milliarder kroner, eller 1706 prosent i forhold til samme periode i fjor. Importen av luftfart økte tilsvarende med 645 prosent. Import av varehandel, hotell og restaurant øker med 62 prosent i forhold til andre kvartal i 2021.
Til tross for at norsk økonomi opplevde fall i eksportverdier og økt import av tjenester forblir overskuddet på handelsbalansen betydelig.
For ytterligere informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.
Figuren viser noen balanseposter overfor utlandet: (1) Vare- og tjenestebalansen som eksport minus import, (2) Rente- og stønadsbalansen som inntekter minus utgifter mot utlandet, og Driftsbalansen som summen av disse to.
Moderat svekkelse av rente- og stønadsbalansen
Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd i andre kvartal på 36 milliarder kroner, åtte milliarder kroner lavere enn andre kvartal i fjor. Overskuddet på rente- og stønadsbalansen utgjorde 4 prosent av BNP Fastlands-Norge i andre kvartal 2022.
På inntektssiden bidro økte utbytteinntekter sterkest. Det er verdt å legge merke til at utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer har nådd sitt høyeste nivå noen gang med en verdi på 76 milliarder kroner. Det er særlig utbytteinntekter til Statens Pensjonsfond Utland (SPU) som er mottager av disse inntektene. Over tid har disse inntektene vokst betydelig og derved bidratt til en styrking av rente- og stønadsbalanse. Et voksende fond vil føre til økende inntekter. Renteinntekter fra utlandet økte, i tråd med et økt rentenivå internasjonalt. På utgiftssiden var det utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer som øker mest, med 17 milliarder kroner. Andre løpende overføringer økte også med ni milliarder kroner.
Finansregnskapet
Til tross for positive nettofinanstransaksjoner på 216 milliarder kroner minket Norges nettofordringer overfor utlandet med 149 milliarder kroner i andre kvartal 2022. Dermed fortsatte nedgangen fra første kvartal, som var det første kvartalet med fall i nettofordringene siden utgangen av 2018. Andre endringer, som består av markedspris- og valutakursendringer, er fortsatt den dominerende faktoren bak utviklingen i Norges nettofordringer overfor utlandet, se figur 2.
Figuren viser utviklingen i Norges nettofordringer overfor utlandet, netto finanstransaksjoner og netto andre endringer.
Fallende markedspriser
Netto andre endringer (markeds- og valutakursendringer) summerte seg til -365 milliarder kroner i andre kvartal 2022. Som i forrige kvartal var det størst utslag på investeringer i verdipapirer. Verdipapirer inngår i Norges porteføljeinvesteringer i utlandet. Fall i netto markedspriser hadde en negativ effekt på verdien av norske porteføljeinvesteringene med 1 294 milliarder kroner.
Samtidig svekket kronen seg mot de største valutaene i løpet av kvartalet. Dermed bidro valutakursgevinster i stor grad til å dempe effekten av fallende markedspriser, og den totale negative effekten av andre endringer på porteføljeinvesteringer ble dermed på 388 milliarder kroner.
Norges nettofordringer overfor utlandet landet på 10 810 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal.
Fortsatt høye finanstransaksjoner
Nettofinanstransaksjonene i andre kvartal var fortsatt høye etter en topp i forrige kvartal. Totalt for første halvår lå de på 577 milliarder kroner. Til sammenligning var finanstransaksjonene for året 2021 på 554 milliarder kroner.
Handelsbalansen for første kvartal 2022 ble revidert ned med 3,5 milliarder kroner. Det er særlig import-tallene som er revidert opp. Rente- og stønadsbalansen ble revidert ned med 2,3 milliarder kroner hovedsakelig grunnet økt utbytte på direkteinvesteringer. Driftsbalansen ble revidert ned 5,9 milliarder kroner. Finansregnskapet er revidert tilbake til og med 1. kvartal 2021.
