360790
/utenriksokonomi/statistikker/ur/kvartal
360790
statistikk
2019-09-04T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
ur, Utenriksregnskap, driftsbalanse, direkteinvesteringer, drifts- og kapitalregnskap, finansregnskap, investeringer i utlandet, utenlandske investeringer, transaksjoner, beholdninger, fordringer, gjeld, porteføljeinvesteringer, finansinvesteringer, omvurderinger, driftsbalansen overfor utlandet, rente- og stønadsbalansen, reinvestert fortjeneste, nettofordringer, import, eksport, landfordelt utenriksregnskap, landfordelt eksport, landfordelt import, varebalanse, tjenestebalanse, formuesinntekter, primærinntekterNasjonalregnskap, Utenriksregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Utenriksøkonomi
true

Utenriksregnskap

Publiseringen av tilbakegående serier som følge av hovedrevisjonen 2019 vil publiseres samtidig med publiseringen av nasjonalregnskapets årlige inntekts- og kapitalregnskap den 4. desember 2019. Da vil også reviderte serier omtales.

Landfordelte tall ble publisert i Statistikkbank-tabell 10173 og 10174 og i vedleggstabell 4 den 2. oktober 2019.

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

30 587

millioner kroner i driftsbalanse overfor utlandet

Utenriksregnskap. Millioner kroner
2. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 2019
Driftsbalansen overfor utlandet59 27184 34940 30173 08230 587
Vare- og tjenestebalansen35 29757 19354 16847 94110 152
Rente- og stønadsbalansen23 97427 156-13 86725 14120 435
Kapitaloverføringer til utlandet, netto17211 055128
Nettofinansinvesteringer, driftsregnskap59 13484 14240 16372 03730 459
 
Direkteinvesteringer59 377-5 15993 253-41 15259 376
Porteføljeinvesteringer56 05067 507145 140-122 35451 071
Andre finansinvesteringer18 6724 728-205 542160 5119 004
Internasjonale reserver-313-7 624-5 09827 3591 171
Nettofinansinvesteringer, finansregnskap133 78659 45227 75324 364120 622
 
Statistisk avvik-74 65224 69012 41047 673-90 163

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori. Millioner kroner

Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori. Millioner kroner
2. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 2019
Fordringer
Direkteinvesteringer33 433-13 46269 448-27 6908 743
Porteføljeinvesteringer92 77795 614141 805-18 46484 368
Andre finansinvesteringer24 44815 530-26 991155 56544 995
Internasjonale reserver-313-7 624-5 09827 3591 171
Sum total150 34590 058179 164136 770139 277
 
Gjeld
Direkteinvesteringer-25 944-8 303-23 80513 462-50 633
Porteføljeinvesteringer36 72728 107-3 335103 89033 297
Andre finansinvesteringer5 77610 802178 551-4 94635 991
Sum total16 55930 606151 411112 40618 655
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET133 78659 45227 75324 364120 622

Tabell 2 
Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter finansielt objekt. Millioner kroner

Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter finansielt objekt. Millioner kroner
2. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 2019
Fordringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital100 43932 889267 087116 67862 800
Obligasjoner og sertifikater30 12441 864-55 959-151 00619 891
Annen egenkapital00178--
Kontanter og bankinnskudd28 88230 789-101 50299 251104 811
Lån-18 678-33 60768 89724 669-50 786
Forsikrings- og pensjonsordninger-1 313-35689716-1 032
Varekreditter1 421-431-3 5542 639-6 431
Annen kapital9 78326 5349 02616 4648 853
Internasjonale reserver-313-7 624-5 09827 3591 171
 
Gjeld
Aksjer, andeler og annen egenkapital4 82026 95625 18931 709-13 459
Obligasjoner og sertifikater34 69236 423-11 940102 57529 705
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd-2 53815 703-1 51463 79033 329
Lån-21 302-22 318155 523-119 4326 847
Forsikrings- og pensjonsordninger-587-1 100-7253 707-477
Varekreditter630-640-17-1 062-309
Annen kapital844-24 418-15 10531 119-36 981
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)-----
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET133 78659 45227 75324 364120 622

Tabell 3 
Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori og finansielt objekt. Millioner kroner

Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori og finansielt objekt. Millioner kroner
2. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 2019
Fordringer
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital37 786-20 86169 323-15 864-1 677
Annen kapital-4 3537 399125-11 82610 420
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital62 65353 750197 764132 54264 477
Aksjer og annen egenkapital57 70851 497194 950120 71065 031
Verdipapirfondsandeler4 9452 2532 81411 832-554
Obligasjoner og sertifikater30 12441 864-55 959-151 00619 891
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital00178--
Kontanter og bankinnskudd28 88230 789-101 50299 251104 811
Lån-18 678-33 60768 89724 669-50 786
Varekreditter1 421-431-3 5542 639-6 431
Annen kapital14 13619 1358 90128 290-1 567
 
Internasjonale reserver
Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)23621118458-70
Reserveposisjon i IMF458631-3 7801 181859
Andre internasjonale reserver-1 007-8 276-1 43625 720382
 
Gjeld
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital2 78535 27216 58430 394-17 051
Reinvestert fortjeneste7 9357 9357 935690690
Annen kapital-28 729-43 575-40 389-16 932-33 582
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital2 035-8 3168 6051 3153 592
Aksjer og annen egenkapital12-9 0379 642-9811 302
Verdipapirfondsandeler2 023721-1 0372 2962 290
Obligasjoner og sertifikater34 69236 423-11 940102 57529 705
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd-2 53815 703-1 51463 79033 329
Lån-21 302-22 318155 523-119 4326 847
Varekreditter630-640-17-1 062-309
Annen kapital29 57319 15725 28448 051-3 399
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)-----
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET133 78659 45227 75324 364120 622

Tabell 4 
Landfordelt utenriksregnskap. Løpende priser. Millioner kroner

Landfordelt utenriksregnskap. Løpende priser. Millioner kroner
VarebalansenTjenestebalansenDriftsbalansen
201720182017201820172018
Landfordelte tall ble publisert i Statistikkbank-tabell 10173 og 10174 og i vedleggstabell 4 den 2. oktober 2019.
Verden192 153273 051-76 753-67 949153 966254 167
EU306 603391 544-80 522-75 443194 286293 392
Andre europeiske land-114 450-118 4933 7697 494-40 320-39 225
Afrika2 92910 0624 8175 28530 81735 753
Nord-Amerika-10 875-19 8316477 04137 36257 942
Sentral- og Sør-Amerika-4 626-10 710-2 742-9902 584-10 070
Asia, Oceania og Polare regioner-69 425-69 235-2 7268 746-34 453-14 501

Tabell 5 
Drifts- og kapitalregnskapet. Kvartalstall. Løpende priser. Millioner kroner.

Drifts- og kapitalregnskapet. Kvartalstall. Løpende priser. Millioner kroner.
Drifts- og kapitalregnskap
2. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 2019
Eksport i alt330 772349 056354 354338 767319 854
¬ Eksport av varer (FOB)237 400248 284264 139250 645220 925
¬¬ Råolje og naturgass, eksport130 254146 729153 446139 096108 953
¬¬ Skip, eksport3 3152 4672762 6724 076
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport148145436140178
¬¬ Andre varer, eksport103 68398 943109 981108 737107 718
¬ Eksport av tjenester93 372100 77290 21588 12298 928
¬¬ Bruttofrakter, eksport27 31026 97227 36325 99129 701
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport4 8674 6634 9154 2144 740
¬¬ Rørtransport, eksport3 0293 1313 1683 2533 178
¬¬ Reisetrafikk, eksport12 60620 2126 5588 56113 695
¬¬ Samferdsel, eksport13 72014 17113 17712 40914 177
¬¬¬ Landtransport, eksport944870987868805
¬¬¬ Supply, eksport6 7997 3546 1455 4986 827
¬¬¬ Luftfart, eksport2 4592 4642 5122 3312 312
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport3 0503 0352 9993 1593 653
¬¬¬ Post og budtjenster, eksport468448534553580
¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport20 05619 01321 60420 75120 108
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport8 2447 7638 4969 2297 934
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport5 1684 5025 6794 8845 278
¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport7356639441 1501 077
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport5 9096 0856 4855 4885 819
¬¬ Tjenester ellers, eksport11 78412 61013 42912 94213 329
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport2 3602 6652 9552 9112 777
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport1 4481 4521 5921 5671 543
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport1 2381 2161 5341 4481 126
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport384563373456433
¬¬¬ Teletjenester, eksport1 9672 1111 8301 6862 119
¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport3 5033 7974 3154 0144 540
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport884806830860791
MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB92 15599 74689 15586 24797 711
Import i alt295 474291 863300 186290 826309 701
¬ Import av varer (CIF)191 971181 779195 958194 209201 196
¬¬ Skip, import2 3221 6292 0853 2162 690
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import3 5653 5124 1173 4783 341
¬¬ Andre varer, import186 084176 638189 756187 515195 165
MEMO: Import av varer FOB185 464175 701189 386187 547194 385
¬ Import av tjenester103 503110 084104 22896 617108 505
¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import11 35912 45211 65010 83710 912
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import7 4287 1377 4016 2876 999
¬¬ Reisetrafikk, import36 52142 80933 27129 37337 333
¬¬ Samferdsel, import6 9407 0347 0297 1047 156
¬¬¬ Landtransport, import2626262626
¬¬¬ Sjøfart, import286287287286286
¬¬¬ Luftfart, import2 5392 6762 4962 5092 529
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import3 9333 8953 9984 0794 161
¬¬¬ Post og budtjenster, import156150222204154
¬¬ Finans- og forretningstjenester, import20 72420 58223 15522 05922 712
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import4 4324 1084 7384 5924 310
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import3 0003 3693 9753 5813 638
¬¬¬ Forskning og utvikling, import726664942712769
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import12 56612 44113 50013 17413 995
¬¬ Tjenester ellers, import20 53220 07121 72120 95723 393
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import2 7352 5823 3013 9224 723
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import1 0719039591 0751 105
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import627529681475549
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import3 0783 2633 3392 7052 627
¬¬¬ Teletjenester, import1 5631 4311 2551 4931 500
¬¬¬ Informasjonstjenester, import7 7448 0048 7198 2049 724
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import3 7143 3593 4673 0833 165
MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB108 793115 136109 740101 404114 099
Vare- og tjenestebalansen35 29757 19354 16847 94110 152
¬ Varebalansen45 42966 50568 18156 43619 729
¬ Tjenestebalansen-10 132-9 312-14 013-8 495-9 577
Inntekter fra utlandet136 482100 53997 056100 810141 577
¬ Lønnsinntekter1 3021 3021 3151 3601 334
¬ Renteinntekter35 80236 20536 80436 13236 295
¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer4 7074 9595 7893 6503 546
¬¬Renteinntekter på andre investeringer31 09531 24631 01532 48232 749
¬ Aksjeutbytte mv., inntekt92 20958 39852 81550 53494 341
¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer28 76219 18325 1037 83025 388
¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer63 44739 21527 71242 70468 953
¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt-4 506-4 506-4 506-2 253-2 253
¬ Løpende overføringer, inntekt11 6759 14010 62815 03711 860
Utgifter til utlandet112 50873 383110 92375 669121 142
¬ Lønnsutgifter9 0619 6399 8828 41610 524
¬ Renteutgifter27 19122 77827 50829 00630 881
¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer6 7096 7087 6324 2423 792
¬¬Renteutgifter på andre investeringer20 48216 07019 87624 76427 089
¬ Aksjeutbytte mv., utgift43 72810 71035 18413 41653 922
¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer27 2485 79128 07410 00234 512
¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer16 4804 9197 1103 41419 410
¬ Reinvestert fortjeneste, utgift8 7568 3938 4681 1721 172
¬ Løpende offentlige overføringer, utgift9 3807 72615 1789 34910 559
¬ Andre løpende overføringer, utgift14 39214 13714 70314 31014 084
Rente- og stønadsbalansen23 97427 156-13 86725 14120 435
¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto36 07139 8795 38633 76333 218
¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto-12 097-12 723-19 253-8 622-12 783
Driftsbalansen overfor utlandet59 27184 34940 30173 08230 587
Kapitaloverføringer til utlandet, netto17211 055128
Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto136135137-100
Netto finansinvestering59 13484 14240 16372 03730 459

Om statistikken

Utenriksregnskapet består av drifts-, kapital- og finansregnskapene. Driftsregnskapet viser eksport og import, lønn og andre overføringer til og fra Norge. Kapitalregnskapet viser overføringer av kapital og immateriell kapital, som patenter. Finansregnskapet gir kjøp og salg av fordringer og gjeld.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

 

Utenriksregnskapet viser endringer i Norges økonomiske forbindelser med utlandet.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale valutafondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som der er fastlagt, er i overensstemmelse med tilsvarende internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, deriblant FN. EU har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge, i følge EØS-avtalen, forpliktet til å følge.

Grunnleggende begreper:

Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort sagt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger:

-          Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er normalt sammenfallende med foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdningene og offentlig sektor viktige institusjonelle sektorer.

 

-          Verdier vil være enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter/funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.

 

-          Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal posteres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.

 

Transaksjon:

En transaksjon er en overførsel i økonomisk sammenheng fra en part til en annen part, for eksempel når en vare byttes mot penger ved kjøp og salg. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer justert for omvurderinger og andre volumendringer.

Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men det er ikke alltid informasjon om markedspris er tilgjengelig, da benyttes f.eks. bokført verdi eller historisk kost. Markedspris defineres som den sum en kjøper betaler for å få noe fra en selger, når begge er uavhengige parter og når bare kommersielle hensyn er til stede. Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.

 

Beholdning:

Verdien av et objekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Beholdninger skal i prinsippet måles til markedspriser på det tidspunktet balansen settes opp.

Inntekter og utgifter:

Inntekter og utgifter inkluderes i nasjonal- og utenriksregnskapet eksklusiv gevinster og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Slike poster er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finnes sted i løpet av en periode og betraktes som omvurderinger.

Omvurderinger:

Andre endringer i beholdningene enn transaksjoner, dvs. hovedsakelig valutakursendringer, av- og nedskrivinger samt gevinst og tap. Andre volumendringer som sektorskifter, føres også her.

 

Dobbelt bokholderi:

Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økt valutabeholdning, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit – og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring, slik at kravet om to posteringer oppfylles.

 

Oppbygging

 

Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.

 

Tabellen nedenfor illustrerer de ulike komponentene i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:

 

 

1)            Driftsbalansen

Varer- og tjenestebalansen

Rente- og stønadsbalansen

2)            Saldo kapitalkonto

3)            Nettofinansinvestering, drifts- og kapitalregnskapet

4)            Finansregnskapet, fordring/gjeld

Direkteinvesteringer

Porteføljeinvesteringer

Andre finansinvesteringer

Internasjonale reserver

5)            Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet

6)            Statistisk avvik

 

Følgende definisjoner gjelder:

 

Sammenhengen mellom driftsregnskapet, kapital- og finansregnskapet:

1+ 2 =3

4 fordring – 4 gjeld = 5

3 – 5 = 6

 

Konsistent utenriksregnskap fordrer at:

 (3) = (5)

Forklaring av de ulike regnskapene

Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).

 

1)      Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.

 

2)      Kapitalkontoen omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.

 

3)      Finansregnskapet viser transaksjoner i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden.  Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet.

I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonen. Se også «Om statistikken» til Fordringer og gjeld overfor utlandet for nærmere beskrivelse av funksjon og finansobjekter som brukes i begge statistikkene.

Særskilt for direkteinvesteringer - fordring/gjeldsprinsippet og retningsprinsippet:

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan bli presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne spesialstatistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

4)      Totale fordringstransaksjoner fratrukket totale gjeldstransaksjoner gir som resultat netto finansinvesteringer. Sum netto finansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.

  • Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =

Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital

  • Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse

5)      I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendig datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.   

Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) kan korrigeres for omvurderinger og andre volumendringer. En kommer da frem til endring i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.

Landfordelt utenriksregnskap
Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.

Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid vha relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

 

Standard klassifikasjoner

 

 Standard klassifikasjoner

Sektor: Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Økonomien er delt inn i fem innenlandske hovedsektorer og utlandet som utgjør en egen sektor. Hver sektor omfatter institusjonelle enheter med samme økonomiske funksjon, for eksempel produksjon, formidling av kreditt eller konsum. Eksempler på institusjonelle enheter som er gruppert sammen er ikke-finansielle og finansielle foretak, husholdninger og offentlige forvaltningsenheter.

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap.

Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se ssb.no

Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.

Landfordelingen er basert på iso 3166.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis publisering 60 - 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Internasjonal rapportering

 

Rapportering av utenriksregnskapsdata til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/2005 med flere. Dessuten rapporteres data til Det internasjonale valutafondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

Utenriksregnskapet inngår også i IMFs forpliktende program for dataspredning (SDDS) som Norge har sluttet seg til.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

 

Formålet med utenriksregnskapet er å gi informasjon om Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Utenriksregnskapet viser drifts- og finanstransaksjoner i løpet av et kvartal. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Finanstransaksjonene tilsvarer beholdningene, korrigert for beholdningsendringer, omvurderinger og andre volumendringer, som er presentert i statistikken Fordringer og gjeld overfor utlandet.

 

Utenriksregnskapet lages bl.a. for å innfri forpliktelser overfor internasjonale organisasjoner som bruker tallene til bl.a. internasjonale sammenligninger. Statistikken følger definerte retningslinjer gitt i IMFs Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM). De internasjonale retningslinjene har vært revidert en rekke ganger i løpet av utenriksregnskapets historie. I desember 2014 gikk statistikken over til å bruke utgave nr.6 (BPM6). Den nye manualen har en del nye definisjoner og endringer på finansobjekt og sektorinformasjon (se Definisjoner) som skaper brudd i tidsseriene for utenriksregnskapet.  Tidsserier basert på BPM6 vil for drifts- og kapitalregnskapet gå tilbake til 1981, mens for finansregnskapet vil seriene gå tilbake til 2005. Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970.

 

Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB en avtale med Norges Bank om utnyttelse av datamaterialet som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og SSB startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert under betegnelsen Utenriksregnskap.

Brukere og bruksområder

Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner, dvs. IMF, Eurostat, OECD og BIS. Utenriksregnskapet brukes ellers blant annet av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter og media. Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

 

Utenriksregnskapets tall for import og eksport samt inntekter og overføringer til og fra utlandet er konsistent med tilsvarende tall i nasjonalregnskapet. Utenriksregnskapets finansregnskap inngår som sektoren utland i nasjonalregnskapets finansregnskap. 

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. Forskjellen ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer direkte fra norsk sokkel, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomheten på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter. Eksport og import av tjenester har ellers et videre omfang i utenriksregnskapet enn i statistikken utenrikshandel med tjenester, da den sistnevnte kun dekker sektoren ikke-finansielle foretak.

Utenriksregnskapets finansregnskap har samme prinsipper og detaljgrad som statistikken fordringer og gjeld overfor utlandet. Fordringer og gjeld overfor utlandet viser kvartalsvise beholdninger. Beholdninger sammen med transaksjoner, omvurderinger og andre volumendringer gir en samlet og konsistent oversikt over den finansielle delen av utenriksøkonomien.

SSB lager en egen statistikk for direkteinvesteringer i Norge og i utlandet og norske porteføljeinvesteringer i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer som inngår i utenriksregnskapet, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Statistikken er en årsstatistikk. Se mer om metoden som brukes i utenriksregnskapet under avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler». Statistikken porteføljeinvesteringer i utlandet er en årsstatistikk og er en beholdningsstatistikk.

Lovhjemmel

Kildedata som inngår i utenriksregnskapet samles inn med henvisning til ulike hjemler. De viktigste er statistikkloven og finanstilsynsloven.

EØS-referanse

  • De viktigste EU-reguleringene er:

    • Europaparlaments- og rådsforordning (EF)      nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over      utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte      investeringer
    • Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014      av 10. mars 2014 som gjennomfører europaparlaments- og rådsforordning (EF)      nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse,      internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra      utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

Produksjon

Omfang

 

I prinsippet skal alle økonomiske transaksjoner som innlendinger har mot utlendinger dekkes. Men i praksis blir ikke dette gjort, dels som følge av utvalgstellinger og dels som følge av at en del økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering og dermed faller utenfor kjent populasjon. For husholdningene har vi ikke direkte datainnsamling, og tall beregnes basert på ulike kilder.

Datakilder og utvalg

 

Utenriksregnskapet bygger på primærstatistikk innsamlet av flere seksjoner i Statistisk sentralbyrå.

De viktigste kildene til driftsregnskapet er:

-          statistikk over utenrikshandel med varer,

-          petroleumsstatistikk

-          utvalgsundersøkelsene for ikke-finansielle foretak,

-          strukturstatistikk for sjøfart,

-          offentlig forvaltnings regnskapsstatistikk,

-          rapportering fra finansinstitusjoner (ORBOF, FORT)

-          regnskapsstatistikk for finansinstitusjoner utenom banker 

-          reiseundersøkelsene.

 

De viktigste kildene til finansregnskapet er:

-              Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Resultatregnskapet rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet.  Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.

-              Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og rentebærende verdipapirer rapporteres inn på kvartalsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapsvariable rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene.

-              Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF/FORT/PORT) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke rapporteres med omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring.

-              Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot.

-              Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte valutakurs- og markedsprisomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).

-              En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, samt innsamlingen fra norske depoter. Begge undersøkelsene bruker «cut off»-utvalg og dekker de største enhetene som gjør vesentlig utslag i statistikken.  Tallene for øvrige sektorer (husholdninger, ideelle organisasjoner mv.) er enten totaltellinger basert på regnskapsinformasjon eller bygger på informasjon fra administrative kilder.

Landfordeling
Dette skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid vha relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling:

Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt under «Datakilder og utvalg».

Revisjon:

Tallene i utenriksregnskapet kontrolleres og vurderes ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter 60 - 70 dager og endelige årstall etter om lag 20 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

I 2014 hadde vi en større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi oppdaterte utgaver av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European System of national Accounts (ESA 2010) ble tilgjengelig. Når det gjelder finansregnskapet er det gjort en god del tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, spesielt for ikke-finansielle foretak. 

Beregninger:

For noen av postene i utenriksregnskapet hentes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før publiserte tall fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigste beregningene:

Driftsregnskapet:

For tjenester foretas enkelte definisjonsmessige justeringer av kildedataene. For andre inntekter og utgifter foretas en beregning der utviklingen i utvalgsbasert statistikk kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.

Reinvestert fortjeneste

Reinvestert fortjeneste inngår både i drifts- og finansregnskapet. Reinvestert fortjeneste blir beregnet. Dette er den delen av overskuddene, i helt eller delvis eide foretak, som ikke utbetales som utbytte, men som forblir i foretakene. Reinvestert fortjeneste presenteres på ulike måter avhengig om eierkapitalen/egenkapitalen rapporteres til historisk kostverdi eller til egenkapitalverdi. Uansett inngår den med samme verdi i driftsregnskapet og i finansregnskapet, og påvirker følgelig ikke nettofinansinvesteringene.

Finansregnskapet:

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være vurdert til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering.  Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi når vi har informasjon om det, hvis ikke brukes den verdien vi har tilgjengelig.

Finanstransaksjoner

Finanstransaksjoner beregnes i stor grad med utgangspunkt i rapporterte beholdninger og omvurderinger. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi mottar ikke informasjon om transaksjoner eller omvurderinger. I disse tilfellene blir beholdningsendring satt lik transaksjon.

Omvurderinger

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi den årlige valutafordelingen rapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer (gjeldssiden) brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) samt markedskurser og reelle transaksjoner etter salg/kjøp verdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

Andre type beregninger:

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Sesongjustering

Eksport og import som del av driftsregnskapet blir sesongjustert gjennom Kvartalsvis nasjonalregnskap, der dette inngår og er avstemt mot Utenriksregnskapet. Resten av utenriksregnskapet sesongjusteres ikke pr i dag.

Konfidensialitet

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Sammenlignbarhet over tid og sted

 

Det foreligger årlige og kvartalsvise tall for utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap tilbake til 1981. Relevant historiske tabeller finnes her (f.eks 22.8/9, 24.20/21).

 I statistikkbanken foreligger det sammenlignbare tall på kvartalsbasis tilbake til 1. kvartal 2005 for finansregnskapet basert på Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6). Det er brudd i tidsseriene grunnet at finansregnskapet har hatt en større definisjonsmessig omlegging med den nye internasjonale manualen (BPM6) for funksjonen direkteinvesteringer og behandling av IMF-forpliktelser.  BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet for direkteinvesteringer mens BPM6 benytter fordrings- og gjeldsprinsippet. Se forklaring på de ulike prinsippene under avsnittet «definisjoner av viktige begrep og variabler». Finansregnskapet har avsluttede tidsserier i statistikkbanken basert på Balance of Payments Manual (BPM5) tilbake til 1994. Tildelte spesielle trekkrettigheter (SDR) hos IMF har tidligere kun opptrådt på fordringssiden, i det ingen tilsvarende forpliktelser (lån) ble postert. Dette er endret, så SDR posteres på fordringssiden under funksjonen internasjonale reserver, mens det tilhørende lånet fra IMF (SDR) nå posteres på gjeldssiden under funksjonen andre finansinvesteringer i de nye tidsseriene.

 

I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskapet følges, er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

 

Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil i stor grad avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildestatistikk. System for oppstilling av utenriksregnskap inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. På den annen side skal utenriksregnskapet tilnærmet dekke alle transaksjoner mot utlandet, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder er usikkerheten knyttet til tallene større. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall, som publiseres i påfølgende kvartal eller i forbindelse med senere revisjoner av tidligere årganger.

Dersom vi mangler tall fra en kildestatistikk kan det forekomme at enkelte data må imputeres.

Det kan forekomme utvalgsfeil i kildene, bl.a. for rapportering om utenriksøkonomi (UT) hvor populasjonen er i stadig endring grunnet oppkjøp/salg av foretak.

Utenriksregnskapet publiserer en post som heter statistisk avvik. I prinsippet skal drifts- og finansregnskapet balansere, men dette er ikke mulig i praksis. Det skyldes blant annet ulike kilder, ulikt utvalg, periodisering, verdivurdering mv.

Andre feil og mangler kan oppstå.

Revisjon

Regnskapstall for et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter +60 dager. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere + 23 måneder).

Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og kvartalstall ut over dette. I 2014 hadde vi en slik større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi det har kommet en ny utgave av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European system of national Accounts (ESA 2010). Når det gjelder finansregnskapet er det gjort en god del tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, spesielt for ikke-finansielle foretak.

For landfordelte årlige tall, publiseres foreløpige tall 9 måneder etter årets utløp samtidig som foreløpige tall for den foregående årgangen skiftes ut med endelige tall (altså 21 måneder etter årets utløp).

 

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB