388633
/utenriksokonomi/statistikker/ur/kvartal
388633
statistikk
2019-12-04T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
ur, Utenriksregnskap, driftsbalanse, direkteinvesteringer, drifts- og kapitalregnskap, finansregnskap, investeringer i utlandet, utenlandske investeringer, transaksjoner, beholdninger, fordringer, gjeld, porteføljeinvesteringer, finansinvesteringer, omvurderinger, driftsbalansen overfor utlandet, rente- og stønadsbalansen, reinvestert fortjeneste, nettofordringer, import, eksport, landfordelt utenriksregnskap, landfordelt eksport, landfordelt import, varebalanse, tjenestebalanse, formuesinntekter, primærinntekterNasjonalregnskap, Utenriksregnskap, Utenriksøkonomi, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Utenriksregnskap

En oppdatering av tilbakegående serier som følge av hovedrevisjonen 2019 ble publisert samtidig med nasjonalregnskapets årlige inntekts- og kapitalregnskap den 4. desember 2019. Se egen revisjonsartikkel for mer informasjon. Tall for 2017 og 2018 ble mindre revidert ved denne publiseringen. 

Landfordelte 2017-tall i Statistikkbank-tabell 10174 ble oppdatert den 4. desember 2019 som følge av oppdagede feil.

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

23 927

millioner kroner. Driftsbalansen overfor utlandet

Utenriksregnskap. Millioner kroner
3. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 2019
Driftsbalansen overfor utlandet83 89339 82066 91826 52723 927
Vare- og tjenestebalansen57 19354 16847 9729 713-12 090
Rente- og stønadsbalansen26 700-14 34818 94616 81436 017
Kapitaloverføringer til utlandet, netto7211 05512816
Nettofinansinvesteringer, driftsregnskap83 68639 68265 87326 39923 911
 
Direkteinvesteringer-6 65289 617-28 18958 918-14 547
Porteføljeinvesteringer68 367146 509-132 32042 62036 797
Andre finansinvesteringer17 401-188 114131 802-263-42 066
Internasjonale reserver-7 624-5 09827 3591 171-4 183
Nettofinansinvesteringer, finansregnskap71 49242 914-1 348102 446-23 999
 
Statistisk avvik12 194-3 23267 221-76 04747 910

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori. Millioner kroner

Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori. Millioner kroner
3. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 2019
Fordringer
Direkteinvesteringer-13 51288 622-20 6749 59013 398
Porteføljeinvesteringer96 366141 154-17 34885 65481 351
Andre finansinvesteringer15 494-23 254152 99147 443-94 380
Internasjonale reserver-7 624-5 09827 3591 171-4 183
Sum total90 724201 424142 328143 858-3 814
 
Gjeld
Direkteinvesteringer-6 860-9957 515-49 32827 945
Porteføljeinvesteringer27 999-5 355114 97243 03444 554
Andre finansinvesteringer-1 907164 86021 18947 706-52 314
Sum total19 232158 510143 67641 41220 185
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET71 49242 914-1 348102 446-23 999

Tabell 2 
Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter finansielt objekt. Millioner kroner

Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter finansielt objekt. Millioner kroner
3. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 2019
Fordringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital33 696285 794121 90965 42171 768
Obligasjoner og sertifikater41 818-57 497-148 53121 15028 596
Annen egenkapital0178---
Kontanter og bankinnskudd31 030-102 07699 468105 660-108 624
Lån-33 44768 87724 711-49 694-26 012
Forsikrings- og pensjonsordninger-3472 022-1 231-1 0291 898
Varekreditter-431-2 8411 592-6 915-2 720
Annen kapital26 02912 06517 0518 09435 463
Internasjonale reserver-7 624-5 09827 3591 171-4 183
 
Gjeld
Aksjer, andeler og annen egenkapital28 26734 90731 104-8 55814 208
Obligasjoner og sertifikater36 137-10 336112 32933 97838 841
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd16 140-2 04863 46832 440-58 163
Lån-27 841140 103-110 47510 025-46 899
Forsikrings- og pensjonsordninger-1 1111 0041 972-479265
Varekreditter-640-271-1 1541 0031 946
Annen kapital-31 720-4 84946 432-26 99769 987
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)-----
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET71 49242 914-1 348102 446-23 999

Tabell 3 
Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori og finansielt objekt. Millioner kroner

Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori og finansielt objekt. Millioner kroner
3. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 2019
Fordringer
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital-20 85287 143-9 27491719 013
Annen kapital7 3401 479-11 4008 673-5 615
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital54 548198 651131 18364 50452 755
Aksjer og annen egenkapital51 500193 625120 77265 06046 708
Verdipapirfondsandeler3 0485 02610 411-5566 047
Obligasjoner og sertifikater41 818-57 497-148 53121 15028 596
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital0178---
Kontanter og bankinnskudd31 030-102 07699 468105 660-108 624
Lån-33 44768 87724 711-49 694-26 012
Varekreditter-431-2 8411 592-6 915-2 720
Annen kapital18 68910 58628 451-57941 078
 
Internasjonale reserver
Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)21118458-701 371
Reserveposisjon i IMF631-3 7801 181859-2 847
Andre internasjonale reserver-8 276-1 43625 720382-2 707
 
Gjeld
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital36 40529 92628 461-17 6148 495
Reinvestert fortjeneste7 9357 935345345345
Annen kapital-43 265-30 921-20 946-31 71419 450
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital-8 1384 9812 6439 0565 713
Aksjer og annen egenkapital-8 8596 0183816 9642 957
Verdipapirfondsandeler721-1 0372 2622 0922 756
Obligasjoner og sertifikater36 137-10 336112 32933 97838 841
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd16 140-2 04863 46832 440-58 163
Lån-27 841140 103-110 47510 025-46 899
Varekreditter-640-271-1 1541 0031 946
Annen kapital11 54526 07267 3784 71750 537
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)-----
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET71 49242 914-1 348102 446-23 999

Tabell 4 
Landfordelt utenriksregnskap. Løpende priser. Millioner kroner

Landfordelt utenriksregnskap. Løpende priser. Millioner kroner
VarebalansenTjenestebalansenDriftsbalansen
201720182017201820172018
Verden192 153273 051-76 753-67 949153 966254 167
EU306 603391 544-80 522-75 443194 286293 392
Andre europeiske land-114 450-118 4933 7697 494-40 320-39 225
Afrika2 92910 0624 8175 28530 81735 753
Nord-Amerika-10 875-19 8316477 04137 36257 942
Sentral- og Sør-Amerika-4 626-10 710-2 742-9902 584-10 070
Asia, Oceania og Polare regioner-69 425-69 235-2 7268 746-34 453-14 501

Tabell 5 
Drifts- og kapitalregnskapet. Kvartalstall. Løpende priser. Millioner kroner.

Drifts- og kapitalregnskapet. Kvartalstall. Løpende priser. Millioner kroner.
Drifts- og kapitalregnskap
3. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 20192. kvartal 20193. kvartal 2019
Eksport i alt349 056354 354338 694322 131308 260
¬ Eksport av varer (FOB)248 284264 139250 589221 037195 941
¬¬ Råolje og naturgass, eksport146 729153 446139 118108 95390 541
¬¬ Skip, eksport2 4672762 6364 0722 021
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport145436140155164
¬¬ Andre varer, eksport98 943109 981108 695107 857103 215
¬ Eksport av tjenester100 77290 21588 105101 095112 319
¬¬ Bruttofrakter, eksport26 97227 36326 01529 91231 225
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport4 6634 9154 1604 8744 757
¬¬ Rørtransport, eksport3 1313 1683 2533 1783 128
¬¬ Reisetrafikk, eksport20 2126 5588 56113 69521 739
¬¬ Samferdsel, eksport14 17113 17712 43414 71415 518
¬¬¬ Landtransport, eksport870987870915938
¬¬¬ Supply, eksport7 3546 1455 5086 9117 784
¬¬¬ Luftfart, eksport2 4642 5122 3262 3092 383
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport3 0352 9993 1773 9993 855
¬¬¬ Post og budtjenster, eksport448534553580558
¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport19 01321 60421 15121 41122 475
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport7 7638 4969 3718 0648 411
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport4 5025 6794 9395 3785 947
¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport6639441 1471 076898
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport6 0856 4855 6946 8937 219
¬¬ Tjenester ellers, eksport12 61013 42912 53013 31113 477
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport2 6652 9552 7952 7193 169
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport1 4521 5921 5671 5431 360
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport1 2161 5341 1521 2271 210
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport563373456425565
¬¬¬ Teletjenester, eksport2 1111 8301 6862 1192 074
¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport3 7974 3154 0144 4854 295
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport806830860793804
MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB99 74689 15586 21499 879111 153
Import i alt291 863300 186290 723312 418320 350
¬ Import av varer (CIF)181 779195 958194 328202 665200 499
¬¬ Skip, import1 6292 0853 2162 7153 718
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import3 5124 1173 4784 4964 993
¬¬ Andre varer, import176 638189 756187 634195 454191 788
MEMO: Import av varer FOB175 701189 386187 728195 949194 112
¬ Import av tjenester110 084104 22896 395109 753119 851
¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import12 45211 65010 79210 87812 495
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import7 1377 4016 3117 9958 805
¬¬ Reisetrafikk, import42 80933 27129 37337 09343 681
¬¬ Samferdsel, import7 0347 0297 0227 0687 302
¬¬¬ Landtransport, import2626262626
¬¬¬ Sjøfart, import287287286286287
¬¬¬ Luftfart, import2 6762 4962 5092 5312 872
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import3 8953 9983 9974 0793 961
¬¬¬ Post og budtjenster, import150222204146156
¬¬ Finans- og forretningstjenester, import20 58223 15522 05823 11323 074
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import4 1084 7384 6614 3794 624
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import3 3693 9753 5543 7153 579
¬¬¬ Forskning og utvikling, import664942707827946
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import12 44113 50013 13614 19213 925
¬¬ Tjenester ellers, import20 07121 72120 83923 60624 494
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import2 5823 3013 7584 6044 797
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import9039591 0751 3601 281
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import529681473545525
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import3 2633 3392 8462 7623 148
¬¬¬ Teletjenester, import1 4311 2551 3761 5951 656
¬¬¬ Informasjonstjenester, import8 0048 7198 2439 5909 434
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import3 3593 4673 0683 1503 653
MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB115 136109 740101 104115 253125 072
Vare- og tjenestebalansen57 19354 16847 9729 713-12 090
¬ Varebalansen66 50568 18156 26118 372-4 558
¬ Tjenestebalansen-9 312-14 013-8 290-8 658-7 532
Inntekter fra utlandet100 06796 56099 545140 501101 418
¬ Lønnsinntekter1 3021 3151 3601 3341 355
¬ Renteinntekter36 20536 80436 13036 35137 830
¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer4 9595 7893 6483 6143 539
¬¬Renteinntekter på andre investeringer31 24631 01532 48232 73734 291
¬ Aksjeutbytte mv., inntekt58 39852 81550 53494 45355 372
¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer19 18325 1037 83025 5009 928
¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer39 21527 71242 70468 95345 444
¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt-4 506-4 506-3 004-3 004-3 004
¬ Løpende overføringer, inntekt8 66810 13214 52511 3679 865
Utgifter til utlandet73 367110 90880 599123 68765 401
¬ Lønnsutgifter9 6399 8828 44510 55310 553
¬ Renteutgifter22 77827 50829 01531 16427 047
¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer6 7087 6324 2903 9144 069
¬¬Renteutgifter på andre investeringer16 07019 87624 72527 25022 978
¬ Aksjeutbytte mv., utgift10 71035 18418 66255 4314 387
¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer5 79128 07415 24834 5602 115
¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer4 9197 1103 41420 8712 272
¬ Reinvestert fortjeneste, utgift8 3938 4688321 9361 026
¬ Løpende offentlige overføringer, utgift7 72615 1789 34910 5367 790
¬ Andre løpende overføringer, utgift14 12114 68814 29614 06714 598
Rente- og stønadsbalansen26 700-14 34818 94616 81436 017
¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto39 8795 38628 06630 05048 540
¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto-13 179-19 734-9 120-13 236-12 523
Driftsbalansen overfor utlandet83 89339 82066 91826 52723 927
Kapitaloverføringer til utlandet, netto7211 05512816
Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto135137-1000
Netto finansinvestering83 68639 68265 87326 39923 911

Om statistikken

Utenriksregnskapet består av drifts-, kapital- og finansregnskapene. Driftsregnskapet viser eksport og import, lønn og andre overføringer til og fra Norge. Kapitalregnskapet viser overføringer av kapital og immateriell kapital, som patenter. Finansregnskapet gir kjøp og salg av fordringer og gjeld.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

 

Utenriksregnskapet viser endringer i Norges økonomiske forbindelser med utlandet.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale valutafondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som der er fastlagt, er i overensstemmelse med tilsvarende internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, deriblant FN. EU har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge, i følge EØS-avtalen, forpliktet til å følge.

Grunnleggende begreper:

Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort sagt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger:

-          Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er normalt sammenfallende med foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdningene og offentlig sektor viktige institusjonelle sektorer.

 

-          Verdier vil være enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter/funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.

 

-          Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal posteres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.

 

Transaksjon:

En transaksjon er en overførsel i økonomisk sammenheng fra en part til en annen part, for eksempel når en vare byttes mot penger ved kjøp og salg. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer justert for omvurderinger og andre volumendringer.

Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men det er ikke alltid informasjon om markedspris er tilgjengelig, da benyttes f.eks. bokført verdi eller historisk kost. Markedspris defineres som den sum en kjøper betaler for å få noe fra en selger, når begge er uavhengige parter og når bare kommersielle hensyn er til stede. Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.

 

Beholdning:

Verdien av et objekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Beholdninger skal i prinsippet måles til markedspriser på det tidspunktet balansen settes opp.

Inntekter og utgifter:

Inntekter og utgifter inkluderes i nasjonal- og utenriksregnskapet eksklusiv gevinster og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Slike poster er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finnes sted i løpet av en periode og betraktes som omvurderinger.

Omvurderinger:

Andre endringer i beholdningene enn transaksjoner, dvs. hovedsakelig valutakursendringer, av- og nedskrivinger samt gevinst og tap. Andre volumendringer som sektorskifter, føres også her.

 

Dobbelt bokholderi:

Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økt valutabeholdning, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit – og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring, slik at kravet om to posteringer oppfylles.

 

Oppbygging

 

Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.

 

Tabellen nedenfor illustrerer de ulike komponentene i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:

 

 

1)            Driftsbalansen

Varer- og tjenestebalansen

Rente- og stønadsbalansen

2)            Saldo kapitalkonto

3)            Nettofinansinvestering, drifts- og kapitalregnskapet

4)            Finansregnskapet, fordring/gjeld

Direkteinvesteringer

Porteføljeinvesteringer

Andre finansinvesteringer

Internasjonale reserver

5)            Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet

6)            Statistisk avvik

 

Følgende definisjoner gjelder:

 

Sammenhengen mellom driftsregnskapet, kapital- og finansregnskapet:

1+ 2 =3

4 fordring – 4 gjeld = 5

3 – 5 = 6

 

Konsistent utenriksregnskap fordrer at:

 (3) = (5)

Forklaring av de ulike regnskapene

Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).

 

1)      Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.

 

2)      Kapitalkontoen omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.

 

3)      Finansregnskapet viser transaksjoner i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden.  Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet.

I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonen. Se også «Om statistikken» til Fordringer og gjeld overfor utlandet for nærmere beskrivelse av funksjon og finansobjekter som brukes i begge statistikkene.

Særskilt for direkteinvesteringer - fordring/gjeldsprinsippet og retningsprinsippet:

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan bli presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne spesialstatistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

4)      Totale fordringstransaksjoner fratrukket totale gjeldstransaksjoner gir som resultat netto finansinvesteringer. Sum netto finansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.

  • Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =

Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital

  • Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse

5)      I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendig datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.   

Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) kan korrigeres for omvurderinger og andre volumendringer. En kommer da frem til endring i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.

Landfordelt utenriksregnskap
Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.

Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid vha relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

 

Standard klassifikasjoner

 

 Standard klassifikasjoner

Sektor: Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Økonomien er delt inn i fem innenlandske hovedsektorer og utlandet som utgjør en egen sektor. Hver sektor omfatter institusjonelle enheter med samme økonomiske funksjon, for eksempel produksjon, formidling av kreditt eller konsum. Eksempler på institusjonelle enheter som er gruppert sammen er ikke-finansielle og finansielle foretak, husholdninger og offentlige forvaltningsenheter.

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap.

Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se ssb.no

Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.

Landfordelingen er basert på iso 3166.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis publisering 60 - 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Internasjonal rapportering

 

Rapportering av utenriksregnskapsdata til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/2005 med flere. Dessuten rapporteres data til Det internasjonale valutafondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

Utenriksregnskapet inngår også i IMFs forpliktende program for dataspredning (SDDS) som Norge har sluttet seg til.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

 

Formålet med utenriksregnskapet er å gi informasjon om Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Utenriksregnskapet viser drifts- og finanstransaksjoner i løpet av et kvartal. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Finanstransaksjonene tilsvarer beholdningene, korrigert for beholdningsendringer, omvurderinger og andre volumendringer, som er presentert i statistikken Fordringer og gjeld overfor utlandet.

 

Utenriksregnskapet lages bl.a. for å innfri forpliktelser overfor internasjonale organisasjoner som bruker tallene til bl.a. internasjonale sammenligninger. Statistikken følger definerte retningslinjer gitt i IMFs Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM). De internasjonale retningslinjene har vært revidert en rekke ganger i løpet av utenriksregnskapets historie. I desember 2014 gikk statistikken over til å bruke utgave nr.6 (BPM6). Den nye manualen har en del nye definisjoner og endringer på finansobjekt og sektorinformasjon (se Definisjoner) som skaper brudd i tidsseriene for utenriksregnskapet.  Tidsserier basert på BPM6 vil for drifts- og kapitalregnskapet gå tilbake til 1981, mens for finansregnskapet vil seriene gå tilbake til 2005. Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970.

 

Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB en avtale med Norges Bank om utnyttelse av datamaterialet som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og SSB startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert under betegnelsen Utenriksregnskap.

Brukere og bruksområder

Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner, dvs. IMF, Eurostat, OECD og BIS. Utenriksregnskapet brukes ellers blant annet av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter og media. Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

 

Utenriksregnskapets tall for import og eksport samt inntekter og overføringer til og fra utlandet er konsistent med tilsvarende tall i nasjonalregnskapet. Utenriksregnskapets finansregnskap inngår som sektoren utland i nasjonalregnskapets finansregnskap. 

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. Forskjellen ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer direkte fra norsk sokkel, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomheten på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter. Eksport og import av tjenester har ellers et videre omfang i utenriksregnskapet enn i statistikken utenrikshandel med tjenester, da den sistnevnte kun dekker sektoren ikke-finansielle foretak.

Utenriksregnskapets finansregnskap har samme prinsipper og detaljgrad som statistikken fordringer og gjeld overfor utlandet. Fordringer og gjeld overfor utlandet viser kvartalsvise beholdninger. Beholdninger sammen med transaksjoner, omvurderinger og andre volumendringer gir en samlet og konsistent oversikt over den finansielle delen av utenriksøkonomien.

SSB lager en egen statistikk for direkteinvesteringer i Norge og i utlandet og norske porteføljeinvesteringer i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer som inngår i utenriksregnskapet, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Statistikken er en årsstatistikk. Se mer om metoden som brukes i utenriksregnskapet under avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler». Statistikken porteføljeinvesteringer i utlandet er en årsstatistikk og er en beholdningsstatistikk.

Lovhjemmel

Kildedata som inngår i utenriksregnskapet samles inn med henvisning til ulike hjemler. De viktigste er statistikkloven og finanstilsynsloven.

EØS-referanse

  • De viktigste EU-reguleringene er:

    • Europaparlaments- og rådsforordning (EF)      nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over      utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte      investeringer
    • Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014      av 10. mars 2014 som gjennomfører europaparlaments- og rådsforordning (EF)      nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse,      internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra      utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

Produksjon

Omfang

 

I prinsippet skal alle økonomiske transaksjoner som innlendinger har mot utlendinger dekkes. Men i praksis blir ikke dette gjort, dels som følge av utvalgstellinger og dels som følge av at en del økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering og dermed faller utenfor kjent populasjon. For husholdningene har vi ikke direkte datainnsamling, og tall beregnes basert på ulike kilder.

Datakilder og utvalg

 

Utenriksregnskapet bygger på primærstatistikk innsamlet av flere seksjoner i Statistisk sentralbyrå.

De viktigste kildene til driftsregnskapet er:

-          statistikk over utenrikshandel med varer,

-          petroleumsstatistikk

-          utvalgsundersøkelsene for ikke-finansielle foretak,

-          strukturstatistikk for sjøfart,

-          offentlig forvaltnings regnskapsstatistikk,

-          rapportering fra finansinstitusjoner (ORBOF, FORT)

-          regnskapsstatistikk for finansinstitusjoner utenom banker 

-          reiseundersøkelsene.

 

De viktigste kildene til finansregnskapet er:

-              Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Resultatregnskapet rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet.  Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.

-              Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og rentebærende verdipapirer rapporteres inn på kvartalsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapsvariable rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene.

-              Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF/FORT/PORT) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke rapporteres med omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring.

-              Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot.

-              Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte valutakurs- og markedsprisomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).

-              En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, samt innsamlingen fra norske depoter. Begge undersøkelsene bruker «cut off»-utvalg og dekker de største enhetene som gjør vesentlig utslag i statistikken.  Tallene for øvrige sektorer (husholdninger, ideelle organisasjoner mv.) er enten totaltellinger basert på regnskapsinformasjon eller bygger på informasjon fra administrative kilder.

Landfordeling
Dette skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid vha relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling:

Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt under «Datakilder og utvalg».

Revisjon:

Tallene i utenriksregnskapet kontrolleres og vurderes ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter 60 - 70 dager og endelige årstall etter om lag 20 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

I 2014 hadde vi en større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi oppdaterte utgaver av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European System of national Accounts (ESA 2010) ble tilgjengelig. Når det gjelder finansregnskapet er det gjort en god del tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, spesielt for ikke-finansielle foretak. 

Beregninger:

For noen av postene i utenriksregnskapet hentes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før publiserte tall fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigste beregningene:

Driftsregnskapet:

For tjenester foretas enkelte definisjonsmessige justeringer av kildedataene. For andre inntekter og utgifter foretas en beregning der utviklingen i utvalgsbasert statistikk kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.

Reinvestert fortjeneste

Reinvestert fortjeneste inngår både i drifts- og finansregnskapet. Reinvestert fortjeneste blir beregnet. Dette er den delen av overskuddene, i helt eller delvis eide foretak, som ikke utbetales som utbytte, men som forblir i foretakene. Reinvestert fortjeneste presenteres på ulike måter avhengig om eierkapitalen/egenkapitalen rapporteres til historisk kostverdi eller til egenkapitalverdi. Uansett inngår den med samme verdi i driftsregnskapet og i finansregnskapet, og påvirker følgelig ikke nettofinansinvesteringene.

Finansregnskapet:

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være vurdert til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering.  Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi når vi har informasjon om det, hvis ikke brukes den verdien vi har tilgjengelig.

Finanstransaksjoner

Finanstransaksjoner beregnes i stor grad med utgangspunkt i rapporterte beholdninger og omvurderinger. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi mottar ikke informasjon om transaksjoner eller omvurderinger. I disse tilfellene blir beholdningsendring satt lik transaksjon.

Omvurderinger

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi den årlige valutafordelingen rapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer (gjeldssiden) brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) samt markedskurser og reelle transaksjoner etter salg/kjøp verdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

Andre type beregninger:

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Sesongjustering

Eksport og import som del av driftsregnskapet blir sesongjustert gjennom Kvartalsvis nasjonalregnskap, der dette inngår og er avstemt mot Utenriksregnskapet. Resten av utenriksregnskapet sesongjusteres ikke pr i dag.

Konfidensialitet

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Sammenlignbarhet over tid og sted

 

Det foreligger årlige og kvartalsvise tall for utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap tilbake til 1981. Relevant historiske tabeller finnes her (f.eks 22.8/9, 24.20/21).

 I statistikkbanken foreligger det sammenlignbare tall på kvartalsbasis tilbake til 1. kvartal 2005 for finansregnskapet basert på Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6). Det er brudd i tidsseriene grunnet at finansregnskapet har hatt en større definisjonsmessig omlegging med den nye internasjonale manualen (BPM6) for funksjonen direkteinvesteringer og behandling av IMF-forpliktelser.  BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet for direkteinvesteringer mens BPM6 benytter fordrings- og gjeldsprinsippet. Se forklaring på de ulike prinsippene under avsnittet «definisjoner av viktige begrep og variabler». Finansregnskapet har avsluttede tidsserier i statistikkbanken basert på Balance of Payments Manual (BPM5) tilbake til 1994. Tildelte spesielle trekkrettigheter (SDR) hos IMF har tidligere kun opptrådt på fordringssiden, i det ingen tilsvarende forpliktelser (lån) ble postert. Dette er endret, så SDR posteres på fordringssiden under funksjonen internasjonale reserver, mens det tilhørende lånet fra IMF (SDR) nå posteres på gjeldssiden under funksjonen andre finansinvesteringer i de nye tidsseriene.

 

I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskapet følges, er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

 

Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil i stor grad avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildestatistikk. System for oppstilling av utenriksregnskap inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. På den annen side skal utenriksregnskapet tilnærmet dekke alle transaksjoner mot utlandet, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder er usikkerheten knyttet til tallene større. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall, som publiseres i påfølgende kvartal eller i forbindelse med senere revisjoner av tidligere årganger.

Dersom vi mangler tall fra en kildestatistikk kan det forekomme at enkelte data må imputeres.

Det kan forekomme utvalgsfeil i kildene, bl.a. for rapportering om utenriksøkonomi (UT) hvor populasjonen er i stadig endring grunnet oppkjøp/salg av foretak.

Utenriksregnskapet publiserer en post som heter statistisk avvik. I prinsippet skal drifts- og finansregnskapet balansere, men dette er ikke mulig i praksis. Det skyldes blant annet ulike kilder, ulikt utvalg, periodisering, verdivurdering mv.

Andre feil og mangler kan oppstå.

Revisjon

Regnskapstall for et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter +60 dager. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere + 23 måneder).

Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og kvartalstall ut over dette. I 2014 hadde vi en slik større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi det har kommet en ny utgave av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European system of national Accounts (ESA 2010). Når det gjelder finansregnskapet er det gjort en god del tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, spesielt for ikke-finansielle foretak.

For landfordelte årlige tall, publiseres foreløpige tall 9 måneder etter årets utløp samtidig som foreløpige tall for den foregående årgangen skiftes ut med endelige tall (altså 21 måneder etter årets utløp).

 

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB