Svakt driftsresultat

Eksporten av råolje og naturgass var 21 milliarder kroner lavere i 2. kvartal enn samme kvartal året før, ifølge utenriksregnskapet. Nedgangen i råolje henger sammen med planlagte vedlikeholdsarbeider og driftsstans på en del oljefelt. I tillegg falt prisen på naturgass sterkt i 2. kvartal som medførte lav eksportverdi sammenlignet med tidligere kvartaler. Samlet eksportverdi av varer og tjenester i 2. kvartal 2019 er foreløpig beregnet til 320 milliarder kroner, mens importen er beregnet til 310 milliarder kroner, som er noe høyere enn tidligere kvartaler.

For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se kvartalsvis nasjonalregnskap. 

Rente og stønadsbalansen

I 2. kvartal 2019 var rente og stønadsbalansen på 20 milliarder kroner. Dette var nærmere 4 milliarder kroner lavere enn i 2. kvartal 2018. Nedgangen kommer delvis som følge av lavere utbytteinntekter fra utlandet. Sammen med den negative utviklingen i vare- og tjenestebalansen ga dette en driftsbalanse overfor utlandet som er knapt 29 milliarder kroner svakere enn i 2. kvartal 2018 og nesten 42 milliarder kroner svakere enn 1. kvartal 2019.

Bruttonasjonalinntekt nedjustert

Både i 2017 og 2018 er bruttonasjonalinntekten nedjustert i forhold til tidligere publiseringer, med henholdsvis 54 og 48 milliarder kroner. For begge årene er hovedårsaken til nedjusteringen høyere reinvestert fortjeneste til utlandet samt lavere reinvestert fortjeneste til Norge. For 2017 viser ny statistikk også at aksjeutbytte til utlandet var 30 milliarder kroner for lavt anslått i de foreløpige tallene.

Tabell 1. Bruttonasjonalinntekt og disponibel inntekt. Ujustert. Millioner kroner

Til tabellen

 

Økte investeringer i utlandet

Norske aktører investerte for 139 milliarder kroner i utlandet i løpet av årets andre kvartal. I samme periode var gjeldsopptaket på tilnærmet 19 milliarder kroner. Samlet gav dette nettofinansinvesteringer overfor utlandet på drøye 120 milliarder kroner.

På fordringssiden var utviklingen i stor grad drevet av økte porteføljeinvesteringer i utlandet. Her ble det investert i aksjer for 65 milliarder kroner, med Statens Pensjonsfond Utland (SPU) som hovedaktør. SPU var også førende for investeringene i obligasjoner og sertifikater, som samlet var på 20 milliarder kroner.

Andre finansinvesteringer i utlandet beløp seg til nærmere 33 milliarder kroner i løpet av andre kvartal 2019. Her dominerte bankene i stor grad utviklingen, med stor økning i bankinnskudd i utlandet, samtidig som utlån til utlandet ble redusert.

Gjeldssiden viste reduserte direkteinvesteringer fra utlandet, her førte i stor grad avkastning til at norske aksjer på utenlandske hender ble redusert. Samtidig innfridde norske foretak deler av sin lånegjeld til utenlandske direkteinvestorer.

Utenlandske porteføljeinvesteringer i Norge på 33 milliarder kroner var drevet av norske foretaks opptak av obligasjonsgjeld i utlandet, mens økte bankinnskudd fra utlandet dominerte andre finansinvesteringer i Norge.