Stort underskudd på utenrikshandelen for 3. kvartal

Den økonomiske utviklingen i 3. kvartal er fortsatt preget av den pågående koronapandemien. Foreløpige tall viser et betydelig underskudd på vare- og tjenestebalansen for 3. kvartal. Det er nedgang i både eksport og import. Dersom vi summerer eksporten for årets tre første kvartaler og holder dette opp mot eksporten for de tre første kvartalene i 2019 ser vi en nedgang på over 15 prosent. Den samlede eksportsvikten er særlig preget av lavere eksportinntekter fra olje- og gasseksporten, og dette sammen med reisetrafikken står for om lag 80 prosent av nedgangen. Det samme regnestykket for importsiden viser at reisetrafikken her står for nærmere 90 prosent av importnedgangen.

Vare- og tjenestebalansen

Eksportverdien av varer og tjenester i 3. kvartal 2020 er foreløpig beregnet til 255 milliarder kroner. Dette er nesten 49 milliarder lavere enn samme kvartal året før, men 16 milliarder høyere enn 2. kvartal 2020. Lav oljepris og reiserestriksjoner førte til lave eksportinntekter slik det også gjorde i forrige kvartal.

Samlet import er beregnet til snaut 277 milliarder kroner for 3. kvartal 2020, om lag 40 milliarder kroner lavere enn 3. kvartal året før, men 17 milliarder kroner høyere enn i 2. kvartal 2020. Tjenesteimporten bidrar klart mest til nedgangen, og da særlig nordmenns konsum i utlandet, som falt med over 87 prosent målt mot samme kvartal året før som følge av reiserestriksjoner. Dette utgjør om lag 39 milliarder kroner.  

For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Rente- og stønadsbalansen

Koronapandemien førte til fall i både inntekter og utgifter overfor utlandet i 3. kvartal 2020 målt mot samme kvartal året før, som i 2. kvartal. Nedgangen i inntektene var imidlertid lavere enn nedgangen i utgiftene. Dette resulterte i at rente- og stønadsbalansen endte på solide 32 milliarder kroner i 3. kvartal, noe som var snaue 10 milliarder mer enn i 3. kvartal 2019. Nedgangen i inntekter så vel som utgifter ble først og fremst drevet av fall i rentebetalinger.

Finansregnskapet

Finansregnskapet viser nettofordringer på 9 554 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2020. Dette er en økning på 316 milliarder sammenliknet med utgangen av kvartalet før.

Andre endringer

Styrkelsen av Norges nettofordringer overfor utlandet var, i likhet med forrige kvartal, drevet av en oppgang i de globale aksjemarkedene. Oppgangen påvirket verdien av norske aktørers aksjeinvesteringer i utlandet. Dette gjaldt spesielt for beholdninger av porteføljeinvesteringer i utlandet, som ved utgangen av 3. kvartal 2020 beløp seg til 12 840 milliarder kroner. Dette var en økning på 309 milliarder kroner fra 2. kvartal.

Samtidig hadde kronen en svak styrkelse i forhold til utenlandske valutaer målt mot utgangen av 2. kvartal 2020, noe som isolert sett ga negativ påvirkning på andre endringer.

Finanstransaksjoner

Netto finanstransaksjoner påvirket i mindre grad økningen i nettofordringer i 3. kvartal. Finansregnskapet viser at norske aktører reduserte sine investeringer i utlandet med til sammen 1 milliard kroner. Samtidig reduserte de også gjelden med 50 milliarder, noe som samlet sett ga en positiv netto finansinvestering på 49 milliarder kroner.

God datainngang og -kvalitet

Mange deler av den økonomiske statistikken har blitt påvirket av koronapandemien, og usikkerheten ved tallene og beregningene er større enn vanlig. Leverandører av primærdata har imidlertid vært i stand til å samle inn nødvendig informasjon i henhold til planlagt løp, og datakvaliteten synes å være tilfredsstillende. Usikkerheten om utenriksregnskapet for 3. kvartal 2020 synes derfor ikke å være betydelig større enn normalt.

Forbedret datagrunnlag i finansregnskapet

Rapporteringen om utenriksøkonomi for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, innførte fra og med innrapporteringen av 4. kvartal/ÅR 2019 obligatorisk land- og valutafordeling av aksjeinvesteringer i utlandet.  Disse opplysningene er nå tatt inn i beregningen av andre endringer for aksjeinvesteringer i utlandet. Dette gir videre et bedre beregningsgrunnlag for transaksjoner i aksjeinvesteringer som er verdsatt til egenkapitalmetoden/markedsverdi. Transaksjoner i aksjeinvesteringer i utlandet er derfor nå revidert tilbake til og med 1. kvartal 2018. Tidligere serier vil bli revidert i løpet av året 2021.

Revisjoner

Normalt reviderer en utenriksregnskapet bakover til basisåret i forbindelse med basisårskiftet i nasjonalregnskapet. Årsaken er at tallene skal henge sammen i de forskjellige regnskapene for å beholde konsistensen. Dette gjør det det lettere for brukere å ha oversikt, og det genererer samtidig mindre uoverensstemmelser i rapporterte tall til internasjonale organisasjoner der Norge har rapporteringsplikt.

I år skjedde basisårskiftet i nasjonalregnskapet i 3.-kvartalspubliseringen, og utenriksregnskapet har derfor valgt å gjøre det samme. Det er derfor også i denne publiseringen at vi reviderer årgangene 2018 og 2019 i tillegg til 1. og 2. kvartal 2020.

Revisjon av 2018 og 2019:

Årgangen 2018 har vært gjenstand for revisjon i forbindelse med endelig nasjonalregnskap. 2019-årgangen er også beregnet på nytt som følge av ny informasjon i 2018, men også på grunnlag av ny informasjon fra flere av de primære datakildene. Dette gjelder både import og eksport av varer og tjenester som inngår i det såkalte realregnskapet, og det gjelder lønn og formuesinntekter og andre overføringer som inngår i nasjonalregnskapets sektorregnskap.

Eksport og import
Eksporten totalt er trukket ned med om lag 8 milliarder kroner i 2018. Det er i all hovedsak tjenester som er revidert ned, og det er særlig sjøfart og tjenester tilknyttet transport som er revidert. Enkelte tjenesteprodukter, som lufttransport og FISIM (indirekte banktjenester), bidrar til å trekke de reviderte eksporttallene for 2018 opp. Det er i stor grad de samme trekkene vi har i revisjon av den foreløpige 2019-årgangen. Vareeksporten er også her lite revidert, mens det igjen er sjøtransport og supply som trekker ned, og luftfart og FISIM trekker opp. Netto er imidlertid nedjusteringen av eksporten for 2019 på 16 milliarder kroner.

Importen for 2018 er justert ned med 6,5 milliarder kroner. Import av tjenester er stort sett revidert mer enn varetallene. For tjenesteimporten er det en negativ revisjon av forretningsmessig tjenesteyting, hvor bl.a. innleie av skip og fly er plassert. Det er også en nedjustering av tallene for reisetrafikken, som har andre kilder i endelig årsregnskap enn i korttidsstatistikken. For 2019 er det en sterkere nedjustering av importen på om lag 10,5 milliarder kroner. Her bidrar både nye tall for varer og tjenester til revisjonene. Det er for en stor del de samme postene som blir revidert som for 2018.

Rente- og stønadsbalansen er oppjustert med om lag 32 milliarder for 2018 sammenlignet med publiserte tall. Inntektene er revidert opp og utgiftene ned, noe som begge trekker i retning av styrket driftsbalanse. Det er særlig reinvestert fortjeneste som er revidert opp på inntektssiden og ned samlet på utgiftssiden, som gir den kraftige revisjonen. Utgiftene ellers utenom reinvestert fortjeneste er revidert noe opp, men dette overdøves altså av den sterke revisjonen i reinvestert fortjeneste. For 2019 er effekten av revidert reinvestert fortjeneste begge veier enda tydeligere. Her er nedjusteringen av balanseposten netto rente- og stønader på nærmere 50 milliarder kroner. Av disse 50 milliardene står revisjonen av reinvestert fortjeneste for 34 milliarder kroner. Øvrige renter og utbytter er revidert ned med 6 milliarder kroner på inntektssiden og opp 10 milliarder kroner på utgiftssiden.

Revisjon av 1.- og 2. kvartal 2020:

Eksporten er revidert ned henholdsvis 9 milliarder- og 17,5 milliarder kroner i 1. og 2. kvartal 2020. Dette er primært påvirket av nye tall for olje og gass, som er revidert kraftig ned grunnet ny prisinformasjon. Tjenestene er imidlertid også revidert ned med noen milliarder i begge kvartaler. Her er det revisjonene som ble gjort i basisåret som slår ut i de foreløpige tallene. Bruttofrakter, supply, og tjenester tilknyttet transport er revidert ned, mens enkelte finansposter er revidert opp.

Importen er også nedjustert i de foreløpige tallene, men langt mindre enn eksporten. For første kvartal er det i all hovedsak enkelte vareposter som er revidert ned, mens for 2. kvartal er revisjonene fordelt både mellom varer og tjenester. Det er særlig samferdsel- og finanstjenester som er revidert ned.

Når det gjelder inntekter og utgifter er begge deler oppjustert i de to første kvartalene i 2020. Men utgiftene er revidert mer opp enn inntektene, og dermed blir rente- og stønadsbalansen mer enn 8,5 milliarder lavere for 1. halvår enn ved sist publisering, mens driftsbalansen blir 29,5 milliarder kroner svakere for samme periode.