Største eksport siden tusenårsskiftet

Publisert:

Total eksport av varer og tjenester var i 3. kvartal 2018 på sitt høyeste siden årtusenskiftet, foreløpig beregnet til drøyt 348 milliarder kroner. Det er vel 16 milliarder kroner mer enn i 2. kvartal.

Over 80 prosent av økningen fra 2. kvartal forklares med høyere eksport av råolje og naturgass, hovedsakelig som følge av økte olje- og gasspriser. Samlet sett utgjorde eksporten av råolje og naturgass 42 prosent av den totale eksporten, viser nye tall fra Utenriksregnskap.

Annen vareeksport ned - tjenester opp

Vareeksport utenom olje- og gass og eksport av skip gikk ned med 5 milliarder kroner fra et høyt nivå i 2. kvartal. Tjenesteeksporten økte derimot med nærmere 9 milliarder kroner, til det høyeste nivået noensinne.

Importen totalt er vel 5 milliarder kroner lavere enn 2. kvartal, men klart høyere enn gjennomsnittlig import de fire foregående kvartalene. Både varebalansen og tjenestebalansen er høyere enn forrige kvartal. Det samme er tilfelle målt mot samme kvartal året før. Den totale vare- og tjenestebalansen er beregnet til 56 milliarder kroner for 3. kvartal, mot 34 milliarder kroner i 2. kvartal. For de foreløpige beregningene av 3. kvartal 2018 er det et sikrere kildegrunnlag for eksport og import av varer enn for tjenester. For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Rente og stønadsbalansen

Inntekter fra utlandet er i 3. kvartal målt til snaue 104 milliarder kroner, noe som er høyt sett i forhold til 3. kvartal i 2017, men lavt sammenlignet med 2. kvartal 2018. Man må imidlertid tolke dette i lys av klare sesongeffekter på poster som aksjeutbytte mv fra utlandet. Med utgifter på nesten 68 milliarder ga dette en rente- og stønadsbalanse på i underkant av 36 milliarder kroner, som er godt over gjennomsnittlig balanse de fire foregående kvartalene. Sammen med eksport og import skaper dette et solid resultat med en driftsbalanse på nesten 92 milliarder kroner for 3. kvartal. Vi må tilbake til 2014 for å finne en like sterk driftsbalanse.

Økte finansinvesteringer i utlandet

Finanstransaksjoner økte både fordringer og gjeld i 3. kvartal 2018. På fordringssiden var det en oppgang i investeringer på 100 milliarder kroner, mens gjelden økte med 42 milliarder kroner. Samlet gav dette økte netto finansinvesteringer overfor utlandet på 58 milliarder kroner.

På fordringssiden var utviklingen drevet av økte porteføljeinvesteringer i utlandet. Her var det en økning i aksjeinvesteringer på 54 milliarder kroner, med Statens Pensjonsfond Utland (SPU) som hovedaktør. SPUs investeringer var også førende for økningen på 43 milliarder i obligasjoner og sertifikater, sammen med banker og kredittforetak.

Også på gjeldssiden var porteføljeinvesteringer utslagsgivende, med en økning på 28 milliarder kroner i porteføljeinvesteringer i Norge. Her var utviklingen i stor grad drevet av at norske banker, kredittforetak og ikke-finansielle foretak tok opp mer obligasjonsgjeld i utlandet.

Revisjoner

Driftsregnskapet er er revidert for 1. og 2. kvartal 2018. Finansregnskapet er revidert tilbake til og med 1. kvartal 2017.

Eksport og import:

Revisjonen av 1. kv. 2018 er i retning av lavere vare- og tjenestebalanse. Eksporten totalt er revidert ned med 1,8 milliarder kroner, der både varer og tjenester er justert noe ned. Importen er revidert ned med 800 millioner kroner, der varer er justert noe opp, mens tjenester er revidert ned 1,2 milliarder. For 2. kvartal er total eksport justert opp med 200 millioner, varer opp 1 milliard og tjenester ned 800 millioner. Importen er omtrent uendret totalt, men varer er revidert opp ca 1,4 milliarder kroner, mens tjenestene er revidert ned med omtrent det samme.

Inntekter og utgifter:

I 1. kv. 2018 er saldoen på rente- og stønadsbalansen revidert ned 3,9 milliarder kroner. Inntektene ble revidert ned med 4,6 milliarder, mens utgiftene ble nedjustert med 700 millioner. For 2. kvartal er det en nedjustering av rente- og stønadsbalansen med 2,1 milliarder kroner. Både inntekter og utgifter ble nedjustert, inntektene med 6,9 milliarder kroner og utgiftene med 4,8 milliarder.

For første kvartal var det hovedsakelig reinvestert fortjeneste som var årsaken til revisjonene, mens det for 2. kvartal var revisjoner i bankstatistikken som førte til de største endringene.

Finansregnskapet:

Finansregnskapet er revidert tilbake til og med 1. kvartal 2017. Revisjonene i 2018 er hovedsakelig knyttet til en kildeomlegging for banker og finansieringsforetak fra og med 2018.

Figur 1

Driftsbalansen overfor utlandet