Fra 1 milliard til 8 000 milliarder kroner på 100 år

Publisert:

Norges samhandling med resten av verden er stadig økende, og i de siste tiårene har vi vært i en solid økonomisk situasjon sammenlignet med andre land. Fra midten av 90-tallet bidro oppbyggingen av Oljefondet til at Norge fikk mer formue enn gjeld overfor utlandet.

Det er ikke bare norsk import og eksport av varer og tjenester mot andre land som øker, men norske foretak, husholdninger og offentlige etater investerer stadig mer i utenlandske foretak og finansierer sin virksomhet ved å ta opp lån i utlandet. Dette gjenspeiles i statistikken Fordringer og gjeld overfor utlandet, som Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2019 har utarbeidet i 100 år.

Statistikken gir viktig informasjon om Norges økonomiske situasjon, og viser at Norge har en solid økonomi sammenlignet med mange andre land. Sånn har det imidlertid ikke alltid vært.

Stort sett har vi skyldt penger

I 1919 var Norges nettofordringer overfor utlandet på 1 milliard kroner. Helt fram til 1994 hadde Norge et netto gjeldsforhold overfor utlandet. De eneste unntakene finner vi i årene 1919 og 1946, da vi mottok forsikringserstatninger for skip som forliste under første og andre verdenskrig. Disse erstatningene ble plassert som bankinnskudd i utlandet, og gjorde Norge til netto långiver akkurat i disse årene.

Nivået på både fordringer og gjeld var imidlertid stabilt lavt helt fram til slutten av 1970-tallet, før pilene begynte å peke oppover for begge deler. Etter det første oljefunnet på norsk sokkel i 1969 fulgte det flere år med investeringer og oppbygging av norsk industri, som økte Norges gjeld. Oljeprisene var dessuten lave, og det var derfor først i 1995 at inntektene tilknyttet oljeindustrien ble store nok til at forholdet overfor utlandet snudde.

Siden da har vi hatt et netto fordringsoverskudd. Nettofordringene er målt aller størst ved utgangen av 2. kvartal 2019, med 8 035 milliarder kroner. Norges nettogjeld var på sitt høyeste i 1989, med 132 milliarder kroner.

Figur 1. Norges nettofordringer. 1919 til 2. kvartal 2019

1919 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Fordringer 2410 975 810 752 574 600 591 566 514 510 481 550 577 716 836 896 805 3199 2784 2540 2665 2793 3435 3803 3924 4005 4312 5168 5935 6249 6789 7155 7608 7433 8171 9207 11221 12629 14379 16228 18157 20397 22696 26258 31574 35033 39493 37804 40320 47485 60024 82363 98572 125082 134759 185297 215142 233881 255493 251939 270110 293640 296337 335331 381670 385522 424888 569250 811467 980916 1255474 1752746 1937448 2016719 2522987 2970215 3869295 4978015 5531570 6477496 6158142 6929578 7254527 8036204 9722081 11727103 13098439 13265320 14446832 14324855 15441111
Gjeld 1050 2600 2180 1942 1841 2063 2121 2214 2197 2293 2022 2083 2157 2298 2285 2277 1952 2485 3143 3512 4539 4551 4676 4310 4972 5820 6953 7357 7856 8908 9974 10578 12337 13573 15588 17273 19598 22042 24759 25272 26632 29497 35231 39810 45743 54805 74670 92232 124747 146498 163620 175391 185986 222356 224929 261051 263854 318013 354507 382988 402256 397747 370134 404384 440454 409251 417720 516610 646707 779953 947415 1290851 1349162 1475027 1714327 2213153 2746472 3702864 4277331 4853114 4303305 4709580 4784224 5286630 5824082 6449188 6944723 6921032 7194884 7268430 7406042
Netto 1360 -1625 -1370 -1190 -1267 -1463 -1530 -1648 -1683 -1783 -1541 -1533 -1580 -1582 -1449 -1381 -1147 714 -359 -972 -1874 -1758 -1241 -507 -1048 -1815 -2641 -2189 -1921 -2659 -3185 -3423 -4729 -6140 -7417 -8066 -8377 -9413 -10380 -9044 -8475 -9100 -12535 -13552 -14169 -19772 -35177 -54428 -84427 -99013 -103596 -93028 -87414 -97274 -90170 -75754 -48712 -84132 -99014 -131049 -132146 -104107 -73797 -69053 -58784 -23729 7168 52640 164760 200963 308059 461895 588286 541692 808660 757062 1122823 1275151 1254239 1624382 1854837 2219998 2470303 2749574 3897999 5277915 6153716 6344288 7251948 7056425 8035069

Oljefondet har hatt enorm betydning

Overgangen til å bli et land med store fordringer på andre land har en klar sammenheng med oppbyggingen av Statens pensjonsfond utland (SPU), og avkastningene fondet har gitt.

SPU begynte å investere i utenlandske finansmarkeder i 1996. Over de påfølgende årene ble det generert en enorm verdiøkning. Ved utgangen av 1998 ble verdien av fondet vurdert til å være 172 milliarder kroner. I løpet av 2012 var verdien steget til 3 816 milliarder kroner, og i løpet av høsten 2019 passerte oljefondet 10 000 milliarder kroner.

Oljefondet er så stort at hvis vi hadde ekskludert det fra Norges totale fordringer overfor utlandet, ville Norge hatt et netto gjeldsforhold overfor utlandet i hele perioden.

Tabell 1. Norges nettofordringer inkl og ekskl SPU. Milliarder kroner

Til tabellen

Porteføljeinvesteringer dominerer

Den norske økonomien har blitt stadig mer tilknyttet andre lands økonomier ved at fordringer og gjeld har økt. I statistikken kan vi se hva slags type kapital Norge investerer og tar opp lån i. Vi deler dette inn i direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre investeringer og internasjonale reserver.

2018-tallene viser at Norge helt klart er tyngst inne i porteføljeinvesteringer. Det er investeringer i verdipapirer med eierandel under 20 prosent. Innenfor denne kategorien er det investeringer i aksjer og annen egenkapital som dominerer, og det er den offentlige forvaltningen og SPU som har desidert størst investeringer i utlandet.

Norge har også mest gjeld i form av porteføljeinvesteringer, men her er det langsiktige obligasjoner som dominerer. Banker og kredittforetak er de som tar opp mest lån.

Mer samhandling krever overvåkning

Internasjonale organisasjoner som Eurostat, OECD og Det internasjonale pengefondet (IMF) følger nøye med på utviklingen i landenes fordringer og gjeld overfor utlandet. Spesielt etter finanskrisen i 2008 har denne oppfølgingen blitt strengere og viktigere. Økt globalisering og stadig flere økonomiske relasjoner mellom landene gjør at økonomiske ubalanser i ett land kan få konsekvenser globalt.

Et land som har mer fordringer enn gjeld er netto utlåner av kapital. Det betyr at landet er i en finansiell posisjon hvor det har mulighet for å låne ut kapital til andre land som trenger det, eller sagt på en annen måte: Investere i andre land for å få avkastning på overskuddskapital.

Et land som har mer gjeld enn fordringer overfor andre land er netto låntaker av kapital. Å ha mye gjeld overfor andre land er ikke nødvendigvis et problem i seg selv, men det kan være et tegn på at landet har utfordringer med å håndtere gjelden dersom den er vedvarende høy og stor i forhold til landets verdiskapning.

Under gjengis et kart fra IMF over hvilke land som er netto långiver (vist i blått) og netto låntaker (vist i orange) av kapital overfor resten av verden. I mange land i Afrika og Midt-Østen mangler IMF informasjon om fordrings- og gjeldsforholdet overfor resten av verden.

Figur 2

Figur 2. Nettofordringer overfor utlandet. 2018

 

Solid norsk økonomi

Figur 3 viser de 10 landene som ifølge IMF har størst nettofordringer og -gjeld mot andre land. Tallene er hentet fra IMF, og viser at Japan har størst nettofordringer overfor resten av verden, med netto fordringsoverskudd på 3 102 milliarder dollar ved utgangen av 2018. Deretter følger Tyskland, Kina Hong Kong, Sveits og Singapore. Så kommer Norge; vi lå altså på syvendeplass over landene i verden med størst nettofordringer ifølge IMFs tall for 2018.

I andre enden av skalaen ligger USA, som er landet med desidert størst nettogjeld. I 2018 var den på 9 717 milliarder dollar, som er tre ganger så mye som Japans netto overskudd. 

Figur 3. De 10 landene med størst nettofordringer/nettogjeld på andre land. 2018

Nettofordring Nettogjeld
Frankrike -307
Tyrkia -355
India -438
Eurosonen -501
Irland -520
Mexico -567
Brasil -600
Australia -689
Spania -1067
USA -9717
Canada 388
Nederland 610
Saudi Arabia 669
Norge 811
Singapore 812
Sveits 898
Hong Kong 1294
Kina 2130
Tyskland 2348
Japan 3102

For å holde oversikt over landenes økonomiske situasjon, bruker blant annet Eurostat en indikator som viser nettofordringer og -gjeld som andel av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Å måle som andel av BNP er hensiktsmessig for å vurdere landets evne til å betjene gjeld.

Dersom et lands nettogjeld overstiger 35 prosent av verdien av BNP, vil Eurostat følge opp landets økonomiske situasjon ekstra nøye. Indikatoren går inn i en ordning kalt MIP (The Macroeconomic Imbalance Procedure), som har som mål å identifisere potensielle makroøkonomiske risikoer på et tidlig stadium. 

Eurostats oversikt viser at i EU har Irland og Hellas mest nettogjeld i prosent av BNP, med henholdsvis 165 og 143 prosent, mens Nederland og Tyskland har mest nettofordringer i prosent av BNP, med henholdsvis 71 og 62 prosent. Til sammenlikning har Norge nettofordringer som utgjør 200 prosent av BNP (kilde SSB). Alle tallene gjelder utgangen av 2018. 

Statistikkens innhold

Statistikken fordringer og gjeld overfor utlandet er inndelt i hovedfunksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre investeringer og internasjonale reserver. Hver hovedfunksjon er objekts- og sektorfordelt. Opprinnelig var statistikken årlig, men fra og med 2012 utarbeides statistikken kvartalsvis. Tallene finnes her:

Fordringer og gjeld overfor utlandet per 31. desember. 1919-1951. Mill. kr

Fordringer og gjeld overfor utlandet per 31. desember 1952-2008. Mill. kr

Internasjonal investeringsposisjon 1998-2012 Mill. kr

Fordringer og gjeld overfor utlandet ved utgangen av kvartalet fra 2012. Mill. kr. 

Internasjonalt samarbeid

Internasjonale organisasjoner, som blant annet Eurostat (Det europeiske statistikk-kontoret), IMF (Det internasjonale pengefondet) og OECD (Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling), er pådriverne og koordinatorer for at medlemslandene skal lage god og relevant statistikk over fordringer og gjeld. På disse organisasjonenes nettsider finnes det mer informasjon om de ulike landenes økonomiske situasjon.

Kontakt