Formuesinntektene ga overskudd på driftsbalansen mot utlandet i 2020

Publisert:

Norge fikk i fjor et underskudd på 20 milliarder kroner på vare- og tjenestehandelen med utlandet. Dette skyldes særlig et stort fall i prisene på viktige eksportvarer. Utviklingen i rente- og stønadsbalansen trakk i motsatt retning. Vi betalte langt lavere renter og utbytter til utlandet i 2020, som førte til at vi fikk et overskudd på driftsbalansen på 66 milliarder kroner.

Vare- og tjenestebalansen hentet seg litt inn igjen i 4. kvartal og endte på knapt 8 milliarder kroner etter å ha vært negativ de foregående to kvartalene, ifølge foreløpige tall fra Utenriksregnskapet. Også rente- og stønadsbalansen viste i 4. kvartal et lite overskudd på nesten 2 milliarder kroner. For 4. kvartal endte driftsbalansen dermed med et overskudd på drøyt 9 milliarder kroner.

- I 2020 økte antall eksporterte fat råolje sterkt, mens tjenesteeksporten sank. Men prisene på eksportvarene våre falt, og vi fikk derfor underskudd på utenrikshandelen for første gang siden 1988, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet Pål Sletten.

For året som helhet viser foreløpige anslag unormalt høye overskudd på rente- og stønadsbalansen med 86 milliarder kroner. Dette brakte driftsbalansen overfor utlandet opp til 66 milliarder kroner for året 2020.

- Anslagene for rente- og utbytteinntekter er usikre, men de tyder på en sterk nedgang i betalinger til utenlandske eiere i 2020. Det utenlandske eierskapet er konsentrert i oljenæringen, noe som kan forklare at utbyttene til utlandet sank, sier Sletten.

Også utbytteinntektene fra utlandet til Norge sank, men ikke like mye. Den norske utenlandsformuen består for en stor grad av midlene i Statens pensjonsfond utland (SPU), og er bredt plassert. Det kan ha bidratt til at utbytteinntektene holdt seg oppe.

Utenlandsformuen bestemmes ikke bare av inntektsstrømmene mellom Norge og utlandet, men også av at kursene på aksjer og verdipapirer endres. For Norges del er utviklingen i SPU særlig viktig, siden beholdningen der utgjør så stor del av nettofordringene. Fra 31. desember 2019 til 31. desember 2020 anslås slike markedskursgevinster å ha økt verdiene i SPU med 847 milliarder kroner. I tillegg kom en valutakursgevinst på 58 milliarder kroner. Kursgevinstene alene, på 847 milliarder, tilsvarer 28 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge i 2020. Avkastningen er volatil og svinger mye over tid på grunn av de internasjonale svingningene i finansmarkedene. I 2019 var markedskursgevinstene enda høyere med 1449 milliarder kroner mot minus 707 milliarder kroner i 2018 for SPU.

Vare- og tjenestebalansen

Eksportverdien av varer og tjenester i 4. kvartal 2020 er foreløpig beregnet til 301 milliarder kroner. Dette er 43 milliarder kroner lavere enn samme kvartal året før, men 44 milliarder kroner høyere enn 3. kvartal 2020. Lav oljepris gjorde at eksporten av råolje og naturgass falt med 24 milliarder kroner målt mot samme periode året før. Samlet for året 2020 falt prisene for eksport av råolje og naturgass med drøyt 31 prosent. Reiserestriksjoner er en annen faktor som dro eksporten vesentlig ned, både for 4. kvartal og for året 2020 da det førte til sterk nedgang både i reisetrafikk og samferdsel. Eksport av reisetrafikk og bruttofrakter endte dermed opp med svært lave eksportinntekter for 4. kvartal, slik det også gjorde i 2. og 3. kvartal.

Samlet import er beregnet til 293 milliarder kroner for 4. kvartal 2020, om lag 26 milliarder kroner lavere enn 4. kvartal året før, men 18 milliarder kroner høyere enn i 3. kvartal 2020. Vareimporten økte med 12 milliarder kroner i 4. kvartal mot samme periode i 2019. Tjenesteimporten bidro allikevel til en klar nedgang med 38 milliarder kroner fra samme kvartal året før. Det er særlig nordmenns konsum i utlandet som har falt. Målt mot samme kvartal i 2019 har utenlandskonsumet falt mer enn 31 milliarder kroner i 4. kvartal, noe som representerer et fall på 92 prosent. Dette skjedde hovedsakelig som følge av omfattende reiserestriksjoner.

I 4. kvartal har vare- og tjenestebalansen falt med 17 milliarder kroner målt mot samme periode i 2019. Det har også vært fall i de tre foregående kvartalene, og fallet samlet fra 2019 til 2020 ble 77 milliarder kroner, og ender altså på minus 20 milliarder kroner i 2020 i de foreløpige beregningene.

For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Figur 1

Figur 1. Driftsbalansen overfor utlandet

Rente- og stønadsbalansen

Koronapandemien førte til fall i både inntekter og utgifter overfor utlandet i 4. kvartal 2020 målt mot samme kvartal året før, som i de to foregående kvartalene. Som i de foregående kvartalene er også nedgangen i inntektene lavere enn nedgangen i utgiftene. Dette resulterte i at rente- og stønadsbalansen endte på snaue 2 milliarder kroner i 4. kvartal, om lag 12 milliarder mer enn i 4. kvartal 2019. Også på årsbasis fra 2019 til 2020 er det nedgang i både inntekter fra utlandet og utgifter til utlandet, men nedgangen i utgiftene er vesentlig større enn nedgangen i inntektene. Det er en nedgang på mange komponenter av formuesposter gjennom året 2020, særlig er nedgangen i utbetalte aksjeutbytter til utlandet betydelig. Lønn betalt til utlandet ble redusert med 5 milliarder kroner i 2020. Renteinntekter og -utgifter ble også sterkt redusert. Her var det lavere renter både i Norge og utlandet som trakk ned. Det er særlig banker og finansinstitusjoner som omfattes av reduksjonene i rentepostene.

Utbytteutbetalingene ser ut til å være spesielt hardt rammet, og da særlig på utgiftssiden, altså utbyttebetalinger til utlandet. Her er det flere forhold som kan nevnes. For det første har trolig mange foretak avstått fra å betale ut utbytte i 2020 etter anmodning fra myndigheter, siden en har gitt økonomisk støtte med den hensikt å medvirke til å gjøre krisetiden mer levelig for norsk næringsliv. Utenlandske foretak som betaler utbytter til norske eiere, er derimot trolig i mindre grad blitt påvirket til å gjøre tilsvarende kutt eller kansellering av utbytter. Videre kan det tenkes at driften av norske direkteinvesteringsselskaper i Norge har gått dårlig, med fall i lønnsomhet, som for oljeselskapene som har stått overfor svært lave priser i 2020. Det kan også tenkes at noe skyldes mangel på innrapporterte tall. For 4. kvartal er oppgang i netto lønn og formuesinntekter 16 milliarder kroner fra 4. kvartal 2019, og for 2020 totalt er tilsvarende oppgang fra 2019 på 49 milliarder.

Reinvestert fortjeneste demper noe av veksten som kommer av den betydelige nedgangen i utgifter til renter og utbytter slik de foreløpig er beregnet. Disse foreløpige tallene er så langt beregnede og usikre størrelser, og er nok i koronatiden mer usikre enn normalt. En må derfor regne med revisjoner av disse tallene ved senere publiseringer.

Det er verdt å nevne at norske kroner i gjennomsnitt har vært svakere gjennom året enn for våre handelspartnere, selv om nivået ved slutten av året hadde falt tilbake og lignet mer starten av året før pandemien satte inn. Svakere krone vil isolert sett bety økte inntekter i norske kroner i 2020, mens utgiftene ikke vil bli påvirket på samme måte så lenge de er nominert i norske kroner.

Finansregnskapet

Koronaåret 2020 fremstår som et relativt normalt år når det gjelder finansregnskapet overfor utlandet. Norges nettofordringer økte i løpet av året, slik de har gjort siden midten av 90-tallet. Finansregnskapet viser nettofordringer på 9762 milliarder kroner ved utgangen av 2020, dette er en oppgang på 1015 milliarder kroner sammenliknet med utgangen av 2019, hvor nettofordringene overfor utlandet utgjorde 8747 milliarder.

Som figuren viser, var det i all hovedsak andre endringer, det vil si markedsprisendringer og valutakursendringer, som bidro til beholdningsøkningen av Norges nettofordringer i 2020.

Figur 2

Figur 2. Utvikling i Norges finansregnskap overfor utlandet

Andre endringer

Oppgang i markedspriser var den viktigste årsaken til at nettofordringene økte i 2020. Riktignok var årets første kvartal preget av det store fallet på børsene, som medførte negative markedskursendringer, men dette ble mer enn veiet opp i løpet av året. Årets siste kvartal var preget av god oppgang i de globale aksjemarkedene. Det gjaldt spesielt for beholdninger av porteføljeinvesteringer. Ved utgangen av 4. kvartal 2020 var Norges porteføljeinvesteringer i utlandet på 13390 milliarder kroner. Dette var en økning på 460 milliarder kroner fra kvartalet før, og 1232 milliarder kroner høyere enn ved utgangen av 2019. Av dette utgjorde andre endringer 1050 milliarder kroner, de bestod i hovedsak av markedskursendringer.

Det store kronekursfallet i mars var positivt for Norges nettofordringer overfor utlandet på den måten at beholdninger holdt i utenlandsk valuta, ble mer verdt. Selv om kronekursen gikk noe oppover igjen utover i 2020, var det for året samlet sett en kronesvekkelse og dermed positive valutakursendringer. Dette var av mindre betydning sammenlignet med endringene som følge av markedsprisomvurderinger.

Finanstransaksjoner

Netto finanstransaksjoner påvirket nettobeholdningene negativt i fjerde kvartal, med en nedgang i nettofinansinvestering på drøye 71 milliarder kroner. Det betyr at norske aktører sammenlagt investerte mindre i utlandet enn de tok opp i gjeld.

Finansregnskapet viser at norske aktører investerte for til sammen 62 milliarder kroner i utlandet i fjerde kvartal 2020. Dette var hovedsakelig en økning i porteføljeinvesteringer, med SPU som en hovedaktør. Samtidig tok norske aktører opp gjeld på til sammen 135 milliarder kroner. Gjeldsopptaket var størst for andre finansinvesteringer, også her bidro SPU mest ved å ta opp lån i kategorien repolån, det vil si lån med sikkerhetsstillelse.

Direkteinvesteringer

Når det gjelder direkteinvesteringer viser tallene at investeringene falt noe i løpet av 2020, dette gjelder både norske direkteinvesteringer i utlandet og utenlandske direkteinvesteringer i Norge. Førstnevnte utgjorde 2173 milliarder kroner ved utgangen av året, et fall fra utgangen av 2019, hvor beholdningen var på 2250 milliarder. Tilsvarende for direkteinvesteringer i Norge, her var beholdningen ved utgangen av 2020 på 1846 milliarder, et fall fra året før, hvor beholdningene ved utgangen av året utgjorde 1907 milliarder. Nedgangen var som følge av negative finanstransaksjoner. Det er første gang på noen år at direkteinvesteringene for året sett under ett ikke har økt i utenriksregnskapets finansregnskap. Det ser dermed ut til at «den globale kollapsen i direkteinvesteringer» også til en viss grad har rammet Norge. Tallene er foreløpige.

God datainngang og -kvalitet

Mange deler av den økonomiske statistikken har blitt påvirket av koronapandemien, og usikkerheten ved tallene og beregningene er større enn vanlig. Leverandører av primærdata har imidlertid vært i stand til å samle inn nødvendig informasjon i henhold til planlagt løp, og datakvaliteten synes å være tilfredsstillende. Usikkerheten om utenriksregnskapet for 4. kvartal 2020 synes derfor ikke å være betydelig større enn normalt.

Revisjoner

Driftsregnskapet har i første omgang revidert årgangen 2020. Dette innebærer altså revisjon av 1.-3. kvartal 2020. Handelsbalansen er revidert ned om lag 5 milliarder kroner for de første tre kvartalene. Her er revisjon av olje og gasseksporten det mest dominerende med en nedjustering på rundt 3,5 milliarder kroner. Importen totalt er justert opp med en snau milliard kroner for de tre første kvartalene.

Rente- og stønadsbalansen er revidert ned om lag 2 milliarder kroner for de tre første kvartalene samlet. I all hovedsak handler dette om justering av rente- og utbyttebetalinger til og fra utlandet.

Det er denne gangen også foretatt revisjoner av årgangene 2017 og 2019. Dette omfatter revisjoner av såkalt reinvestert fortjeneste. Her publiseres statistikkene som utenriksregnskapet bygger sine beregninger på så sent at man noen ganger ikke får innarbeidet de endelige tallene. Derfor blir det behov for å revidere i ettertid. Revisjonene innebærer at rente- og stønadsbalansen for 2017 heves med om lag 28 milliarder kroner. For 2019 øker rente og stønadsbalansen med nesten 11 milliarder kroner mot tidligere publisering som følge av revisjonen.

Finansregnskapet har revidert tilbake til og med 1.kvartal 2019. I tillegg er det tatt inn oppdaterte tall for reinvestert fortjeneste i 2017.

Finansregnskapet har utvidet bruken av VPS og tatt inn porteføljeinvesteringer i utlandet registrert i VPS for alle ikke-finansielle foretak som ikke er med i utvalget til undersøkelsen Utenriksøkonomi (RA-0532).