Utenrikshandel

EU- Norges viktigste handelspartner

Publisert:

Fire femdeler av all eksport fra Norge går til land i EU. Norge er blant annet EUs nest største leverandør av olje og gass. Men det er store forskjeller på hvor mye vi handler med hvert enkelt EU-land. Sverige var i 2006 vår viktigste handelspartner med Tyskland på plassen bak.

I denne artikkelen vil vi se litt nærmere på noen viktige sider i forhold til Norges handel med EU. Hvor stor andel av olje og gasseksporten går til EU og hvilke andre varer importerer vi mye av fra EU? Hvilke EU-land er våre viktigste handelspartnere, og hvilke varer importerer vi mye av fra dem? Hvordan har handelen med EEC/EF/EU utviklet seg over tid?

EU 1 er Norges klart største handelspartner, rundt 70 prosent av vareimporten og 80 prosent av eksporten med varer i alt 2 skjer med land i dette området. I 2006 3 importerte vi varer fra EU til en verdi av 284,4 milliarder kroner og eksporterte for 639,2 milliarder kroner. EU forsyner oss med et bredt spekter av varer. Vi kjøper for eksempel biler fra Tyskland, medisiner fra Nederland og Storbritannia, møbler fra Danmark, vin fra Frankrike og trevarer fra Sverige.

For å opprettholde den materielle levestandarden er Norge som et lite land sterkt avhengig av internasjonal handel. Norges rolle i internasjonal handel kjennetegnes ved at vi i stor grad er et råvareeksporterende land, med høy eksport av blant annet olje, gass, fisk og aluminium. Samtidig importerer vi et bredt spekter av varer.

EøS-avtalen gir tollfri handel mellom EU og Norge

EU har siden starten (EEC i 1958) stadig utvidet med nye medlemsland. Den hittil siste utvidelsen kom 1.januar 2007 med Bulgaria og Romania. Før det hadde vi en utvidelse 1. mai 2004, med ti nye medlemsland. EU er et stort og viktig handelsområde for Norge uavhengig av Norges status (medlem/ ikke-medlem) i forhold til denne organisasjonen.

 


Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, EøS-avtalen, trådte i kraft 1. januar 1994. Avtalen omfatter de 27 EU-landene og EFTA-landene Island, Liechtenstein, og Norge. EøS-avtalen sikrer at import og eksport av industrivarer skjer tollfritt mellom Norge og de øvrige landene i EøS-området. Den innebærer også tollfrihet eller redusert toll for en rekke fiskeriprodukter og landbruksprodukter. 4

 


Dersom vi ser på de ti største handelspartnerne Norge har, viser det seg at varene vi handler med stort sett kommer fra "gamle" EU-land, Kina og USA, og at vi hovedsaklig eksporterer varer til de samme EU-landene eller USA. Hvilke land som samhandler med hverandre kan forklares ut fra både historiske, politiske og økonomiske forhold.

Norge er nest største leverandør av olje og gass til EU

Råolje er Norges viktigste eksportvare, og står for rundt 41 prosent av total eksportverdi (tall for 2006), og det meste av oljen eksporteres til EU. EU mottok rundt 86 prosent all oljen Norge eksporterte i 2006. EU er avhengig av å importere energivarer, og de to største leverandørene er Russland og Norge. Av EU sin totale import av brenselsstoffer og strøm (jf SITC3 5 ) bidrar Norge med rundt 15 og Russland med rundt 27 prosent, målt i verdi 6 . Russland kan nok av EU oppfattes som en mindre stabil aktør på dette markedet enn Norge.

Storbritannia er den største mottageren av norsk olje. I statistikken blir den ustabiliserte råoljen som føres i rør fra Ekofisk til Teesside registrert som eksport til Storbritannia, og det samme gjelder norsk andel av olje som føres i rør fra det britiske oljefeltet Murchison til Sullom Voe. Etter separering til stabilisert råolje og NGL (lettere komponenter som propan, butan og etylen) i Teesside blir dette eksportert videre til en rekke forskjellige land. Et bedre bilde av fordelingen på mottagerland får man derfor ved å se på tallene i tabell 44 i publikasjonen Utenrikshandel med varer, årsserier 7 .

Naturgass utgjør en stadig økende andel av Norges eksportinntekter (rundt 20 prosent av totalen i 2006). Den eksporteres foreløpig bare til land i EU. Fra Snøhvit vil det imidlertid også eksporteres gass til USA.

Fem land mottar rundt 86 prosent (2006-tall) av total gasseksport fra Norge målt i verdi. Tyskland er det klart største markedet for norsk gass.

Handel med andre varer

Dersom vi ser på handel med andre varer enn olje, gass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer, utgjør Norges handel med EU-land, både når det gjelder import (282,9 milliarder i 2006) og eksport (213,2 milliarder i 2006), rundt 70 prosent av totalen.

Så godt som all import av brenselstoffer, kjemiske produkter, drikkevarer, animalske/vegetabilske oljer og bearbeidde varer kommer fra EU. Andelsmessig kommer også mesteparten av varegruppen maskiner og transportmidler og diverse ferdigvarer fra land i EU. Den eneste varegruppen der ikke langt over halvparten (innenfor en varegruppe) av varene kommer fra EU, er råvarer.

Eksportert råolje, millioner kroner, 2006

Eksportert naturgass, millioner kroner, 2006


Import av andre varer, fra EU og verden totalt. 2006
 
Vare (etter SITC) Verdi (i mill. kroner)
Import fra EU Import fra hele verden
 
Maskiner og transportmidler  114 721  158 432
Bearbeidde varer 53 639 70 092
Forskjellige ferdigvarer 38 707 61 058
Kjemiske produkter 30 678 38 468
Brenselstoffer, elektrisk strøm etc 16 559 17 916
Matvarer og levende dyr 13 234 20 821
Ikke spiselige råvarer, unntatt brenselstoffer 10 785 31 209
Drikkevarer og tobakk 2 952 3 437
Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks 1 209 2 114
Andre varer og transaksjoner  175  180
 


Noen store handelspartnere

Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike var i 2006 opprinnelsesland for 72,2 prosent av importen fra EU-land og er sist kjente bestemmelsesland for 71,9 prosent av eksporten (handel uten råolje, naturgass etc) fra Norge til EU. Når det gjelder totalhandelen for samme type varer utgjør disse landene 50 prosent av all import og 51 prosent av eksporten.

Når det gjelder importverdien til Norge er imidlertid både USA og Kina større handelspartnere for Norge enn det Nederland og Frankrike er.

På mer detaljert nivå ser man at den enkeltvaren som det kom mest av fra Frankrike, Storbritannia og Tyskland i 2006 var biler, med Tyskland som dominerende aktør. Personbiler utgjør rundt en femtedel, eller 11,3 milliarder målt i kroneverdi, av all import fra Tyskland unntatt skip og oljeplattformer. Ingen av de andre landene har et så dominerende eksportprodukt til Norge. Fra Sverige er importen av elektrisk strøm størst og fra Danmark petroleumsprodukter. Det største produktet fra Nederland er karbonelektroder til bruk for elektriske formål.

En lignende analyse av eksporten viser at den største enkeltvaren til Tyskland var aluminiumslegeringer i 2006. Slike legeringer utgjør om lag 25 prosent av all eksport til Tyskland når vi ser bort fra råolje, gass, kondensat, skip og oljeplattformer. Den samme varen er på topp når det gjelder eksport til Frankrike, med laks tett bak. Til Nederland er den største enkeltvaren ulegert nikkel, til Sverige strøm, til Storbritannia bensin og til Danmark laks. Fisk som eksporteres fra Norge er i stor grad ubehandlet. Deretter videreforedles den til ferdig produkt i eksempelvis Danmark, og noe importeres også tilbake til Norge.

 
 
















Utviklingen i handel med EU siden 1960

I begynnelsen, da EU kaltes EEC, var bare Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Vest-Tyskland medlemmer. I 1967 endret EEC navn til EF - og i 1973 sluttet Storbritannia, Irland og Danmark (EF 1973) seg til. Deretter ble Hellas med i 1981, Spania og Portugal i 1986 og øst-Tyskland ble med i 1990 da Tyskland ble gjenforent. I 1995 ble Sverige, Finland og østerrike (EU 15) med. Navnet EU ble også tatt i bruk fra samme periode. Fra og med 1. mai 2005 har også Tsjekkia, Ungarn, Polen, Litauen, Latvia, Estland, Slovenia, Slovakia, Kypros og Malta vært medlemmer i EU(EU 25).

 

I figuren under ser vi hvordan handelen 8 med disse forskjellige landgruppene har endret seg gjennom tiden, målt i prosent av totalhandelen. De seks landene som var med i starten har hele tiden utgjort en stor og stabil andel av handelen vår, i underkant av 30 prosent av den totale importen i 2006. En viktig årsak er selvsagt at tre av de største handelspartnerne våre er blant disse landene.

De tre landene som ble med på 80-tallet utgjør en ganske liten andel av den totale EU-handelen, Hellas bare noen hundretalls millioner i hele perioden, mens Spania og Portugal er noe større. I 2006 var denne handelen på om lag 10 milliarder kroner.

Med østerrike, Finland og spesielt Sveriges inntog i EU i 1995 økte Norges EU-handel betraktelig.
Dette fremgår tydelig av figuren under. Andelen av totalhandelen økte med rundt 20 prosent. Importen fra disse tre landende utgjorde nesten 80 milliarder i 2006. Mens de 10 nye EU-landene som ble med 1.mai 2005 bidro til en økning på rundt 20 milliarder totalt i 2006.

EU15 sin andel av totalhandelen er jevnt synkende fra og med 2004. Kina har som kjent en stadig viktigere rolle i verdensøkonomien og dette påvirker også handelsmønsteret. Vi importerer stadig mer klær, kontormaskiner, edb-utstyr og telekommunikasjonsvarer derfra, på bekostning av import fra blant annet andre europeiske land..




1   Tall for Romania og Bulgaria er ikke med i denne artikkelen, da vi skriver om handelen i 2006.
2   Presiseringen varer i alt skyldes at det benyttes to avgrensninger - varer i alt er alle varer, mens den andre kategorien er varer unntatt råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer for eksport og varer unntatt skip og oljeplattformer for import.
3   Alle tall for 2006 er foreløpige. Dette innebærer at de er revidert, men endelig reviderte tall vil foreligge først senere i 2007.
4   http://www.odin.dep.no/nhd/norsk/samarbeid/europeisk/p30007520/bn.html
5   SITC er FNs standard for varegruppering i utenrikshandel. Denne standarden er 5-sifret, med aggregeringer på tre-, to- og en-sifret nivå.
6   Eurostat - Member States' extra-EU trade by product group . Extra-EU25 trade: mineral fuels, lubricants and related materials (SITC 3).
7   http://www.ssb.no/emner/09/05/uhaar/tab-44.html
8   Import her er inkludert skip og oljeplattformer.

Kontakt