I 2020 var antall deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap på det laveste siden 2014, viser nye tall fra SSBs statistikk for norskopplæring for voksne innvandrere. Nedgangen i antall deltakere skyldes hovedsakelig den store nedgangen i antall asylankomster de siste årene.

Kvinner utgjorde 65 prosent av deltakerne i 2020. Dette er en høyere andel kvinner sammenlignet med foregående år. I perioden 2014-2019 har andelen kvinner variert fra 50 til 59 prosent. Personer mellom 16 og 35 år utgjør fremdeles flertallet av deltakere med 56 prosent for begge kjønn. Dette er likevel en lavere andel unge deltakere enn tidligere år, da andelen har ligget mellom 60 og 70 prosent.

Én av fire deltakere fra Syria

Sett under ett kommer deltakerne i 2020 fra 165 ulike land. Figur 1 viser antall deltakere etter deltakelsesår og landbakgrunn. I 2020 kom over halvparten av deltakerne fra seks land: Syria, Eritrea, Thailand, Filippinene, Afghanistan og Tyrkia. Deltakere fra Syria er fremdeles den største gruppen, selv om antall deltakere har blitt halvert siden 2018. Antall deltakere fra samtlige av de utvalgte landene i figur 1 har blitt redusert sammenlignet med 2019. Unntaket er deltakere fra Tyrkia og Kongo som har økt med henholdsvis 21 og 23 prosent fra 2019 til 2020.

Figur 1. Deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, etter deltakelsesår og utvalgte landbakgrunner. 2014-2020

Større andel med norskferdigheter på nivå B1 og B2

I 2020 ble det avlagt 35 846 norskprøver, fordelt på 10 738 muntlige prøver og 25 108 skriftlige prøver. Vurderingsskalaen for norskprøven kan grovt sett inndeles i to nivåer: A2 eller lavere (basisbruker) og B1 eller høyere (selvstendig bruker). Norskprøven består av fire delprøver, og en person kan avlegge flere delprøver i løpet av ett kalenderår. Det er også mulig å avlegge samme delprøve flere ganger i løpet av året, men det er kun det beste resultatet som tas med i SSBs statistikkgrunnlag. Kompetanse Norges statistikk dekker derimot alle avlagte prøver, også prøver som ble avlagt av personer som ikke omfattes av introduksjonsloven.

Figur 2 viser fordelingen av prøveresultater etter delprøve og oppnådd språknivå. Andelen for nivå B1 og B2 er større for samtlige delprøver i 2020 enn i 2019. 41 prosent av dem som avla den muntlige norskprøven oppnådde nivå B1 eller høyere, en økning på 7 prosentpoeng fra 2019. Den skriftlige norskprøven består av tre delprøver: lytte-, lese- og skriveprøven. Andelen med nivå B1 eller B2 var 40 prosent på lytteprøven, 46 prosent på leseprøven og 37 prosent på skriveprøven. Dette er en oppgang på henholdsvis 13, 8 og 7 prosentpoeng sammenlignet med resultater fra 2019.

Figur 2. Norskprøveresultater etter delprøve og oppnådd språknivå. 2019 og 2020. Prosent

F.o.m. høsten 2020 har Kompetanse Norge utvidet prøvetilbudet med norskprøven for nivå C1 - høyere akademisk nivå. Denne prøven er inndelt i to delprøver: én delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling og én delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon. Høsten 2020 ble det avlagt 27 norskprøver på nivå C1, hvorav seks prøver ble bestått. Grunnet få prøver på nivå C1 inngår ikke disse i statistikkbanktabeller for norskprøveresultater i 2020.

Utdanningsnivå påvirker resultatene

Høyeste fullførte utdanning er svært varierende blant de som tok norskprøven i 2020, og i underkant av en tredjedel har uoppgitt utdanningsnivå. Av figur 3 ser vi at andelen som har oppnådd nivå B1 eller høyere øker med utdanningsnivå. Dette gjelder for samtlige delprøver. Blant de som har oppnådd nivå B2 på den muntlige delprøven har 11 prosent utdanning på grunnskolenivå, mens 61 prosent har utdanning på universitets- og høyskolenivå. Motsatt har 40 prosent utdanning på grunnskolenivå og kun 6 prosent utdanning på universitets- og høyskolenivå for dem som oppnådde nivå A1 på den muntlige delprøven.

Figur 3. Norskprøveresultater etter utdanningsnivå. 2020

Ser vi alle delprøver under ett, har 43 prosent av prøvene tatt av kvinner resultat på nivå B1 eller B2 mot 37 prosent av prøvene tatt av menn. Aldersmessig er det høyest andel prøver med resultat på nivå B1 eller B2 for aldersgruppen 26-35 år med nesten 50 prosent. Deretter synker andelen prøver på dette nivået med økende alder.

Det felles europeiske rammeverket for språk: læring, undervisning, vurdering (2011) beskriver språkferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordnede nivåer: elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). I rammeverket betegnes språkbruker på elementært nivå som basisbruker, en språkbruker på selvstendig nivå som en selvstendig bruker og en språkbruker på avansert nivå som en avansert bruker.

Fra 1. januar 2017 må de som søker om permanent oppholdstillatelse dokumentere ferdigheter på minimum nivå A1 i norsk muntlig, bestått prøve i samfunnskunnskap, og ha gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap. De som søker om norsk statsborgerskap må dokumentere muntlige ferdigheter i norsk på minimum nivå A2. Endringer i statsborgerloven (Prop. 98 L (2019-2020)) innebærer at kravet til ferdigheter i norsk muntlig heves til nivå B1 for søknader som fremmes 1. januar 2022 eller senere. Etter forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-2 nr. 5 gir ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter grunnlag for opptak til høyere utdanning.

Læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er forskrifter til integreringsloven. Nye læreplaner fra 1. august 2021 i norsk er delt i to læreplaner: en læreplan for nivå A1 til B2 og en læreplan for nivå C1.

Åtte av ti besto samfunnskunnskapsprøven

Personer som omfattes av introduksjonsloven skal tilbys opplæring i 50 timer samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår. Tilbudet skal gis allerede i mottaksfasen, gjerne før eller samtidig som deltakeren tar norskopplæring. Til prøven i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «bestått» eller «ikke bestått.»

I 2020 ble det avlagt 3 376 prøver i samfunnskunnskap. Dette var en nedgang på 64 prosent fra 2019. Det var en overvekt av kvinner som avla prøven i 2020 (62 prosent). 81 prosent av prøveresultatene i samfunnskunnskap var bestått, og andelen var lik for begge kjønn. Syv av ti prøver ble avlagt på enten bokmål eller nynorsk, en økning på 10 prosentpoeng sammenlignet med 2019.