379172
/utdanning/statistikker/vgogjen/aar
379172
statistikk
2019-06-13T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
vgogjen, Gjennomføring i videregående opplæring, oppnådd studiekompetanse, oppnådd yrkeskompetanse, gjennomføringsgrad, elever, foreldrenes utdanningsnivå, allmennfaglig studieretning, yrkesfaglig studieretning, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, grunnskolepoeng, normert tid, fullført videregående opplæringUtdanning, Videregående utdanning, Utdanning, Innvandring og innvandrere
true

Gjennomføring i videregående opplæring

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

75,3

andel elever/lærlinger som fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av 5 år

Elever som startet i vg1 for første gang angitt høst, og andelen som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år
2013-2018Endring i prosentpoeng
I altAndel som har fullført videregående opplæring i løpet av fem år2012-2017 - 2013-20181994-1999 - 2013-2018
I alt65 433750,36,9
Menn33 75170-0,29,6
Kvinner31 682810,74,1
Studieforberedende utdanningsprogram34 643880,05,4
Menn15 53684-0,14,9
Kvinner19 107900,15,6
Yrkesfaglig utdanningsprogram30 790620,010,7
Menn18 21559-0,517,1
Kvinner12 575650,72,5

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Elever som startet i vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, utdanningsprogram og kjønn. Prosent

Elever som startet i vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, utdanningsprogram og kjønn. Prosent1
2013-2018
I altFullført med studie- eller yrkeskompetanse2Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse
Fullført på normert tidFullført på mer enn normert tidFortsatt i videregående opplæring etter fem årGjennomført VG3 eller gått opp til fagprøve, ikke beståttSluttet underveis
1Elever i alternativ opplæring er inkludert
2Fullført opplæring betyr at eleven/lærlingen har bestått alle årstrinn i videregående opplæring som fører til vitnemål eller fag-/svennebrev
I alt65 43361,813,55,65,713,4
 
Studieforeberedende utdanningsprogram134 64379,08,52,05,45,1
Menn15 53674,89,22,57,36,3
Kvinner19 10782,57,91,63,94,1
Studiespesialisering28 51379,48,41,95,35,0
Idrettsfag3 93479,29,01,96,13,8
Musikk,dans og drama2 15075,79,02,75,27,4
 
Yrkesfaglig utdanningsprogram30 79042,419,29,66,022,8
Menn18 21536,222,710,65,824,6
Kvinner12 57551,414,08,26,220,2
Bygg- og anleggsteknikk3 89731,023,410,95,629,1
Design- og håndtverk1 73736,314,711,65,931,5
Elektrofag4 55726,740,511,64,816,3
Helse- og sosialfag6 50550,913,68,17,020,4
Medier og kommunikasjon3 05070,29,02,68,69,5
Naturbruk1 37747,812,49,46,224,3
Restaurant- og matfag1 59630,513,812,05,138,7
Service og samferdsel2 50243,314,98,97,425,5
Teknikk og industriell produksjon5 56941,917,311,94,024,9

Tabell 2 
Elever som startet i vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent

Elever som startet i vg1 for første gang angitt høst, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent1
2013-2018
I altFullført med studie- eller yrkeskompetanse2Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse
Fullført på normert tidFullført på mer enn normert tidFortsatt i videregående opplæring etter fem årGjennomført VG3 eller gått opp til fagprøve, ikke beståttSluttet underveis
1Elever i alternativ opplæring er inkludert.
2Fullført opplæring betyr at eleven/lærlingen har bestått alle årstrinn i videregående opplæring som fører til vitnemål eller fag-/svennebrev.
I alt65 43361,813,55,65,713,4
Lang høyere utdanning8 70079,710,22,03,74,3
Kort høyere utdanning22 73370,312,64,04,88,2
Videregående utdanning26 00656,114,97,16,115,9
Grunnskoleutdanning5 74939,114,98,98,928,2
Uoppgitt2 24530,516,49,98,235,0
 
Menn33 75154,016,56,96,516,2
Lang høyere utdanning4 52775,012,22,44,85,6
Kort høyere utdanning11 64563,016,05,25,99,9
Videregående utdanning13 34847,018,68,86,619,1
Grunnskoleutdanning2 95831,215,810,69,632,8
Uoppgitt1 27324,016,39,78,641,5
 
Kvinner31 68270,210,44,24,810,5
Lang høyere utdanning4 17384,98,11,52,52,9
Kort høyere utdanning11 08878,09,12,83,76,4
Videregående utdanning12 65865,810,95,35,612,4
Grunnskoleutdanning2 79147,513,97,08,323,3
Uoppgitt97239,016,710,27,626,5

Om statistikken

Statistikken følger elever som begynte i videregående opplæring for første gang en gitt høst gjennom et femårig løp.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Igangværende utdanning: Elever som er registrert ved en utdanningsinstitusjon.

Reform 94: Innebærer lovfestet rett til videregående opplæring for all ungdom mellom 16 og 19 år. Denne retten ble fra 2002 utvidet til å gjelde alle.

Kunnskapsløftet: Denne retten ble videreført i Kunnskapsløftet, som ble innført fra og med skoleåret 2006. Det ble innført ny terminologi som følge av den nye skolestrukturen. Blant annet skiftet studieretning navn til utdanningsprogram.

Utdanningsprogram: Fellesbetegnelse for beslektede fag i videregående opplæring. Et utdanningsprogram består av kurstrinnene vg1, vg2 og vg3.

Studieforberedende: Studieforberedende inkluderer følgende utdanningsprogram: Idrettsfag, Musikk, dans og drama og Studiespesialisering. Fra høsten 2016 også Medier og kommunikasjon og Kunst, design og arkitektur.

Studiekompetanse kan bl.a. også oppnås på yrkesfaglige utdanningsprogram ved fullført vg3 påbygg til generell studiekompetanse.

Yrkesfag: Yrkesfag inkluderer følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Naturbruk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel og Teknikk og industriell produksjon.

Fra høsten 2016 ble medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram.Elever som begynte på Medier og kommunikasjon høsten 2015 eller tidligere, følger gammel ordning. Fotograffaget, mediegrafikerfaget og mediedesign blir tilbudt i et eget løp for medieproduksjon i utdanningsprogram for design og håndverk.


Alternativ opplæring: Elever som ikke følger nevnte studieretninger, men følger alternativ opplæringsplan. Kan ikke tallfestes for elever som startet på grunnkurs tidligere enn 2006.

Fullført: En person regnes som å ha fullført en utdanning når eleven eller lærlingen har bestått alle årstrinn i videregående opplæring, som fører til vitnemål eller fag- eller svennebrev.

Elever som enten har avlagt eksamen på eller er i gang med fag på Universitet/høgskole, er i statistikken antatt bestått videregående opplæring med vitnemål, en antagelse som i noen tilfeller ikke stemmerl.

Avbrutt videregående opplæring: omfatter både de elever og lærlinger som har sluttet i løpet av opplæringsløpet og de som har gjennomført alle årene, men strøket i eller mangler ett eller flere fag.

Sluttet underveis: elever som slutter i løpet av skoleåret eller etter endt skoleår.

Bestått: betyr at eleven har bestått alle fag på trinnet.

Normert tid: Med normert tid menes den tid et kurs i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til kursets læreplan for en heltidselev. Normert tid tilsvarer normalt treårig opplæring for elever og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift).

Enkelte programområder har en læretid på to og et halvt år og i noen tilfeller også tre år, kombinert med to år i skole. Atter andre har tre år i skole kombinert med 2 år i lære. Det siste gjelder særlig innenfor utdanningsprogrammet elektrofag, men også innenfor bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk.

Mer enn normert tid: Fullføring på mer enn normert tid er da eleven/lærlingen bruker lenger tid enn det som er normert for kursets læreplan (se ovenfor), dog innenfor 5 år som er tidshorisonten på de aller fleste av gjennomføringstabellene publisert her.



Bostedsfylke: Baseres på adresse per 1.10 det året eleven fylte 16 år.

Sosial bakgrunn: Mor eller fars utdanningsbakgrunn. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn.

Fødeland, statsborgerskap og landbakgrunn: Disse kjennemerkene er klassifisert etter SSB sine landkoder.

Innvandrere: Utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Tidligere kalt etterkommere.

Grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng oppsummerer alle elevens resultater i forskjellige fag og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående opplæring. Grunnskolepoeng ble til og med skoleåret 2005/06 beregnet ved å legge sammen tallverdiene til 11 fagkarakter. Fra 2007 beregnes grunnskolepoeng slik: summen av alle karakterer dividert på antall karakterer, multiplisert med 10, med unntak av elever med mindre enn 8 karakterer, disse får 0 grunnskolepoeng.

Sluttkompetanse: Sluttkompetanse er rangert etter type kompetanse, slik at fagbrev blir prioritert først, deretter yrkeskompetanse og så studiekompetanse. Dobbelkompetanse er ikke med.

Grunnkompetanse er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Grunnkompetanse kan være planlagt eller ikke planlagt. 

For elever som har vanskeligheter med å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse, er skolen behjelpelig med å planlegge og tilrettelegge opplæringsløpet, i form av individuelle opplæringsplaner. 

Grunnkompetanse kan settes som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Grunnkompetanse gjennom opplæring i bedrift kan oppnås som lærekandidat eller gjennom praksisbrev-ordningen (fast ordning fra og med høsten 2016).

I statistikken for gjennomføring i videregående har vi fra og med 2016 (kullet som begynte i videregående for første gang i 2011) med fullføring med planlagt grunnkompetanse i enkelte av tabellene.

Elever telles i statistikken med som fullført planlagt grunnkompetanse om de har

  1. vært i videregående opplæring i minst tre av de fem år som gjennomføringsstatistikken dekker (fra og med innføringen av praksisbrev som fast ordning vil to av fem år være tilstrekkelig for personer i praksisbrevordningen)
  2. hatt et utfall/vurdering som viser at eleven har fullført opplæringsplanen

Elever som går mot planlagt grunnkompetanse og som har vedtak som spesialundervisning i alle fag, trenger ikke vise progresjon. Elever som derimot ikke har vedtak som spesialundervisning i alle fag, må vise progresjon til vg trinn 3.

 

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og som sist ble oppdatert i 2000 (NUS2000).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken gir tall for kommuner, fylker og på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Tall blir rapportert til Eurostat og EU.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter for elever innenfor videregående opplæring. Statistikken er individbasert og bygger på data over den enkelte elev med utgangspunkt i avsluttet grunnskole og avsluttet videregående opplæring. Den delen av voksenopplæring som er individbasert inngår også.

De årlige filene med avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.

På grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger er Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) utviklet. I denne basen er det data om utdanningsnivå fra 1970 og data om igangværende utdanninger og fullførte utdanninger fra 1974. Basen danner grunnlaget for produksjon av mange ulike typer individstatistikk på utdanningsområdet. Ikke minst er den svært viktig når det foretas studier av gjennomføring i utdanningssystemet innenfor videregående og høyere utdanning.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av gjennomføringen i videregående opplæring. Det er ferdigkodede gjennomføringskjennemerker i basen.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Finansdepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO. Gjennomstrømningsanalyser er av spesielt stor betydning for all offentlig utdanningsplanlegging og for ulike typer utdanningsforskning.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Forskningsinstitusjonen NIFU STEP har publisert gjennomstrømningsanalyser, blant annet med data fra SSB.

Utdanningsdirektoratet publiserer årlig gjennomføringsstatistikk i videregående opplæring, Skoleporten. Tallene til Skoleporten er levert av SSB.

Det er to forskjeller mellom Skoleportens og SSB sine tall. Det ene er at de regionale tall i Skoleporten er basert på skolefylke, mens i SSBs tall er det elevens bostedsfylke (per 1. oktober det året eleven fyller 1|6 år). Den andre forskjellen er at i Skoleporten er elever på "alternativ opplæring" holdt utenfor, i motsetning til i SSB statistikk. De siste årene er det kun Buskerud som har kunnet tilby "alternativ opplæring".

Lovhjemmel

Statistikklovens § 2-2 og 2-3, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990.

EØS-referanse

Data leveres i henhold til EU rettsakt 1925/99 3711/91

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter elever i videregående opplæring under opplæringsloven. Registeret over befolkningens høyeste utdanning omfatter alle personer 16 år og over, bosatt i Norge per 1. oktober. Fra 2006 er elever som følger læreplanen reform-94 utelatt.

I gjennomføringsanalysen tar en utgangspunkt i elever som startet i vg1 første gang et bestemt år og så beskriver status etter fem år. Elever i alternativ opplæring er inkludert.

Datakilder og utvalg

Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunene administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden. Datagrunnlaget er spesifiserte uttrekk fra dette systemet.

Statistisk sentralbyrå henter også inn vitnemålsdata fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) som administreres av Samordna opptak ved Universitetet i Oslo.

Innenfor helsesektoren anvendes autorisasjonsregisteret for helsepersonell (HPR) som supplerende kilde for å sikre omfanget av rapporterte enheter fra de andre kildene.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datagrunnlaget for gjennomføringsstatistikk er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring, og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO. I tillegg integrerer VIGO data om elever ved frittstående skoler og statlige skoler med virksomhet under opplæringsloven, gjennom egne innsamlingsprosedyrer.

For å kunne lage gjennomføringsstatistikk er det nødvendig også å hente inn opplysninger om resultater fra videregående opplæring. Her anvendes flere kilder. Opplysninger om bestått kurs i VIGO er en av disse. Hovedkategoriene av resultater fra kurs er bestått, ikke bestått, og avbrudd. Disse resultatene måles på hvert kurstrinn.

For avsluttet vg3 hentes data for fullført opplæring fra VIGOinntak for elever, og fra VIGOfag for avlagte fagprøver. For vitnemålselever er data siden 2001 supplert med opplysninger fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB). I tillegg er autorisasjonsregisteret for helsepersonell (HPR) anvendt for å supplere omfanget av avsluttet opplæring innenfor helsesektorens utdanningskategorier. Gjennom egne kontrollrutiner sikres at eventuelle uoverensstemmelser mellom disse ulike kildene korrigeres, og muligheten for feil ligger her i at kriteriene for kontrollrutinene ikke er tilfredsstillende.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av utdanningsdata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEBAS (befolkningsbasen) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger. Det gjennomføres også kontroller under og etter revisjon og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert, og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger av tallet på fullførte utdanninger og antall registrerte elever og lærlinger.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette samtidig medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innhenting av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid mens andre har endret seg. Alle utdanninger i Nasjonal utdanningsdatabase er kodet i tråd med Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000). Dette gjelder uansett årgang. Derfor benyttes hovedsakelig utdanningskodene når man foretar studier og analyser av gjennomstrømningen i utdanningssystemet. Andre koder som f.eks. næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke benyttes i samme grad.

Statistikk for gjennomstrømning er basert på uttrekk fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Statistikken ble første gang presentert 26.02.04. I denne publiseringen reflekteres enkelte endringer som er foretatt i NUDB angående kriterier for fullført opplæring. I NUDB var det tidligere et visst omfang av stryk innenfor det som ble definert som fullført opplæring. Bakgrunnen for dette var relatert til historiske målinger av fullført opplæring, uklarheter om definisjoner, og det faktum at videregående opplæring i en viss periode ga rom for utstedelse av vitnemål selv med stryk i enkeltfag.

Denne feilkilden er nå korrigert, og data fra NUDB over fullført opplæring vil nå kun angi som bestått kandidater som reelt sett har bestått alle kurstrinnene i videregående opplæring. Kategorien bestått er fremdeles avhengig av rutiner som angitt ovenfor, men for nyere data anses opplysningene, korrigert for NVB, å tilfredsstille nødvendige krav til kvalitet for å måle bestått VKII i videregående opplæring.

I 2007 ble statistikk for gjennomstrømning presentert på en ny måte. I tidligere publiseringer ble begrepet avbrutt videregående opplæring benyttet. Avbrutt videregående opplæring omfattet, i den sammenhengen, både elever og lærlinger som hadde sluttet i løpet av opplæringsløpet og de som hadde gjennomført alle årene, men strøket i eller manglet ett eller flere fag. Fra og med 2007 har en valgt å skille mellom disse to gruppene. Statistikken viser i tillegg hvor stor andel av elevene som har oppnådd en studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data i registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget er det grunn til å anta en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk, og karakteristika ved data som ligger i registrene. Person-, kurs- og skoleopplysningene har god kvalitet i avgiversystemene. Likevel kan det være mangler på utvalgte områder i registrene, og i slike tilfeller videreføres feil i statistikkgrunnlaget dersom rutinene for kontroll og korrigering ikke er tilstrekkelig presise. Slike mangler er hovedsakelig relatert til utilstrekkelig registrering og/eller ajourhold i avgiverregister, eller til ikke-standardisert anvendelse av kodeverk som ikke blir korrigert gjennom SSBs revisjonsrutiner.

Måling av resultater er avgjørende for gjennomstrømningsstatistikken. NVB og data for fagprøver fra VIGO har god kvalitet og det er grunn til å feste lit til resultatmålingene. I den grad VIGO fremdeles er grunnlagskilde for beståtte kurs og avbrudd ligger det muligheter for målefeil i den forstand at registrering og kontroll av resultater fra kurs til en viss grad er avhengig av manuelle rutiner og kontroller. Dette søkes korrigert gjennom sterk fokus på rutiner og kontroller av disse opplysningene både i avgiversystemer og i forbindelse med mottak og revisjon av data.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB