407141
/utdanning/statistikker/utniv/aar
407141
statistikk
2020-06-19T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
utniv, Befolkningens utdanningsnivå, høyeste utdanning (grunnskole, videregående skole, høyskole/universitet), utdanningUtdanningsnivå, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
true

Befolkningens utdanningsnivå

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

34,6 %

har utdanning på kort og langt universitets- og høgskolenivå

Utdanningsnivå for menn og kvinner 16 år og eldre1
20132019
I altI altMennKvinner
1SSB mangler opplysning om utdanningsnivå til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken om dette og om definisjoner av utdanningsnivå. Fagskolenivå ble skilt ut som eget nivå for første gang i 2016 (tidligere del av videregående).
Utdanningsnivå, i alt4 117 8094 371 2742 193 9612 177 313
Grunnskolenivå1 103 2381 095 927565 351530 576
Videregående skolenivå1 650 4831 606 967867 415739 552
Fagskolenivå129 00282 54246 460
Universitets- og høgskolenivå, kort887 1541 052 929425 652627 277
Universitets- og høgskolenivå, lang288 512444 553232 303212 250
Av dette:
Doktorgrad28 15844 81725 82318 994
Uoppgitt eller ingen utdanning160 26441 89620 69821 198
Prosent
Grunnskolenivå27,925,326,024,6
Videregående skolenivå41,737,139,934,3
Fagskolenivå3,03,82,2
Universitets- og høgskolenivå, kort22,424,319,629,1
Universitets- og høgskolenivå, lang7,310,310,79,8
Av dette:
Doktorgrad0,71,01,20,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Aldersgrupper og utdanningsnivå

Aldersgrupper og utdanningsnivå1
2019
Befolkningen 1. oktoberHøyeste fullførte utdanning
I altGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2Universitets- og høgskolenivå, kort3Universitets- og høgskolenivå, lang4
1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
3Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
4Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
I alt4 371 27425,337,13,024,310,3
16-19 år254 65585,614,40,00,0-
20-24 år339 53025,051,01,421,90,7
25-29 år369 01821,727,62,834,713,2
30-34 år372 36320,826,33,230,719,0
35-39 år352 13419,128,63,130,418,8
40-49 år721 27516,235,33,530,314,6
50-59 år703 86921,139,14,425,310,0
60-66 år422 34621,343,73,923,18,0
67 år eller eldre836 08426,847,52,317,36,1
 
Menn2 193 96126,039,93,819,610,7
16-19 år130 93088,111,90,00,0-
20-24 år175 88629,753,11,515,10,6
25-29 år188 72224,833,93,726,511,1
30-34 år189 95923,831,74,323,616,7
35-39 år180 60021,833,94,223,117,1
40-49 år370 14217,540,54,523,514,0
50-59 år360 26821,442,45,320,310,7
60-66 år212 10719,945,65,119,410,0
67 år eller eldre385 34722,947,13,017,010,0
 
Kvinner2 177 31324,634,32,229,19,8
16-19 år123 72582,917,10,00,0-
20-24 år163 64420,048,61,329,20,9
25-29 år180 29618,421,01,843,315,5
30-34 år182 40417,720,72,138,121,5
35-39 år171 53416,423,11,938,020,6
40-49 år351 13314,929,92,637,615,1
50-59 år343 60120,835,73,530,79,4
60-66 år210 23922,641,72,726,96,0
67 år eller eldre450 73730,147,81,717,62,8

Tabell 2 
Fylkestall for utdanningsnivå

Fylkestall for utdanningsnivå1
AntallProsent
I altGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2Universitets- og høgskolenivå, kort3Universitets- og høgskolenivå, lang4Uoppgitt eller ingen utdanningGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2Universitets- og høgskolenivå, kort3Universitets- og høgskolenivå, lang4
1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
3Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
4Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
Menn
19851 606 112668 083677 653156 99474 65528 72742,443,010,04,7
19901 665 359625 971732 135191 89884 91730 43838,344,811,75,2
19951 701 135557 611783 418234 41497 81227 88033,346,814,05,8
20001 746 270540 425799 796263 748115 41726 88431,446,515,36,7
20051 807 423530 769815 111292 386133 16335 99430,046,016,57,5
20101 956 835541 295857 139332 068160 18166 15228,645,317,68,5
20152 117 010570 495927 460394 123211 31713 61527,144,118,710,0
 
20192 193 961565 351867 41582 542425 652232 30320 69826,039,93,819,610,7
Østfold (-2019)122 82337 93152 1423 54620 4827 7041 01831,142,82,916,86,3
Akershus (-2019)251 15361 51791 1217 18754 40734 3252 59624,736,72,921,913,8
Oslo282 87159 23075 1216 23276 61261 1074 56921,327,02,227,522,0
Hedmark (-2019)82 34225 75835 1482 86413 0354 84269531,543,03,516,05,9
Oppland (-2019)79 24923 30835 2733 01612 3304 73059229,644,83,815,76,0
Buskerud (-2019)116 72432 92747 1154 34321 4529 8041 08328,540,73,818,68,5
Vestfold (-2019)102 78826 78942 9314 22720 0587 87690726,342,14,119,77,7
Telemark (-2019)71 55519 96131 7613 02111 6794 57056328,144,74,316,56,4
Aust-Agder (-2019)48 21912 38620 7352 5188 5403 69134925,943,35,317,87,7
Vest-Agder (-2019)75 77218 79232 9053 43113 9786 10656025,043,74,618,68,1
Rogaland192 17246 37281 3568 44434 13820 2071 65524,342,74,417,910,6
Hordaland (-2019)215 45150 47388 4119 32242 82122 6861 73823,641,44,420,010,6
Sogn og Fjordane (-2019)45 36111 37921 1842 2837 4582 72533225,347,05,116,66,1
Møre og Romsdal110 46729 36448 1606 41719 1116 60181426,843,95,917,46,0
Trøndelag - Trööndelage193 09846 73981 5346 63335 73521 0281 42924,442,53,518,611,0
Nordland101 60131 09042 9914 42716 3585 91681930,842,74,416,25,9
Troms - Romsa (-2019)69 76819 78927 0523 19812 4366 69659728,639,14,618,09,7
Finnmark - Finnmárku (-2019)32 44111 50612 4571 4324 9861 67938135,938,94,515,65,2
Uoppgitt fylke106401813610138,117,11,034,39,5
 
Kvinner
19851 673 486810 437649 926173 39015 72424 00949,139,410,51,0
19901 734 109763 092702 849220 35523 11724 69644,641,112,91,4
19951 773 116687 318739 807285 30734 12126 56339,442,416,32,0
20001 812 166641 172751 678340 41751 95926 94035,942,119,12,9
20051 868 445592 802754 966407 33172 81340 53332,441,322,34,0
20101 981 012570 084768 501479 292109 44653 68929,639,924,95,7
20152 104 975557 697787 750570 821173 43815 26926,737,727,38,3
 
20192 177 313530 576739 55246 460627 277212 25021 19824,634,32,229,19,8
Østfold (-2019)123 64636 62145 2482 94831 1556 5291 14529,936,92,425,45,3
Akershus (-2019)252 10256 24581 2016 37276 07829 7142 49222,532,52,630,511,9
Oslo287 37853 30166 9686 25296 35159 3105 19618,923,72,234,121,0
Hedmark (-2019)83 30224 37330 5391 50221 7134 51765829,537,01,826,35,5
Oppland (-2019)79 22421 32130 8241 51820 7014 26959127,139,21,926,35,4
Buskerud (-2019)116 16730 66641 6322 88431 4558 4201 11026,736,22,527,37,3
Vestfold (-2019)104 49625 82439 0482 58229 3076 85987624,937,72,528,36,6
Telemark (-2019)72 22319 93927 3541 42919 0463 86858727,838,22,026,65,4
Aust-Agder (-2019)47 62612 48317 6841 01213 1172 96536526,437,42,127,86,3
Vest-Agder (-2019)75 99418 39728 8591 45421 6055 01966024,438,31,928,76,7
Rogaland187 29745 76665 0884 17653 05117 4411 77524,735,12,328,69,4
Hordaland (-2019)211 77549 13172 0524 65862 74021 4511 74323,434,32,229,910,2
Sogn og Fjordane (-2019)43 73610 23617 28269412 4982 73329323,639,81,628,86,3
Møre og Romsdal106 32927 14340 1902 10229 7456 35079925,738,12,028,26,0
Trøndelag - Trööndelage188 40344 00767 2933 36354 71517 6391 38623,536,01,829,39,4
Nordland99 34428 68036 3331 77726 0505 80769729,136,81,826,45,9
Troms - Romsa (-2019)67 80717 62122 1241 14619 2147 18351926,232,91,728,610,7
Finnmark - Finnmárku (-2019)30 2878 7589 7975868 6912 15629929,232,72,029,07,2
Uoppgitt fylke177643654520737,621,22,926,511,8

Tabell 3 
Bydeler i Oslo og utdanningsnivå

Bydeler i Oslo og utdanningsnivå1
2019
AntallProsent
I altGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2Universitets- og høgskolenivåUoppgitt eller ingen utdanning1GrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2Universitets- og høgskolenivå
1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
Oslo i alt569 667112 491142 08812 481293 1339 47420,125,42,252,3
Gamle Oslo48 8309 87610 6141 01226 34997920,622,22,155,1
Grünerløkka53 6599 09111 4661 15431 06388517,221,72,258,9
Sagene39 0455 8307 13768824 83555515,118,51,864,5
St. Hanshaugen34 5684 5096 79066722 09550713,219,92,064,9
Frogner53 0076 52911 2931 19033 08990612,521,72,363,5
Ullern27 7503 2646 05572917 41129111,922,12,763,4
Vestre Aker39 1034 6728 04893624 99245512,120,82,464,7
Nordre Aker41 6435 4189 08782325 89342213,122,02,062,8
Bjerke26 0576 6897 34057110 94351426,228,72,242,8
Grorud22 5007 5177 2784416 77249234,233,12,030,8
Stovner26 5059 7339 0044566 56574737,835,01,825,5
Alna39 83512 74412 83984412 48092832,833,02,232,1
Østensjø40 4448 68512 6671 08117 57643521,731,72,743,9
Nordstrand41 7696 94211 9981 19621 18944416,829,02,951,3
Søndre Nordstrand30 2009 6429 03360010 15876732,830,72,034,5
Sentrum1 446277386346995019,827,72,450,1
Marka1 34426847229566920,135,42,242,4
Uoppgitt bydel Oslo1 962805581304588843,031,01,624,4

Tabell 4 
Innvandrere etter landbakgrunn og utdanningsnivå

Innvandrere etter landbakgrunn og utdanningsnivå1
2019
Utdanningsnivå i altIngen fullført utdanningGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2Universitets- og høgskolenivå, kort3Universitets- og høgskolenivå, lang4
1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
3Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
4Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
I alt690 6219 898218 797192 2778 650152 852108 147
Polen89 0379918 32842 48292313 64113 564
Sverige33 2861354 58011 87146311 0985 139
Tyskland22 587404 6095 8792445 6826 133
Irak21 6855449 8815 1132154 4391 493
Litauen34 89215210 17410 17725210 0084 129
Danmark17 620192 6596 7274124 8162 987
Somalia25 4451 79416 5484 4611392 076427
Pakistan19 6308849 0624 0941853 3742 031
Iran17 1363845 2483 9333474 0923 132
Filippinene20 4671204 8884 8793047 6772 599
Vietnam13 6845705 6533 8342172 2641 146
Russland16 654353 9923 3352603 6515 381
Bosnia-Hercegovina13 4021042 6715 5041983 3791 546
Storbritannia13 333431 9932 7711535 2553 118
Thailand18 8645529 7774 5151503 028842
Tyrkia11 1723545 7802 8221091 384723
Afghanistan15 8729749 2483 173781 863536
Kosovo10 003863 7373 7681121 907393
Sri Lanka8 9441093 5072 8242631 590651
USA7 973228291 172892 9172 944
India11 464811 8101 3371134 1703 953
Kina8 4921231 7961 328752 2532 917
Eritrea19 77132914 0373 2242311 618332
Chile5 981611 5902 1961521 417565
Finland6 090167481 9341662 0041 222
Nederland7 096168872 013752 3161 789
Latvia9 091452 3453 249882 2561 108
Romania13 075263 2644 3921362 9562 301
Island6 09481 4601 8952521 590889
Marokko5 8053702 7151 46972933246
Etiopia7 4141523 3791 6791261 275803
Frankrike4 87610550581361 3742 325
Estland4 072191 0061 483561 050458
Brasil4 692531 548999809891 023
Ukraina5 0584759800791 2992 117
Bulgaria6 330271 8731 989691 2491 123
Kroatia4 410241 1711 71663853583
Spania5 097161 202798411 2801 760
Slovakia3 373254921 68040532604
Myanmar3 025751 75068735376102
Serbia5 739111 1811 8781031 2631 303
Nord-Makedonia2 699451 08687524463206
Ungarn3 416105271 05346879901
Italia3 84112753865286641 519
Palestina2 885151 26955338688322
Libanon1 8392880543421367184
Canada1 759319426924611658
Tsjekkia1 9681221767722453587
Ghana1 8991851941834435475
Kongo2 458411 16559457462139
Syria22 01447414 6701 6261553 8501 239
Australia1 476317423531552482
Portugal2 9321889657418466960
Sudan3 816992 20553932657284
Colombia1 948846039036464590
Sveits1 324017334520387397
Nigeria1 7283345136826391459
Kenya1 654751338134500219
Algerie1 1992141031414251189
Indonesia1 296331326015371334
Østerrike1 201315833218273417
Gambia1 139254744123115047

Tabell 5 
Norskfødte med innvandrerforeldre og utdanningsnivå etter fagfelt

Norskfødte med innvandrerforeldre og utdanningsnivå etter fagfelt1
2019
I altGrunnskolenivåVideregående skolenivåFagskolenivå2Universitets- og høgskolenivå, kort3Universitets- og høgskolenivå, lang4Uoppgitt eller ingen utdanning1
1SSB mangler opplysning om utdanningsnivå for mange innvandrere. For 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. For mer informasjon, se Om statistikken.
2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning.
3Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
4Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
I alt57 74522 88216 10073511 4954 9911 542
Allmenne fag32 71422 8779 803331-..
Humanistiske og estetiske fag1 462-37187761243..
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk1 588-341 427154..
Samfunnsfag og juridiske fag2 277-249201 246762..
Økonomiske og administrative fag5 010-8222053 090893..
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag5 54332 2851882 072995..
Helse-, sosial- og idrettsfag6 50712 006472 5681 885..
Primærnæringsfag67-54148..
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag865-49411723222..
Uoppgitt fagfelt1 7121133394291 542
 
Menn29 76513 0948 2183664 9332 337817
Allmenne fag17 89213 0914 77922--..
Humanistiske og estetiske fag504-11627255106..
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk431--239435..
Samfunnsfag og juridiske fag817-12115429252..
Økonomiske og administrative fag2 523-333481 650492..
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag4 47712 1501801 476670..
Helse-, sosial- og idrettsfag1 74214738517743..
Primærnæringsfag45-37134..
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag446-2055516719..
Uoppgitt fagfelt8881484216817
 
Kvinner27 9809 7887 8823696 5622 654725
Allmenne fag14 8229 7865 024111-..
Humanistiske og estetiske fag958-25560506137..
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk1 157-321 033119..
Samfunnsfag og juridiske fag1 460-1285817510..
Økonomiske og administrative fag2 487-4891571 440401..
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag1 06621358596325..
Helse-, sosial- og idrettsfag4 765-1 533392 0511 142..
Primærnæringsfag22-17-14..
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag419-28962653..
Uoppgitt fagfelt824-9255213725

Tabell 6 
Innvandringsgrunn og utdanningsnivå

Innvandringsgrunn og utdanningsnivå12
2019
AntallProsent
Utdanningsnivå i altIngen fullført utdanningGrunnskolenivåVideregående skolenivå3Universitets- og høgskolenivå, kort4Universitets- og høgskolenivå, lang5
1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon.
2Svært få ikke-nordiske innvandrere bosatt etter 1989 mangler innvandringsgrunn. Ukjent innvandringsgrunn er derfor ikke tatt med i denne tabellen.
3Inkludert nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning
4Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år.
5Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.
 
Kjønn, innvandringsgrunn og landbakgrunn
 
Begge kjønn550 8461,434,026,720,816,1
Menn286 1680,935,130,617,914,6
Kvinner264 6781,932,822,424,017,6
 
Arbeid
I alt185 1300,319,035,522,222,0
Europa unntatt Tyrkia
Menn117 5430,321,444,317,415,7
Kvinner46 5710,215,123,930,729,0
Afrika
Menn2 0561,527,720,720,328,7
Kvinner6692,125,318,124,229,3
Asia med Tyrkia
Menn8 8940,813,19,630,945,1
Kvinner3 3390,711,612,937,836,5
Nord-Amerika
Menn1 2640,26,67,833,650,6
Kvinner717:3,84,734,656,3
Oseania
Menn737:10,614,535,836,9
Kvinner238-7,67,645,437,8
Sør- og Mellom-Amerika
Menn1 9080,614,516,122,645,2
Kvinner1 1940,617,615,524,040,8
 
Familie
I alt200 0451,439,224,820,712,7
Europa unntatt Tyrkia
Menn20 3500,242,031,815,59,6
Kvinner51 1120,225,128,123,621,6
Afrika
Menn11 8831,256,922,813,74,6
Kvinner16 6823,453,821,715,54,6
Asia med Tyrkia
Menn23 2931,147,524,917,18,4
Kvinner61 7202,842,621,522,69,6
Nord-Amerika
Menn1 5900,214,217,539,627,6
Kvinner1 9580,510,914,039,234,2
Oseania
Menn361-12,227,736,622,4
Kvinner230:13,518,741,325,2
Sør- og Mellom-Amerika
Menn3 1780,637,826,119,514,5
Kvinner7 6880,729,324,324,419,5
 
Flukt
I alt130 8483,152,921,216,35,4
Europa unntatt Tyrkia
Menn12 0970,330,039,721,17,7
Kvinner11 3631,229,635,623,58,6
Afrika
Menn25 9972,663,516,612,33,9
Kvinner17 5717,060,918,910,01,8
Asia med Tyrkia
Menn41 9922,056,417,317,16,2
Kvinner21 2465,152,718,117,85,4
Nord-Amerika
Menn15-26,740,026,7:
Kvinner12-33,325,025,0:
Oseania
Menn::::::
Kvinner::::::
Sør- og Mellom-Amerika
Menn269:34,226,824,212,3
Kvinner283:37,827,222,68,5
 
Utdanning
I alt31 9490,111,510,231,545,5
Europa unntatt Tyrkia
Menn4 4800,113,69,024,452,0
Kvinner8 6250,010,48,633,746,1
Afrika
Menn1 564:8,64,224,761,5
Kvinner1 0220,410,811,429,445,7
Asia med Tyrkia
Menn4 318:5,56,625,361,7
Kvinner9 3170,115,015,738,429,3
Nord-Amerika
Menn461-10,04,327,557,9
Kvinner630:7,03,534,953,5
Oseania
Menn66-10,66,119,763,6
Kvinner70-12,9:27,155,7
Sør- og Mellom-Amerika
Menn562-8,55,220,364,4
Kvinner834:15,810,827,244,5
 
Andre
I alt2 8740,821,721,928,426,1
Europa unntatt Tyrkia
Menn796:18,625,029,125,9
Kvinner7900,416,721,526,333,7
Afrika
Menn87:36,817,228,713,8
Kvinner2543,155,119,315,05,9
Asia med Tyrkia
Menn2751,123,321,132,720,7
Kvinner4061,017,524,635,720,2
Nord-Amerika
Menn79-12,712,738,036,7
Kvinner74-12,213,531,143,2
Oseania
Menn15--20,020,060,0
Kvinner6---50,050,0
Sør- og Mellom-Amerika
Menn37-18,921,618,940,5
Kvinner55-20,010,923,643,6

Om statistikken

Befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1. oktober og som er i aldersgruppen 16 år og eldre ved utgangen av rapporteringsåret. I tillegg registreres 15-åringer som har fullført grunnskolen eller som er i gang med en utdanning utover grunnskolenivå. 

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Fullført utdanning: Utdanningsaktiviteter som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden.

Studenter med innvandrerbakgrunn: er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS): Grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt ved hjelp av seks-sifrede utdanningskoder hvor 1. siffer angir nivå for utdanningen. Nivåinndelingen er ment å gi et best mulig bilde av strukturen i det norske utdanningssystemet. Videre angir 2.–4. siffer i koden faginndeling og en samlet sekssifret kode angir enkeltutdanninger.

International Standard Classification of Education (ISCED): Er en internasjonal statistisk standard for klassifisering av utdanninger. 

Utdanningsnivå: Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå er som følger:

 

Nivådefinisjoner:
GRUNNSKOLENIVÅ: Grunnskolen i Norge er obligatorisk og er delt i et barnetrinn (1.-7. årstrinn) og et ungdomstrinn (8.-10. årstrinn). I statistikken omfatter det:

(i) personer med utdanning fra barneskole. Disse opplysningene stammer fra spørreundersøkelser og gjelder i stor grad innvandrere som har opplyst at dette er deres høyeste oppnådde utdanning.

  • NUS-nivå = 1
  • ISCED2011-nivå = 1

 

(ii) alle som har fullført og bestått en grunnskoleutdanning. Alle som fullfører en grunnskoleutdanning i Norge får bestått utdanning uansett resultat.

  • NUS2000-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

 

(iii) fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn to år , dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå.

  • NUS-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

 

(iv) fra og med skoleåret 1995/96: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn tre år, dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå og utdanninger på videregående kurs I-nivå.

  • NUS-nivå = 2
  • ISCED2011-nivå = 2

 

VIDEREGÅENDE SKOLENIVÅ: Videregående opplæring i Norge bygger på grunnskoleutdanning. Alle som fullfører grunnskoleutdanning har rett til studieforberedende eller yrkesfaglig videregående opplæring. I statistikken omfatter det:
(i) til og med skoleåret 1974/75: alle som har fullført videregående utdanning uansett utdanningens lengde.

  • NUS-nivå = 3 og 4
  • ISCED2011-nivå = 3

 

(ii) fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95: alle som har fullført videregående utdanning av en varighet på to år eller mer dvs. hovedsakelig videregående kurs I- og videregående kurs II-utdanninger.

  • NUS-nivå = 4
  • ISCED2011-nivå = 3

 

(iii) fra og med skoleåret 1995/96: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på tre år eller mer, dvs. hovedsakelig videregående kurs II-/Vg3-utdanninger.

  • NUS-nivå = 4
  • ISCED2011-nivå = 3

 

(iv) fra og med 1998/99: alle som har fullført færre enn 120 studiepoeng i universitets- og høgskolesystemet, og som ikke har en utdanning på fagskolenivå.

  • NUS-nivå = 4
  • ISCED2011-nivå = 3

 

FAGSKOLENIVÅ: omfatter alle som har fullført utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning. Gjelder både utdanninger som har en varighet på mindre enn 2 år og 2 år eller mer.

  • NUS-nivå = 5
  • ISCED2011-nivå = 3, 4 (varighet på mindre enn 2 år) og 5 (2 år eller mer)

 

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ – kort. Omfatter:
(i) alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år.

  • NUS-nivå = 6
  • ISCED2011-nivå = 5, 6 og 7 (ettårige masterutdanninger)

 

(ii) fra og med 1998/99 også i tillegg alle som har avlagt 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet, uavhengig av om de har fullført en grad på høyere nivå.

  • NUS-nivå = 6
  • ISCED2011-nivå = 5

 

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEUTDANNING – lang. Omfatter:
(i) alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år.

  • NUS-nivå = 7
  • ISCED2011-nivå = 7

 

(ii) alle som har fullført en forskerutdanning uansett periode.

  • NUS-nivå = 8
  • ISCED2011-nivå = 8

 

Mer om hvordan utdanningskoden settes finnes her.

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

 Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Statistikken rapporteres til OECD i henhold til ISCED2011.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå og for fylker og kommuner. Det gis også tall for bydeler for de fire største byene.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig i juni og referer til 1. oktober året før som tellingstidspunkt.

Internasjonal rapportering

Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med denne statistikken er å presentere individbasert statistikk over befolkningens utdanningsnivå. Statistikken er statsfinansiert.

Statistikk over befolkningens utdanningsnivå er tidligere blitt utarbeidet i forbindelse med folketellingene i 1950, 1960, 1970 og 1980. Det ble dessuten utarbeidet en utdanningsnivåstatus for befolkningen i 1975. Opplysninger om utdanningsnivå ble innhentet på skjema for siste gang for hele befolkningen ved Folke- og boligtellingen i 1970 (FoB70).

Med bakgrunn i folketellingsdataene ble datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå oppdatert med data fra årgangsfiler over fullførte utdanninger i Norge fra 1970 til 1.11.1980. Utdanninger avlagt i utlandet mellom 1970 og 1980 ble innhentet på skjema i Folke- og boligtellingen i 1980 (FoB80). I tillegg har det blitt gjennomført tre skjemaundersøkelser for personer med fullført utdanning i utlandet før de innvandret til Norge:

1. Våren 1991 ble det hentet inn opplysninger om utdanning fullført i utlandet av utenlandsfødte personer som hadde innvandret til Norge for første gang mellom 1.11.1980 og 31.12.1990 og som var i aldersgruppen 16 år og over det første innvandringsåret. Denne skjemaundersøkelsen het «Utdanning fullført i utlandet».

2. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 1999. Respondentene var alle med utenlandsk bakgrunn som var registrert bosatt i Norge og som sto med uoppgitt utdanning i datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå. Frafallsgruppen i undersøkelsen fra 1991 ble også inkludert. I tillegg ble nordmenn som bodde i utlandet da datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå ble laget i 1970 og registrert med uoppgitt utdanning tatt med i undersøkelsen.

3. Høsten 2011 ble det på nytt gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse, kalt «Undersøkelse om utdanning 2011». SSB sendte ut spørreskjema til over 217 000 innvandrere bosatt i Norge som per 1. oktober 2011 ikke hadde noen registrert utdanning i registeret over befolkningens utdanningsnivå. Det gjelder i hovedsak personer som har tatt utdanningen sin i andre land enn Norge. Personer under 20 år var ikke med i undersøkelsen på grunn av antakelsen om at disse sannsynligvis ville komme i kontakt med det norske utdanningssystemet og bli innberettet gjennom utdanningsinstitusjonenes rapportering. Før undersøkelsen manglet SSB opplysninger om utdanning for 43 prosent av alle innvandrere på 16 år og over. Undersøkelsen medførte at denne andelen ble redusert til 20,4.

Antallet innvandrere med uoppgitt utdanning har fortsatt å øke år for år i etterkant av forrige undersøkelse. Per 1. oktober 2014 manglet det opplysninger om utdanning for 25 prosent av bosatte innvandrere i registeret over befolkningens utdanningsnivå. For å kunne si noe mer om alle innvandreres utdanningsnivå, også de som denne opplysningen mangler for, er det gjort endringer i rutinene for innvandrere med uoppgitt utdanning fra og med 1.10.2014. Ved hjelp av statistiske metoder er det beregnet utdanningsnivå for denne gruppen i registeret. Dette fører til at SSB kan presentere statistikk uten uoppgitt utdanning for innvandrere på aggregert nivå, men ikke på individnivå. Endringene er nærmere beskrevet under avsnittet «Produksjon».

 

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukere.

Sammenheng med annen statistikk

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f. eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Lovhjemmel

Lov av 16. juni om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå §§ 2-1 og 3-2.

EØS-referanse

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Produksjon

Omfang

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1. oktober og som er i aldersgruppen 16 år og over ved utgangen av rapporteringsåret. I tillegg registreres 15-åringer som har fullført grunnskolen eller som er i gang med en utdanning utover grunnskolenivå.

Datakilder og utvalg

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå er fra Folke- og boligtellingen i 1970. For å produsere statistikken over befolkningens utdanningsnivå benyttes også årlige individfiler over avsluttet utdanning. I tillegg hentes det inn informasjon om utdanninger som er fullført i utlandet med støtte fra Lånekassen. Data fra Lånekassen ble hentet inn i 1992 for årene 1986-1992 og er blitt innhentet årlig siden 1993. Fra 2001 er datagrunnlaget blitt supplert med data fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) og Helsepersonellregisteret. Samtidig er også data over avsluttet utdanning for årgangene 2001-2002 blitt oppdatert med opplysninger fra disse registrene. Fra 2008 er datagrunnlaget i tillegg årlig supplert med opplysninger fra Utlendingsdatabasen (UDB), fra 2017 med data fra NOKUT og fra 2018 med data fra NAV.

Datagrunnlaget ble i 2020 supplert med opplysninger om utdanning fra de statistiske byråene i Island, Finland og Danmark. Dette er i hovedsak utdanninger fullført før 2019 i et av landene av personer som har vært eller er bosatt i Norge.

Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå trekkes direkte ut fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB omfatter all utdanningsstatistikk over avsluttet utdanning fra og med skoleåret 1970/71 og igangværende utdanning fra skoleåret 1974/75 og opplysninger om befolkningens utdanningsnivå fra folketellingen i 1970. Grunnlaget for uttrekket er bosatte i Norge i aldersgruppen 16 år og over per 1.10. det gjeldende år. Dersom det er registrert flere utdanningsaktiviteter velges den som har høyest nivå, klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000). Dersom nivået ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges den utdanningen som har høyeste klassetrinn. Hvis klassetrinn ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges utdanningen som ikke har kode for allment fagfelt i NUS2000. Om fagfelt heller ikke kan skille mellom utdanningsaktivitetene, velges utdanningen med den nyeste avslutningsdatoen. Dersom avslutningsdato ikke skiller utdanningene, velges det tilfeldig.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling: Datagrunnlaget for avsluttet grunnskole hentes fra fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO). VIGO er også den viktigste kilden innenfor videregående opplæring.

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata om fagskoler, universiteter og høgskoler fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), Norsk senter for forskningsdata (NSD) og fra noen private høgskoler som ikke rapporterer til DBH.

 Editering: Med editering menes kontroll, granskning og endring av data. Alle utdanningsdata gjennomgår ulike mottaks- og konsistenskontroller.

Beregninger: Fra og med 1.10.2014 er det gjennomført tiltak for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå for innvandrere som står med uoppgitt i registeret. Utdanningsnivået er beregnet ved hjelp av en statistisk metode kalt «predictive mean matching» og er en variant av «nærmeste-nabo-metoden» som går ut på å finne en donor (en person som er så lik personen med uoppgitt utdanningsnivå som mulig, men som har oppgitt utdanningsnivå) og bruke dennes observerte verdi. Ved hjelp av diverse bakgrunnsvariabler tilpasses en regresjonsmodell til tilgjengelige data. Både individer med oppgitt og de med uoppgitt utdanningsnivå får en predikert verdi som beregnes ved hjelp av modellen. Den predikerte verdien til donoren brukes til å imputere en verdi for utdanningsnivå som erstatter den manglende verdien for personen med uoppgitt utdanningsnivå. For hvert individ med uoppgitt utdanning finner man dermed den predikerte verdien som er nærmest. Bakgrunnsvariabler som brukes for å finne den nærmeste naboen er kjønn, alder, landbakgrunn, innvandringskategori, statsborgerskap, registrert dato for innflytting til Norge, yrke og yrkesinntekt. For en nærmere redegjørelse for metoden, se Jentoft (2014).  

Imputeringen fører til at SSB kan presentere representativ statistikk på aggregert nivå for innvandrere. Statistikken gir et godt bilde av situasjonen på aggregert nivå, men er ikke beregnet for bruk på veldig små populasjoner. Imputerte verdier må naturligvis ikke inngå i imputering av andre kjennetegn, men forskere må selv avgjøre om de vil bruke tall med imputerte verdier eller om de vil ha datasett uten imputering til sitt formål.

 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for systematisk innsamling av data om befolkningens utdanningsnivå var 1970. Før dette tidspunktet ble data om utdanningsnivået i befolkningen registrert i forbindelse med folke- og boligtellingene i 1950 og 1960.

Sammenlignbarhet med befolkningens utdanningsnivå registrert i 1970 og 1980 er vanskelig dersom man ønsker en detaljert nivåinndeling. Ønsker man derimot å sammenlikne over tid, bør man bruke de tre hovednivåene: grunnskolenivå, videregående nivå, og universitets- og høgskolenivå.

Data over avsluttet høyere utdanning inneholdt tidligere mindre detaljerte opplysninger, da kun større enheter slik som for eksempel grunnfag og halvårsenheter ved høgskolene ble innrapportert til SSB. Dette førte blant annet til at studenter som tok eksamener på de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ikke fikk oppdatert sitt utdanningsnivå før man hadde oppnådd cand. mag.- graden. Fra og med undervisningsåret 1998/1999 ble det samlet inn oppnådde studiepoeng for universitetsstudenter. Etter en omlegging av datainnsamlingen omfatter datagrunnlaget alle avlagte eksamener ved universitetene. Oppdatering til universitets- og høgskolenivå ble fra og med 1998/1999 gjort på grunnlag av summen av oppnådde studiepoeng. Dersom en student hadde oppnådd til sammen 120 studiepoeng, i for eksempel matematisk- naturvitenskapelige fag, ble studenten oppdatert med en kode for matematisk- naturvitenskapelige fag, lavere nivå.

Fra og med 2006 er det imidlertid blitt foretatt endringer av nivådefinisjonene i all publisering av statistikk om befolkningens utdanningsnivå. Hovedsakelig ble endringene gjort for at de norske nivådefinisjonene skulle komme mer i overensstemmelse med de gjeldende internasjonale retningslinjene. Generelt ble kravene for å bli definert på videregående nivå og på universitets- og høgskolenivå strengere.

Når det gjelder sammenlignbarheten til innvandreres utdanningsnivå over tid, er den påvirket av at alle innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå har fått beregnet et utdanningsnivå fra og med 2014 (se punktet "Datainnsamling, editering og beregninger" over).

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det mangler utdanningsopplysninger om utdanninger som norskfødte personer fullførte i utlandet mellom 1980 og 1986. Det ble i 1992 innhentet data om personer som studerte i utlandet med støtte fra Statens lånekasse for utdanning for perioden 1986-1992, og slike opplysninger er årlig blitt innhentet fra 1993.

Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle elever og studenter som statistikken per definisjon skal omfatte. Det er mulig at enkelte elever og studenter ikke er representert i tallmaterialet. Dette kan skyldes mangelfull inrapportering eller at SSB ikke har kjennskap til alle aktuelle registerkilder.

Revisjon

Mulige feil kan være knyttet til utdanningsfilene som danner grunnlaget for statistikken om befolkningens utdanningsnivå eller feil i svarene fra respondenter i noen av undersøkelsene, selv om de fleste feil identifiseres i kontroll- og revisjonsrutinene i SSB. Se SSBs prinsipper for revisjon.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB