406617
/utdanning/statistikker/lvm/aar
406617
statistikk
2020-06-18T08:00:00.000Z
Utdanning
no
lvm, Livslang læring, lærevilkår, voksenopplæring, lærevilkårsmonitoren (lvm), videreutdanningVoksenopplæring , Utdanning
true

Livslang læring

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

37 %

av de ikke-sysselsatte deltar i formell utdanning

Deltakelse i formell utdanning, formell videreutdanning og ikke-formell opplæring1
Andel deltakere (prosent)
202020192010
1Personer 15-66 år
2Omfatter personer 15-59 år
3Omfatter personer 22-59 år
Formell utdanning2
Sysselsatte151415
Ikke sysselsatte373638
Formell videreutdanning3
Sysselsatte667
Ikke sysselsatte777
Ikke-formell opplæring
Sysselsatte494746
Ikke sysselsatte141314

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Aldersgrupper for sysselsatte og ikke-sysselsatte i formell utdanning, formell videreutdanning og ikke-formell opplæring

Aldersgrupper for sysselsatte og ikke-sysselsatte i formell utdanning, formell videreutdanning og ikke-formell opplæring1
2020
Andel deltakere (prosent)
Formell utdanning2Formell videreutdanning3Ikke-formell opplæring
1Personer 15-66 år
2Omfatter personer 15-59 år
3Omfatter personer 22-59 år
Sysselsatte
Menn
15-59 år14547
15-21 år72-35
22-29 år28743
30-39 år9850
40-49 år4449
50-59 år2246
Kvinner
15-59 år20851
15-21 år78-26
22-29 år40845
30-39 år131255
40-49 år9956
50-59 år4456
Ikke sysselsatte
Menn
15-59 år50717
15-21 år89-16
22-29 år651221
30-39 år282819
40-49 år::19
50-59 år::9
Kvinner
15-59 år461114
15-21 år94-16
22-29 år601517
30-39 år302917
40-49 år151510
50-59 år::10

Tabell 2 
Næringsgrupper for deltakere i formell utdanning, formell videreutdanning og ikke-formell opplæring

Næringsgrupper for deltakere i formell utdanning, formell videreutdanning og ikke-formell opplæring1
2020
Andel deltakere (prosent)
Formell utdanning2Formell videreutdanning3Ikke-formell opplæring
1Personer 15-66 år
2Omfatter personer 15-59 år
3Omfatter personer 22-59 år
Begge kjønn
Alle næringer15649
Jordbruk, skogbruk og fiske12:42
Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon7344
Bygge- og anleggsvirksomhet11442
Varehandel, reparasjon av motorvogner21435
Transport og lagring5:42
Overnattings- og serveringsvirksomhet31:31
Informasjon og kommunikasjon10449
Finansiering og forsikring::67
Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift11450
Off.adm., forsvar, sosialforsikring13565
Undervisning221257
Helse- og sosialtjenester17856
Personlig tjenesteyting21749
Menn
Alle næringer12446
Jordbruk, skogbruk og fiske11:43
Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon7343
Bygge- og anleggsvirksomhet11441
Varehandel, reparasjon av motorvogner17340
Transport og lagring5:42
Overnattings- og serveringsvirksomhet25:31
Informasjon og kommunikasjon9:45
Finansiering og forsikring::66
Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift9349
Off.adm., forsvar, sosialforsikring11:64
Undervisning261057
Helse- og sosialtjenester171054
Personlig tjenesteyting19846
Kvinner
Alle næringer18751
Jordbruk, skogbruk og fiske:::
Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon10:47
Bygge- og anleggsvirksomhet::50
Varehandel, reparasjon av motorvogner26530
Transport og lagring::40
Overnattings- og serveringsvirksomhet35:31
Informasjon og kommunikasjon13:59
Finansiering og forsikring::69
Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift15551
Off.adm., forsvar, sosialforsikring14665
Undervisning201356
Helse- og sosialtjenester17857
Personlig tjenesteyting23:52

Tabell 3 
Utdanningsnivå for sysselsatte og ikke-sysselsatte i formell utdanning, formell videreutdanning og ikke-formell opplæring

Utdanningsnivå for sysselsatte og ikke-sysselsatte i formell utdanning, formell videreutdanning og ikke-formell opplæring1
2020
Andel deltakere (prosent)
Formell utdanning2Formell videreutdanning3Ikke-formell opplæring
1Personer 15-66 år
2Omfatter personer 15-59 år
3Omfatter personer 22-59 år
Sysselsatte
Menn
Utdanningsnivå i alt12446
Grunnskolenivå19332
Videregående skolenivå11342
Fagskolenivå::46
Universitets- og høgskolenivå, kort15754
Universitets- og høgskolenivå, lang6563
Uoppgitt utdanning:::
Kvinner
Utdanningsnivå i alt18751
Grunnskolenivå26432
Videregående skolenivå21641
Fagskolenivå::53
Universitets- og høgskolenivå, kort181061
Universitets- og høgskolenivå, lang9766
Uoppgitt utdanning:-:
Ikke sysselsatte
Menn
Utdanningsnivå i alt39615
Grunnskolenivå43516
Videregående skolenivå37713
Fagskolenivå:::
Universitets- og høgskolenivå, kort36:16
Universitets- og høgskolenivå, lang:::
Uoppgitt utdanning86-:
Kvinner
Utdanningsnivå i alt35813
Grunnskolenivå40610
Videregående skolenivå30813
Fagskolenivå:::
Universitets- og høgskolenivå, kort321213
Universitets- og høgskolenivå, lang20:28
Uoppgitt utdanning91::

Tabell 4 
Yrkesgrupper for deltakere i formell utdanning, formell videreutdanning og ikke-formell opplæring

Yrkesgrupper for deltakere i formell utdanning, formell videreutdanning og ikke-formell opplæring1
2020
Andel deltakere (prosent)
Formell utdanning2Formell videreutdanning3Ikke-formell opplæring
1Personer 15-66 år
2Omfatter personer 15-59 år
3Omfatter personer 22-59 år
Begge kjønn
Ledere6558
Akademiske yrker13861
Høyskoleyrker9557
Kontoryrker12437
Salgs- og serviceyrker28740
Håndverkere12439
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.6:31
Andre yrker19537
Menn
Ledere4:54
Akademiske yrker11557
Høyskoleyrker9456
Kontoryrker10:35
Salgs- og serviceyrker28841
Håndverkere11340
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.5:33
Andre yrker17436
Kvinner
Ledere9864
Akademiske yrker14964
Høyskoleyrker10657
Kontoryrker14:39
Salgs- og serviceyrker28640
Håndverkere:::
Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.:::
Andre yrker23639

Tabell 5 
Fylker for deltakere i formell utdanning, formell videreutdanning og ikke-formell opplæring

Fylker for deltakere i formell utdanning, formell videreutdanning og ikke-formell opplæring1
2020
Andel deltakere (prosent)
Formell utdanning2Formell videreutdanning3Ikke-formell opplæring
1Personer 15-66 år
2Omfatter personer 15-59 år
3Omfatter personer 22-59 år
Sysselsatte
Viken13649
Oslo17550
Innlandet13648
Vestfold og Telemark13547
Agder15848
Rogaland16648
Vestland16548
Møre og Romsdal14644
Trøndelag - Trööndelage18649
Nordland12:46
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku19853
Ikke sysselsatte
Viken36515
Oslo471118
Innlandet31714
Vestfold og Telemark29915
Agder34:10
Rogaland3099
Vestland43812
Møre og Romsdal26::
Trøndelag - Trööndelage50:19
Nordland28:12
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku31::

Om statistikken

Lærevilkårsmonitoren er en årlig tilleggsundersøkelse til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 1. kvartal. Sentrale spørsmål i denne tilleggsundersøkelsen omhandler deltakelse i opplærings- og utdanningsaktiviteter.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

I valg av sentrale begreper og definisjoner i AKU har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU. Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter sin tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke (referanseuka) som referanse for opplysninger om de personene som inngår i utvalget.

Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l.

Livslang læring defineres i denne statistikken som all organisert læring gjennom livet, og inkluderer formell utdanning så vel som annen organisert læring gjennom arbeid og andre aktiviteter.

Utdanning refererer til formell utdanning som definert nedenfor.

Formell utdanning omfatter all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skolenivå (inkludert lærlingepraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdanning som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin). Spørsmål om formell utdanning stilles kun til personer under 60 år, da tall fra SSBs registerbaserte utdanningsstatistikk viser at det er få studenter over 60 år. Deltakelse i formell utdanning omfatter her personer i alderen 15-59 år.

Formell videreutdanning omfatter offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. All formell videreutdanning er også formell utdanning, men ikke omvendt. Formell videreutdanning vil ofte være en spesialisering/påbygging av en grunnutdanning. I denne statistikken defineres formell videreutdanning som formell utdanning tatt av følgende grupper: 1) alle personer i alderen 35-59 år som på intervjutidspunktet oppgir at de har deltatt i formell utdanning de siste 12 månedene, og 2) personer i alderen 22-34 år som på intervjutidspunktet oppgir at de har deltatt i formell utdanning de siste 12 månedene, og som før dette har hatt et sammenhengende opphold i sitt utdanningsløp på minst 3 år. Deltakelse i formell videreutdanning omfatter her personer i aldersgruppen 22-59 år.

Ikke-formell opplæring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltagelse, samt privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning.

Opplæring brukes synonymt med definisjonen av ikke-formell opplæring.

Uformell læring brukes om den kunnskapen man tilegner seg på egenhånd, utenom organiserte utdannings- og opplæringsopplegg. Læringen må være planlagt i den grad at den skjer på bakgrunn av et bevisst ønske om læring og mål for egen innsats og/eller utbytte. Det at læringen er planlagt skiller uformell læring fra tilfeldig læring, som er den typen kunnskap vi tilegner oss hver dag, uten kanskje å tenke så mye over det.

Læringsintensivt arbeid brukes om arbeidsforhold som i stor grad krever at man stadig må lære seg noe nytt, og som samtidig gir gode muligheter til å skaffe seg kunnskap og ferdigheter gjennom det daglige arbeidet. Statistikk om læringsintensivt arbeid omfatter her kun sysselsatte personer.

Nærmere diskusjon og eksempler på skillet mellom formell, ikke-formell og uformell læring finnes i Eurostats Classification of Learning activities - Manual.

Standard klassifikasjoner

Næringer er kodet etter Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) til og med 2007, og SN2007 fra og med 2008, som bygger på EU sin standard for næringsgruppering NACE rev.1.1.

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering 2008, som bygger på den internasjonale standarden ISCO08.

Personers høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i norsk utdanningsdatabase NUDB. Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå ble endret i 2006. 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken gir tall på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Lærevilkårsmonitoren (LVM) er en årlig tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som publiseres årlig i juni. Intervjuene foretas i første kvartal hvert år og referanseperioden er de siste 12 månedene før intervjutidspunktet.

 

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koblings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret. Data fra Lærevilkårsmonitoren (LVM) oversendes NSD.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU startet i 1972. Mer utførlig dokumentasjon er gitt i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

I de senere år har blant annet Lærevilkårsmonitoren (LVM) gitt en viktig kartlegging av lærevilkår og deltakelse i ulike former for læring blant voksne i Norge. LVM er utviklet av forskningsstiftelsen Fafo og er støttet av Kunnskapsdepartementet. Kompetanse Norge overtok ansvaret for Lærevilkårsmonitoren i 2015. Lærevilkårsmonitoren er gjennomført som tilleggsundersøkelse til Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser (AKU) én gang hvert år fra 2003-2006, og fra og med 2008. Utvalgsstørrelsen i AKU er på rundt 20 000 respondenter (noe varierende fra år til år). For mer informasjon om Lærevilkårsmonitoren, se www.fafo.no og www.kompetansenorge.no

Brukere og bruksområder

Ved å gi relevante myndigheter og andre interesserte informasjon om både etter- og videreutdanning, samt voksnes læring i videre forstand, er Lærevilkårsmonitoren med på å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming av kompetansepolitikk i Norge, så vel som på europeisk nivå.

Viktige brukere er Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, fagforeninger, forskere og media.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Denne statistikken inngår i statistikken over voksenopplæringen og annen undervisning i Norge. Statistikken kan med fordel sees i sammenheng med Adult Education Survey (www.ssb.no/vol).

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3.

EØS-referanse

AKU: Rådsforordning (EF) nr 577/98, 1991/2002 og 2257/2003, samt Kommisjonsforordninger nr. 1575/2000, 1897/2000, 2104/2002, 430/2005 og 377/2008.

Produksjon

Omfang

AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppa 16-74 år, definert som alder ved utgangen av året. Fra 2006 er alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkelsen. Samtidig ble aldersgrensen for å bli med i utvalget senket til 15 år. Undersøkelsen omfatter ikke sysselsatte i Norge som pendler inn fra utlandet, og heller ikke sysselsatte i Norge med opphold i landet på mindre enn et halvt år. Observasjonsenhet er person.

 

Datakilder og utvalg

Datakilden for Arbeidskraftsundersøkelsen er kvartalsvise og representative utvalgsundersøkelser basert på intervju per telefon. Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkegrunnlaget for AKU. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 000 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke. Historikken er nærmere beskrevet i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748)

Tilleggsundersøkelsen Lærevilkårsmonitoren (LVM) gjennomføres i første kvartal hvert år og spørsmålene stilles til et utvalg av AKU-respondenter. LVM dekker personer i alderen 15-66 år registrert bosatt i Norge.

Spørreskjema for Lærevilkårsmonitoren

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling: I AKU skjer intervju per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. For koding av næring brukes informasjon også fra Arbeidstakerregisteret og Det sentrale Bedrifts- og Foretaksregisteret (på individnivå). For øvrig innhentes demografiske data fra personregisteret og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning, i kombinasjon med spørsmål for å få medregnet utdanning som ennå ikke er blitt registrert. Oppgavegiver er i utgangspunktet den samme som observasjonsenheten, men i 14-15 prosent av tilfellene er data samlet inn gjennom indirekte intervju, dvs. ved svar fra nære familiemedlemmer. Spørsmålene i Lærevilkårsmonitoren stilles bare ved direkte intervju. Fra 1. kvartal 1996 gikk en over til løpende referanseuker i AKU, dvs. at alle årets uker blir kartlagt. I perioden 2. kvartal 1988 - 4. kvartal 1995 var det én referanseuke pr. måned, mens det i årene før var én referanseuke i kvartalet. AKU gjennomføres med hjemmel i Statistikkloven av 16. juni 1989. Ifølge denne loven har alle uttrukne intervjuobjekter plikt til å gi opplysninger om seg selv. Tvangsmulkt praktiseres ikke.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Beregninger: Analyseenhet er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger relevant for tilknytningen til arbeidsmarkedet for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet i svarutvalget i AKU, siden frafallet ikke er tilfeldig. Ny metode ble lansert april 2018.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering (MMK). Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for enhver i populasjonen. Månedsvektene i AKU kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte. Dette gjør at vektene også blir konsistente med populasjonen for antall i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, ulike aldersgrupper og pr. landsdel, i tillegg til konsistente vekter for antall hel/deltids-lønnstakere etter kjønn og registersysselsatte innvandrere etter 2 landgrupper.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, koblet sammen av SSB.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

For mer detaljert teknisk informasjon om ny estimeringsmetode, se Documents 2018/16 https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/new-estimation-methodology-for-the-norwegian-labour-force-survey.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

LVM gir stort sett sammenlignbare tidsserier over tid. I noen tilfeller kan man for internasjonale sammenligninger bruke Adult Education Survey.

Fra og med 2014 er aldersgruppen 15-21 år tatt med i publiseringen.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Generelt vil det kunne oppstå feil både under intervjuet og i kodingen av variablene i etterhånd. I Notater 2002/24 Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen er det redegjort for måle- og kodefeil for en del av variablene.

Svarprosenten er om lag 85 prosent i AKU. Det justeres for totalfrafallet ved estimering. Partielle frafall, dvs. enkeltspørsmål som ikke er besvart, imputeres for enkelte sentrale kjennemerker etter et sett med regler (maskinell imputering). For en nærmere dokumentasjon, se Notater 1993/34.

Andelen personer som står igjen etter at avganger er fjernet kalles bruttoutvalg. Bruttoutvalget er det utvalget som forsøkes intervjuet. Andelen personer vi oppnådde intervju med kalles nettoutvalget. Den andelen som består av differansen mellom brutto- og nettoutvalget kalles frafall. Frafall kan føre til skjevhet mellom bruttoutvalget og nettoutvalget når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant de som svarte, enn blant de som ble forsøkt intervjuet. Skjevhet innebærer at nettoutvalget ikke er statistisk representativt for målgruppen. Skjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. På den annen side gir godt samsvar mellom fordelingene i nettoutvalget og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker.

Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av alle personer i populasjonen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardavvik.

Hvis standardavviket var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2 standardavvik med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet.

Størrelsesorden av standardavviket (s)
  Kvartalstall Årsgjennomsnitt
  Absolutte tall I prosent av estimert verdi Absolutte tall I prosent av estimert verdi
         
5 000 800 16 500 10
7 000 900 12,9 600 8,6
10 000 1 100 11 700 7
20 000 1 600 8 1 100 5,5
30 000 1 900 6,3 1 300 4,3
40 000 2 200 5,5 1 500 3,8
50 000 2 500 5 1 700 3,4
60 000 2 700 4,5 1 800 3
70 000 2 900 4,1 1 900 2,7
100 000 3 500 3,5 2 300 2,3
200 000 4 800 2,4 3 200 1,6
300 000 5 800 1,9 3 900 1,3
400 000 6 600 1,7 4 400 1,1
500 000 7 200 1,4 4 800 1
1 000 000 9 100 0,9 6 100 0,6
1 700 000 9 600 0,6 6 400 0,4
2 000 000 9 100 0,5 6 100 0,3
         

Fra og med 2019 publiseres ikke estimater basert på færre enn 5 000 vektede observasjoner. Estimater basert på vektede observasjoner mellom 5 000 og 17 000 regnes som usikre. 

Revisjon

Se SSBs prinsipper for revisjon.

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB