275837_not-searchable
/utdanning/statistikker/introinnv/aar-tidligere-deltakere
275837
Seks av ti tidligere deltakere i arbeid eller utdanning
statistikk
2016-12-19T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere;Offentlig sektor
no
introinnv, Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, introduksjonsprogram, introduksjonsstønadKOSTRA, Utdanning, Voksenopplæring , Innvandring og innvandrere, Utdanning, Offentlig sektor
false
58 prosent av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, var i arbeid eller utdanning i 2015, ett år etter endt program. Dette gjaldt 66 prosent av mennene og 49 prosent av kvinnene.

Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere2015

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Seks av ti tidligere deltakere i arbeid eller utdanning

58 prosent av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, var i arbeid eller utdanning i 2015, ett år etter endt program. Dette gjaldt 66 prosent av mennene og 49 prosent av kvinnene.

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet for innvandrere. Status på arbeidsmarkedet i november ett år etter endt introduksjonsprogram.
2015
Begge kjønnMennKvinner
Antall
Arbeidssituasjon i alt3 7161 9071 809
Sysselsatt og / eller under utdanning, i alt2 1501 265885
Registrert arbeidsledig og/eller på tiltak, i alt418235183
Annen eller ukjent status, i alt1 148407741
 
Prosent
Arbeidssituasjon i alt100100100
Sysselsatt og / eller under utdanning, i alt586649
Registrert arbeidsledig og/eller på tiltak, i alt111210
Annen eller ukjent status, i alt312141
Figur. Tidligere deltakere i introduksjonsordningen, 2015. Klikk på bildet for større versjon.

Ser vi på personer som avsluttet eller avbrøt introduksjonsprogrammet i 2014, var 30 prosent sysselsatt i 2015. 13 prosent var både sysselsatt og under utdanning, mens 15 prosent kun var under utdanning. Videre var 11 prosent registrert arbeidsledige eller på tiltak, mens 31 prosent hadde annen eller ukjent status på arbeidsmarkedet.

Fra og med 2015 blir data om sysselsatte delvis basert på et nytt datagrunnlag, og dette gjør at sammenlikning med tidligere tall for personer i arbeid blir vanskelig (se tekstboks i bunnen av artikkelen).

Fra og med 2010 har det vært en nasjonal målsetting at minst 70 prosent skal være i arbeid eller utdanning innen ett år etter endt introduksjonsprogram.

Flere menn enn kvinner i arbeid eller utdanning

Det er som tidligere år store forskjeller mellom menn og kvinner. 66 prosent av mennene og 49 prosent av kvinnene var i arbeid og/eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram.

12 prosent av mennene og 10 prosent av kvinnene var registrert ledige eller på tiltak. I kategorien annen eller ukjent status er andelen kvinner (41 prosent) langt større enn andelen menn (21 prosent).

Blant kvinner i denne kategorien er det i hovedsak mottakere av sosialhjelp, samt dem med såkalt ukjent status som dominerer med henholdsvis 11 og 15 prosent.

Én av sju kvinner har vi altså ingen opplysninger om. Mange av dem med ukjent status er sannsynligvis hjemme med barn. I denne samlekategorien vil også de som deltar i grunnskoleopplæring være dersom de ikke i tillegg har en deltidsjobb, mottar kontantstøtte eller på annen måte inngår i noen av de overnevnte kategoriene.

Tre av fire under 25 år er i arbeid eller utdanning

I likhet med tidligere år skiller de yngste deltakerne seg ut ved at de i større grad enn de eldste går over til utdanning eller arbeid. I 2015 hadde de yngste aldersgruppene størst andel i arbeid eller utdanning året etter endt introduksjonsprogram. 76 prosent av dem i aldersgruppen 20–24 år gikk over til arbeid eller utdanning. Det er over målsettingen på over 70 prosent.

I aldersgruppen 25–29 år var 62 prosent i arbeid eller utdanning, og for aldersgruppen 30–34 år gjelder dette 58 prosent. I aldersgruppen 35–39 år var andelen 57 prosent og for deltakere over 40 år var under halvparten i arbeid eller utdanning.

Størst forskjell mellom kjønnene blant unge voksne

Kvinner går i mindre grad enn menn over i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. En mulig årsak er at mange av deltakerne i introduksjonsordningen er i en periode av livet der de får barn eller er hjemmeværende med små barn. Forskjellene mellom kjønnene er desidert størst blant unge voksne fra 25 til 39 år. I den gruppen er forskjellen mellom menn og kvinner på om lag 20 prosentpoeng.

Kjønnsforskjellene er mindre for dem som er registrert ledige eller på tiltak. Her er det størst forskjell i aldersgruppen 51 år og eldre (menn 21 prosent og kvinner 9 prosent) og i aldersgruppen 40–44 år (menn 22 prosent og kvinner 12 prosent.)

Flest i arbeid og utdanning blant flyktninger fra Etiopia og Eritrea

Ser vi på deltakere fra de åtte landene med flest som sluttet i 2014, var det blant dem med bakgrunn fra Etiopia og Eritrea at den største andelen var i arbeid eller utdanning året etter endt introduksjonsprogram, med henholdsvis 71 og 68 prosent. Deretter fulgte Iran (62 prosent) og Myanmar (59 prosent). I den andre enden av skalaen finner vi dem fra Somalia og Irak hvor litt under halvparten var i arbeid eller utdanning med henholdsvis 46 og 48 prosent.

60 prosent eller flere av de kvinnelige deltakerne fra Etiopia, Eritrea og Iran er i arbeid eller utdanning. Også blant tidligere deltakere fra Myanmar er en relativt stor andel kvinner i arbeid eller utdanning med 57 prosent.

Størst forskjell mellom kvinner og menn er det blant dem fra Afghanistan, der 78 prosent av mennene er i arbeid eller utdanning, mens dette kun gjelder 37 prosent av kvinnene. Det er store kjønnsforskjeller også blant deltakerne fra Somalia, hvor bare 30 prosent av kvinnene er i arbeid eller utdanning mot 58 prosent av mennene.

Store forskjeller mellom kommunene

Programkommunene der det var flest deltakere som avsluttet i 2014, var Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Tromsø. Av dem som deltok i Oslo og Bergen var henholdsvis 52 og 60 prosent i arbeid eller utdanning i 2015. I Trondheim gjaldt dette 64 prosent og i Kristiansand og Tromsø henholdsvis 65 og 70 prosent.

I Oslo kommune var det blant deltakerne som avsluttet i 2014 en overvekt av kvinner, og i Bergen var det flest menn. I hovedstaden gikk 64 prosent av mennene over i arbeid eller utdanning, mens for Bergen gjaldt det 69 prosent. Blant kvinnene som avsluttet introduksjonsprogrammet i Oslo og Bergen, er andel i arbeid og utdanning ett år etter henholdsvis 42 og 48 prosent.

Statistikken er utarbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Status på arbeidsmarkedetÅpne og lesLukk

Kategorien "Sysselsatt/Utdanning" er satt sammen av dem som er registrert som sysselsatte, dem som er registrert under utdanning samt dem som er registrert med en kombinasjon av sysselsetting og utdanning. Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Kategorien "Registrert ledig/på tiltak" består av dem som er registrert arbeidsledige hos NAV og dem som deltar på ordinært arbeidsmarkedstiltak. Personer med såkalt ”Annen eller ukjent status” inngår i en samlebetegnelse for den svakeste graden av tilknytning til arbeidsmarkedet. Annen status innebærer blant annet personer med nedsatt arbeidsevne som er på tiltak i regi av NAV, langtidssykemeldte og mottakere av økonomisk sosialhjelp. Ukjent status vil si at de ikke er registrert i noen av de tilgjengelige datakildene vi bruker i statusrapporteringen for arbeidsmarkedstilknytning. Disse personene er dermed heller ikke sysselsatt, under utdanning, registrert ledige eller på arbeidsmarkedstiltak.

System for persondata (SFP)Åpne og lesLukk

Data om utdanning og sysselsetting blir hentet fra System for persondata (SFP), der informasjon fra en rekke registre er sammenstilt. Registerdata har tellingsdato i november hvert år og inneholder opplysninger om hvorvidt en person er sysselsatt, registrert arbeidsledig, på sysselsettingstiltak, under utdanning, eller kan knyttes til noen typer offentlige ytelser eller tiltak. En person kan på tellingstidspunktet ha mer enn én status samtidig, for eksempel både sysselsatt og mottaker av en ytelse. I denne artikkelen har det vært et poeng å se på hvor mange som er i aktivitet, og vi har sett på aktivitetene sysselsetting og utdanning. Følgende prioritering er gjort: Dersom en person er registrert arbeidsledig, men også er under utdanning, regnes vedkommende som under utdanning og ikke som arbeidsledig. Når det gjelder de andre statusene, for eksempel helserelaterte ytelser og sosialhjelp, er det mange som har disse i kombinasjon med blant annet arbeid, utdanning eller registrert arbeidsledig. I slike tilfeller er arbeid og utdanning prioritert, deretter om man er registrerte arbeidsledige.

Endring i tidsserien gjør sammenlikning vanskeligÅpne og lesLukk

Fra og med 2015 blir data om sysselsatte delvis basert på et nytt datagrunnlag, og dette gjør at sammenlikning med tidligere tall for personer i arbeid blir vanskelig. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata gjennom A-ordningen til Skatteetaten, NAV og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå, samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Les mer om bruddet i tidsserien i notatet «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk» og statistikken «Sysselsetting, registerbasert, 2015, 4. kvartal».