10 prosent av studentene i Norge oppga i 2019, mens de fremdeles var under utdanning, at de hadde hatt et studieopphold i utlandet i forbindelse med studiene sine. Ser man derimot på andelen av alle uteksaminerte studenter som faktisk hadde et utvekslingsopphold, var andelen noe høyere, nemlig 16 prosent av de uteksaminerte studentene i 2019.

Målet er at halvparten av studentene drar på utveksling i regjeringens nye stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet fra 2021, hvilket blant annet skal realiseres ved finansieringsordninger som skal stimulere til økt studentmobilitet.

77 prosent av studentene som hadde hatt et studieopphold i utlandet oppga , i form av ordinært studiestipend eller -lån fra Lånekassen, eller tilleggsstøtte for studier i utlandet, som hovedfinansieringskilde for studieoppholdet i utlandet. Det viser nye tall fra Den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent.

Vi ser i figur 1 at Norge, sammen med Sverige, plasserer seg i toppen med størst andel studenter som oppga offentlig studiestøtte som hovedfinansieringskilden ved studieopphold i utlandet. Samtidig hadde begge land den laveste andelen som oppga sparepenger eller midler fra foreldre, familie, samboer eller ektefelle som hovedfinansieringskilde.

Dette må ses i sammenheng med forskjeller i hvor viktig ulike inntektskilder er for studenter i ulike land. Studenter i Norden har omfattende offentlig studiestøtteordninger og lånemuligheter, som utgjør en viktigere inntektskilde for størsteparten av studentene, sammenlignet med studenter i andre europeiske land.

I de andre nordiske land var andelen studenter som oppga offentlig studiestøtte som hovedfinansieringskilde ved utvekslingsopphold vesentlig lavere enn i Norge. I Danmark og Finland utgjorde andelen henholdsvis 55 og 62 prosent. Derimot var det en større andel studenter som oppga sparepenger og midler fra familie som hovedfinansieringskilde, henholdsvis 36 og 30 prosent, mot 18 prosent i Norge.

Kontrasten til Norge blir enda tydeligere i sammenligning med andre europeiske land som Nederland, Østerrike og Polen, hvor offentlig studiestøtte var en lite viktig finansieringskilde for de fleste studentene. Her utgjorde midler fra familie, sparepenger og hovedfinansieringskilden for de fleste. I Polen oppga bare 9 prosent av studentene offentlig støtte som hovedfinansieringskilde ved studieopphold i utlandet. Derimot var EU-stipend hovedfinansieringskilden for over halvparten av studentene, mot 3 prosent av studentene i Norge.

Studenter i Norden skiller seg ut

De fleste studenter finansierer utvekslingsoppholdet ved bruk av flere finansieringskilder. Figur 2 viser andelen av studenter som oppga å ha benyttet ulike finansieringskilder. Vi ser at sparepenger var den finansieringskilden størst andel studenter oppga på tvers av utvalgte land. Samtidig hadde relativt få deltidsarbeid ved siden av studiet mens de studerte i utlandet.

De nordiske landene skiller seg ut ved at størsteparten av studentene fikk offentlig støtte fra hjemlandet i form av studiestipend/lån til å finansiere utvekslingsoppholdet, hvorimot tilsvarende andeler var betydelig lavere, under 30 prosent, for Nederland, Østerrike og Polen. Ser man figur 1 og 2 i sammenheng blir det tydelig at de nordiske landene har en stor andel studenter som har brukt studiestøtte som finansieringskilde og dette er også hovedfinansieringskilden for en stor andel.

Motsatt var andelen studenter som finansierte studieoppholdet ved midler fra foreldre, familie, samboer, ektefelle eller ved et EU-stipend høyest i Nederland, Østerrike og Polen. Tilsvarende andeler var vesentlig lavere i Norden. I Polen utgjorde andelen studenter som oppga EU-stipend som finansieringskilde 75 prosent, mot 25 prosent i Norge. Dette må ses i sammenheng med forskjeller i hvordan utvekslingsoppholdene er organisert. I Norge er det f.eks. størstedelen av studentene som organiserer studieoppholdet selv og kun en mindre andel som følger et Erasmus+-program. Hvorimot langt størstedelen av studentene i Polen tar på utvekslingsopphold gjennom Erasmus+.

Offentlig studiestøtte mest brukt blant de yngste i Norge

85 prosent av yngre studenter under 22 år brukte studiestøtte fra Lånekassen som finansieringskilde ved studieopphold i utlandet i 2019, mot 74 prosent av studentene 30 år eller eldre.

Norge er, sammen med Sverige, unntaket i europeisk sammenheng når det kommer til andelen av yngre og eldre studenter som benyttet offentlig studiestøtte som finansieringskilde av utvekslingsopphold. Figur 3 viser hvordan alle andre land hadde en høyere andel eldre enn yngre studenter som brukte offentlig studiestøtte som finansieringskilde.

Dataene er hentet fra spørreundersøkelsen Eurostudent VII. Eurostudent er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i ulike europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn komparative data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer ikke bare studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon. Den syvende runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2019-2021 med 26 deltakende land. Datainnsamlingen ble i de fleste landene gjennomført våren 2019 og internasjonale resultater publiseres høsten 2021. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 46,5 prosent som svarte på undersøkelsen.

I denne artikkelen ser vi kun på land som samlet inn dataene våren 2019. Vi sammenligner norske resultater med de andre nordiske landene, men inkluderer også Nederland, Polen og Østerrike for å analysere om de nordiske landene skiller seg fra andre europeiske land. I sammenligningen av resultater på tvers av land må en ta hensyn til hvilke studenter som er med i undersøkelsen. Finland inkluderer primært bachelor- og masterstudenter. Nederland inkluderer ikke enkeltemner og private institusjoner, som utgjør kun en mindre andel av sektoren i landet. Østerrike inkluderer ikke enkeltemner og andre kortere programmer, da det ikke betraktes som høyere utdanning. I Polen er andre studieprogrammer på masternivå («other postgraduate degrees») ikke inkludert i utvalget, noe som betyr et avvik fra Eurostudent sine retningslinjer for hvilke studenter som skal inkluderes i utvalget.

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver for undersøkelsen Eurostudent VII.