Tall for både karakterer og nasjonale prøver

Fra desember 2021 er statistikkene for Nasjonale prøver og Karakterer ved avsluttet grunnskole slått sammen til én statistikk, Karakterer og nasjonale prøver fra grunnskolen.

Karakterer og nasjonale prøver fra grunnskolen

Oppdatert: 17. november 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Gjennomsnittlig standpunktkarakter i matematikk
Gjennomsnittlig standpunktkarakter i matematikk
2021
3,8

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng, etter kjønn, fylke og foreldrenes utdanningsnivå.
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng, etter kjønn, fylke og foreldrenes utdanningsnivå.1
2021
Antall eleverAlle utdanningsnivåForeldres utdanningsnivå
Grunnskole eller ingen fullført utdanningVideregåendeskole-nivå eller påbygging videregåendeUniversitets- og høgskolenivå, 4 år eller mindreUniversitets- og høgskolenivå, mer enn 4 årUoppgitt
Alle elever59 07843,337,040,644,647,735,8
Gutter30 06841,134,838,342,345,733,9
Jenter29 01045,539,143,046,949,837,8
Viken14 60343,336,940,744,647,736,5
Oslo6 03545,038,241,945,948,737,9
Innlandet3 92042,936,140,544,948,135,3
Vestfold og Telemark4 67342,937,040,644,647,334,8
Agder3 56742,637,640,344,047,333,9
Rogaland5 63043,135,940,444,447,136,4
Vestland7 16443,537,040,644,847,736,0
Møre og Romsdal3 10943,036,741,244,347,136,4
Trøndelag - Trööndelage5 17942,735,339,643,847,533,7
Nordland - Nordlánnda2 65343,237,540,944,947,935,7
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku2 52842,737,740,643,546,535,8
10 poeng er ikke medregnet
Grunnet regjeringens beslutning om å avlyse eksamen i grunnskolen er grunnskolepoeng i 2020 og 2021 kun basert på standpunktkarakterer, og er derfor ikke sammenlignbare med grunnskolepoeng fra andre skoleår.
Standardtegn i tabeller
Gjennomsnittlige standpunktkarakterer, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå
Gjennomsnittlige standpunktkarakterer, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå
2021
Alle eleverGutterJenterForeldres utdanningsnivå
Grunnskole eller ingen fullført utdanningVideregåendeskole-nivå eller påbygging videregåendeUniversitets- og høgskolenivå, 4 år eller mindreUniversitets- og høgskolenivå, mer enn 4 årUoppgitt
Engelsk skriftlig4,13,94,43,53,94,34,63,3
Engelsk muntlig4,44,24,63,84,14,54,93,5
Kunst og håndverk4,54,24,94,04,44,64,84,0
Kroppsøving4,74,84,74,24,54,95,04,2
Matematikk3,83,73,92,93,44,04,43,1
Mat og helse4,64,34,94,14,44,74,93,9
Musikk4,54,34,73,94,34,64,93,8
Naturfag4,24,04,53,53,94,44,83,4
Norsk hovedmål4,03,74,33,33,74,14,53,0
Norsk sidemål3,93,64,23,33,64,04,33,4
Norsk muntlig4,44,14,73,74,14,54,83,5
Kristendom, religion, livssyn og etikk4,44,14,73,74,14,54,93,6
Samfunnsfag4,44,24,63,64,14,64,93,5
Standardtegn i tabeller
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
2021
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123123123
Begge kjønn
Alle utdanningsnivåer25,045,329,722,855,921,323,351,425,3
Grunnskole eller ingen fullført utdanning29,248,222,742,850,96,345,445,78,9
Videregåendeskole-nivå29,945,724,431,157,011,931,352,915,9
Universitets- og høgskoleutdanning22,444,832,816,556,227,216,851,631,5
Uoppgitt28,341,430,344,148,07,939,845,314,9
Gutter
Alle utdanningsnivåer22,146,131,825,655,319,118,249,931,8
Grunnskole eller ingen fullført utdanning26,750,422,945,748,65,835,751,113,2
Videregåendeskole-nivå26,946,926,234,954,610,525,453,321,4
Universitets- og høgskoleutdanning19,445,335,319,156,624,312,948,538,6
Uoppgitt29,643,626,848,144,67,333,246,520,3
Jenter
Alle utdanningsnivåer27,944,427,620,056,523,528,552,918,6
Grunnskole eller ingen fullført utdanning31,546,122,440,253,06,754,640,54,9
Videregåendeskole-nivå32,844,622,627,459,213,437,252,510,3
Universitets- og høgskoleutdanning25,444,330,313,955,830,321,054,924,2
Uoppgitt27,139,533,440,551,28,446,444,19,5
Standardtegn i tabeller
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Prosent
2021
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123451234512345
Begge kjønn
Alle utdanningsnivåer8,017,742,621,010,79,717,241,321,89,98,322,238,421,110,0
Grunnskole eller ingen fullført utdanning18,025,640,312,33,824,130,435,18,22,122,136,031,08,72,1
Videregåendeskole-nivå11,022,644,316,25,913,122,544,715,64,211,229,539,815,04,5
Universitets- og høgskoleutdanning4,914,242,424,513,95,812,740,926,813,74,816,938,925,813,7
Uoppgitt21,426,031,313,28,234,929,426,56,92,423,633,628,210,83,8
Gutter
Alle utdanningsnivåer8,216,941,821,711,411,819,042,319,77,37,018,836,924,213,1
Grunnskole eller ingen fullført utdanning19,524,740,411,83,727,831,333,66,21,119,034,133,111,12,7
Videregåendeskole-nivå11,321,644,116,66,415,724,744,112,52,99,625,440,618,06,4
Universitets- og høgskoleutdanning5,113,641,225,514,77,514,642,924,810,24,113,535,828,917,7
Uoppgitt22,725,330,713,77,538,827,625,46,61,719,731,430,513,94,4
Jenter
Alle utdanningsnivåer7,718,543,520,310,17,615,340,324,112,79,625,939,917,96,7
Grunnskole eller ingen fullført utdanning16,526,540,212,93,920,529,536,610,23,125,438,028,96,21,5
Videregåendeskole-nivå10,723,744,615,75,310,420,345,218,65,412,933,839,011,82,6
Universitets- og høgskoleutdanning4,814,843,723,613,14,110,738,828,917,55,620,442,122,59,4
Uoppgitt20,126,631,812,78,831,431,027,57,13,027,235,726,07,93,2
Standardtegn i tabeller
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent
2021
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123451234512345
Begge kjønn
Innvandrere15,021,138,316,49,123,528,432,711,24,118,030,032,314,05,6
Norskfødte med innvandrerforeldre7,518,443,220,710,215,524,539,115,45,512,826,735,916,77,8
Den øvrige befolkningen7,317,243,021,511,07,815,342,423,510,96,921,039,222,310,6
Gutter
Innvandrere16,421,338,115,78,526,928,832,59,12,715,328,132,716,77,3
Norskfødte med innvandrerforeldre8,518,842,720,19,917,926,738,013,63,810,823,336,319,610,0
Den øvrige befolkningen7,416,342,022,511,89,817,243,721,38,15,817,437,425,414,0
Jenter
Innvandrere13,621,038,617,19,720,228,033,013,25,620,832,032,011,24,0
Norskfødte med innvandrerforeldre6,518,043,721,310,512,922,240,317,27,414,930,335,513,85,5
Den øvrige befolkningen7,218,344,020,510,15,913,341,025,913,98,024,841,119,07,1
Standardtegn i tabeller
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent
Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5. trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. Prosent
2021
Mestringsnivå engelskMestringsnivå lesingMestringsnivå regning
123123123
Begge kjønn
Innvandrere25,843,231,041,548,410,236,547,516,0
Norskfødte med innvandrerforeldre17,247,635,233,854,112,133,449,217,4
Den øvrige befolkningen26,045,128,920,056,723,320,952,027,1
Gutter
Innvandrere26,245,428,444,845,89,429,248,122,7
Norskfødte med innvandrerforeldre17,149,733,236,952,410,725,251,623,3
Den øvrige befolkningen22,545,731,822,856,320,816,549,933,6
Jenter
Innvandrere25,441,233,438,350,710,943,747,09,3
Norskfødte med innvandrerforeldre17,445,637,030,855,713,541,446,911,7
Den øvrige befolkningen29,744,525,917,157,025,925,554,220,3
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken inneholder resultater fra nasjonale prøver og karakterer ved avsluttet grunnskole. Nasjonale prøver blir gjennomført både på barneskolen, i 5. trinn, og på ungdomskolen i 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver kartlegger elevens ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Statistikken inneholder også data om elevens standpunktkarakter, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng i 10. trinn.

Skolefylke -- Baseres på skolens eller lærestedets adresse per 1.10 det aktuelle skoleåret

Eierforhold -- Skolene blir inndelt i statlige, fylkeskommunale, kommunale og private. De tre førstnevnte eierforholdene inngår i gruppen offentlige skoler

Karakterer ved avsluttet grunnskole

Standpunktkarakter -- Viser til karakter som blir gitt ved avslutningen av opplæringen i faget, jevnfør læreplanverket, og som skal føres på vitnemålet. Standpunktkarakteren må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget. Eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsatt. Karakterskalaen går fra 1-6, hvor 6 er høyeste karakter. De enkelte tallkarakterene har dette innholdet:

  • Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.
  • Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.
  • Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.
  • Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.
  • Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.
  • Karakteren 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget.

For nærmere informasjon om fastsettelse av standpunktkarakter henvises det til forskrift til opplæringsloven

Eksamenskarakter -- Viser til karakter i muntlig eller skriftlig avgangsprøve i faget, og som skal føres på vitnemålet. Eksamen skal være i samsvar med læreplanverket. Elever i grunnskolen trekkes normalt ut til sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk (hovedmål og sidemål), engelsk eller matematikk. I tillegg trekkes elevene normalt ut til én lokalt gitt muntlig eksamen. Karakterskalaen går fra 1-6, hvor 6 er høyeste karakter. I læreplanen for det enkelte fag er det fastsatt om det skal være eksamen i faget, om eksamen er obligatorisk eller skal trekkes, om eksamensformen skal være skriftlig eller muntlig, og om eksamen skal være lokal eller sentral. For nærmere informasjon om eksamensordningen henvises det til forskrift til opplæringsloven

Grunnskolepoeng-- Grunnskolepoengene kan ses på som et samlemål for alle karakterene. De oppsummerer alle elevens resultater i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Poengene blir regnet ut på følgende måte: Hver tallkarakter (standpunkt eller eksamenskarakter) får tilsvarende poengverdi som karakteren. Poengsummen får en ved å summere alle tallkarakterene, og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10.

En liten andel av elevene som avslutter grunnskolen får ikke beregnet grunnskolepoeng (ca. 5 prosent i 2015). Dette er elever som av ulike grunner mangler karakter i over halvparten av fagene. Elever som ikke har fått beregnet grunnskolepoeng er heller ikke inkludert i statistikken.

Nasjonale prøver

Mestringsnivå -- Resultatene fra de nasjonale prøvene presenteres i form av mestringsnivåer. Inndelingen i mestringsnivå følger Utdanningsdirektoratets retningslinjer. Skalaen med ulike mestringsnivå har tre nivåer for 5.trinn (1 er lavest, 3 høyest) og fem nivåer for 8.trinn (1 er lavest, 5 høyest). Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene.

Skalapoeng -- I tillegg til mestringsnivåene, vil elevenes resultater fra og med 2014 publiseres på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. Elevenes poengsum er aldri like fra en prøve til en annen, og det vil alltid være forskjeller i vanskelighetsgrad på prøvene fra et år til et annet. Det er derfor utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver. For å få elevenes resultater på en slik felles skala, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50.

Du kan lese mer om mestringsnivåene og hva nasjonale prøver måler hos Utdanningsdirektoratet.

For utdypende informasjon om skalapoeng og hva som er nytt med gjennomføring av nasjonale prøver f.o.m. 2014, se Utdanningsdirektoratets hjemmeside.

Foreldres høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i nasjonal utdanningsdatabase NUDB. Det er de nye nivådefinisjonene av befolkningens utdanningsnivå som benyttes.

Sosial bakgrunn henviser til foreldrenes høyeste fullførte utdanning. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn/foreldrenes høyeste fullførte utdanning.

Innvandringskategori er kodet etter Standard for innvandringskategori 2008 . Kategoriene A, D, E, F og G inngår i den øvrige befolkningen .

Landgruppe er kodet etter SSB sin alternative landgruppering:

  • Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
  • Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.

Sentraliteten i elevens skolekommune er kodet etter Standard for sentralitet 2020.

Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen

Foreløpig ikke fastsatt

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Tall for fylkesnivå og nasjonalt nivå.

For karakterer og resultater fra nasjonale prøver på kommune- og skolenivå henvises det til grunnskolestatistikk på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Årlig.

Ikke relevant

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Karakterer ved avsluttet grunnskole

Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnskoleopplæringen. Vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Formålet med statistikken er å gi en oversikt over karakternivå og karakterfordelinger i ulike fag, og synliggjøre hvordan karakterene varierer mellom grupper av elever ut fra kjennetegn som kjønn, foreldres utdanningsnivå, innvandringsbakgrunn og skolefylke.

Avgangskarakterene inngår i et sammenhengende prøve- og vurderingssystem som er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen. I denne statistikken ser vi også på avgangskarakterene opp mot de samme elevenes resultater på nasjonale prøver på 8.trinn.

Skolene, kommunene og de nasjonale myndighetene bruker grunnskolekarakterer i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Karakterene fra grunnskolen benyttes også som grunnlag ved inntak til videregående opplæring.

Nasjonale prøver

Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene til elevene i lesing og regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for en kvalitetsutvikling i opplæringen. Prøvene er en del av underveisvurderingen og skal gjennomføres om høsten på 5., 8. og 9. trinn.

Nasjonale prøver på 5. og 8. årstrinn har blitt gjennomført årlig siden 2007. Fra høsten 2010 har det blitt gjennomført nasjonale prøver i lesing og regning på 9. årstrinn.

Prøvene avholdes på begynnelsen av 5. og 8. årstrinn, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for 4. og 7. årstrinn. Elevene på 9. årstrinn gjennomfører de samme prøvene som elevene på 8. trinn.

Det gjennomføres tre prøver på 5. og 8. trinn, i lesing på norsk, regning og lesing på engelsk. Det avholdes kun prøver i lesing og regning på 9. årstrinn. Fra og med høsten 2010 er prøvene i regning og lesing på engelsk blitt avholdt elektronisk.

Prøvene i lesing og regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at den tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementer og direktorater er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08:00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Denne statistikken kan sees i sammenheng med statistikk over elever i grunnskolen.

For karakterer og resultater fra nasjonale prøver på kommune- og skolenivå henvises det til grunnskolestatistikk på Utdanningsdirektoratets nettsider. Det er noe avvik mellom tallene i denne statistikken og tallene som Utdanningsdirektoratet publiserer fordi utvalgskriteriene er annerledes.

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

Ikke relevant

Karakterer ved avsluttet grunnskole

Statistikken omfatter avgangskarakterer for elever på tiende trinn i grunnskolen. Voksne (over 17 år), privatister, samt elever ved Steinerskoler, norske skoler i utlandet og spesialskoler er utelatt fra statistikken. Fra og med 2012 er elever i spesialskoler inkludert i statistikken. Statistikken omfatter standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i de mest sentrale fagene i grunnskolen samt samlemålet grunnskolepoeng. Elever med grunnskolepoeng lik null er ikke inkludert i statistikken.

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8. og fra 2010 9. trinn i grunnskolen. Prøvene er obligatoriske for alle elever på disse trinnene, jf. forskriften til opplæringsloven av 23. juni 2006, § 2-4, og forskriften til privatskoleloven av 14. juli 2006, § 2-4. Skolen kan etter gitte vilkår fatte vedtak om fritak fra plikten til å delta i nasjonale prøver.

Statistikken omfatter elever i grunnskolen som har gjennomført nasjonale prøver i engelsk, lesing og/eller regning. Elever på disse trinnene som er fritatt fra deltagelse, eller av annen grunn ikke har gjennomført de nasjonale prøvene er ikke inkludert.

Utdanningsdirektoratet har publisert tall for elever som er fritatt fra deltagelse eller av annen grunn ikke har gjennomført nasjonale prøver.

Avgangskarakterer fra grunnskolen rapporteres inn til fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO). Resultatene fra nasjonale prøver rapporteres inn gjennom prøveadministrasjonssystemet PAS som er eid av Utdanningsdirektoratet.

Statistikken er ikke basert på utvalgstrekking.

Datagrunnlaget for avsluttet grunnskole er registerdata på individnivå, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Datagrunnlaget for nasjonale prøver er registerdata på individnivå mottatt fra prøveadministrasjonssystemet PAS.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av data etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter dublettkontroll, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen (for eksempel gyldige fagkoder og gyldige kombinasjoner av fagkoder og eksamens-/standpunktkarakter). Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEBAS (befolkningsbasen) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel opplysninger om innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå. Det gjennomføres også kontroller under og etter editering og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert, og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger (innenfor hver tallkarakter for det enkelte fag) av antall elever med de angitte egenskapene, f.eks. kjønn og foreldrenes utdanningsnivå.

Karakterer ved avsluttet grunnskole

Gjennomsnittskarakterer beregnes ved å multiplisere antall elever med en gitt tallkarakter i faget med verdien av denne tallkarakteren, og deretter dividere summen av multiplikasjonene for tallkarakterene 1-6 med antallet elever totalt som har fått tallkarakteren 1-6 i faget.

Karakterfordelinger beregnes ved å dividere antall elever med en gitt tallkarakter i faget med antallet elever total som har fått tallkarakteren 1-6 i faget.

For beregning av gjennomsnittlig grunnskolepoeng henvises det til pkt. 4.1 nedenfor.

Nasjonale prøver

Statistikken er basert på opptellinger (innenfor hvert mestringsnivå for hver av de nasjonale prøvene) av antall elever med de angitte egenskapene, f.eks. kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Andeler på de ulike mestringsnivåene beregnes ved å dividere antall elever på mestringsnivået med antallet elever på alle mestringsnivåer.

Ikke relevant

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person. Dette følger lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 7.

For karakterstatistikken benyttes følgende kriterier:

  • Dersom antallet bak en eller flere enkeltkarakterer er mellom en og fire elever og totalt antall elever i gruppen er mindre enn 30, skal ikke fordelingen på de ulike karakterene vises.
  • Dersom alle elevene i en gruppe er plassert på samme enkeltkarakter, skal ikke fordelingen på de ulike karakterene vises.
  • Verdien for gjennomsnitt skal ikke vises dersom gjennomsnittet er basert på færre enn ti elever.

Karakterer ved avsluttet grunnskole

Grunnet innføring av Kunnskapsløftet på tiende trinn i skoleåret 2007-2008 er det ikke direkte samsvar med fag i tidligere skoleår. Det er likevel slik at fagene i stor grad er svært like tidligere fag med L97. Man bør imidlertid være noe forsiktig med å trekke konklusjoner basert på sammenlikninger over tid.

Beregningen av grunnskolepoeng har endret seg over tid, og grunnskolepoeng fra før skoleåret 2006-2007 er ikke sammenlignbare med grunnskolepoeng fra senere skoleår. I skoleårene 2006-2007 t.o.m. 2007-2008 var det også en overgangsordning som innebar at enkelte fag som f.o.m. skoleåret 2008-2009 inngår i beregningen av grunnskolepoengene ikke ble talt med. Dette er beskrevet nærmere i forskrift til opplæringsloven § 24-2: --"Frå og med 1. august 2006 til og med 31. juli 2008 skal eventuell karakter i tilvalsfag og "Skolens og elevenes valg" med læreplan frå L97 ikkje telje med i poengutrekninga ved inntak til vidaregåande opplæring. Det same gjeld eventuell karakter i faga framandspråk, språklig fordjuping i engelsk, norsk eller samisk og programfag til val i Læreplanverket for Kunnskapsløftet."

Fra og med skoleåret 2014-2015 inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng.

På aggregert nivå som fylke og nasjon er det stor stabilitet i karakternivået fra år til år. Ved fylkesvise sammenligninger er det viktig å ta med i betraktningen at elevsammensettingen (f.eks. i forhold til kjennetegn som foreldres utdanningsnivå og inntekt) varierer i ulike deler av landet.

Når man sammenligner resultatene mellom små grupper av elever er det viktig å merke seg at enkeltelever vil kunne gi store utslag på karakterfordelinger og/eller gjennomsnittskarakter. Endringer over tid vil i små grupper også primært være en konsekvens av variasjoner i elevgrunnlaget fra år til år.

Ved sammenligninger av karakterer ved avsluttet grunnskole med de samme elevenes resultater på nasjonale prøver på 8.trinn er det viktig å merke at kompetansen som måles i de nasjonale prøvene (se også omtale av mestringsnivå i punkt 4.1 ovenfor) ikke er det samme som måles gjennom en standpunktkarakter i enkeltfag. Det er for eksempel mye overlapping mellom den type kompetansen som kartlegges i nasjonale prøver i regning og den type kompetanse som legges til grunn ved standpunktvurdering i matematikk, men nasjonale prøver i regning dekker ikke læreplanen i faget matematikk.

Fra og med skoleåret 2015-2016 regnes Svalbard under Troms i statistikktabeller brutt ned på fylke.

Grunnet regjeringens beslutning om å avlyse eksamen i grunnskolen er grunnskolepoeng i 2020 og 2021 kun basert på standpunktkarakterer, og er derfor ikke sammenlignbare med grunnskolepoeng fra andre skoleår.

Nasjonale prøver

Fram til 2013 har poenggrensene for hvert mestringsnivå blitt satt på nytt hvert år. Fra og med 2014 er grensene for hvert av nivåene satt fast for de prøvene som gjennomføres elektronisk, altså engelsk og regning. Dette gjør det meningsfullt å se endringer i prosentandelen elever på hvert nivå fra ett år til et annet.

Fra og med 2014 blir i tillegg ett sett med hemmeligholdte oppgaver, kalt ankeroppgaver, besvart av et representativt utvalg på 6 prosent av elevene hvert år. Prøvene som avlegges ett år blir deretter lenket sammen med prøvene året etter ved hjelp av disse ankeroppgavene. Dette gjør det mulig å måle utviklingen til elevenes resultater i engelsk og regning over tid fra og med 2015. For lesing ble dette mulig fra 2017, fordi denne prøven ble elektronisk først i 2016.

I 2007 ble prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene fastsatt på bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene og statistiske analyser. Hvert år, til og med 2013, ble poenggrensene fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skulle gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som tidligere år. Bakgrunnen for dette var å gi best mulig sammenligningsgrunnlag for lokalt nivå.

Når det gjelder nasjonale prøver fra 2007-2013 er det viktig å understreke at endringer over tid for en gruppe elever ikke bør sees på som en absolutt endring. Mindre andel elever på nivå 1 og flere på nivå 3 i et gitt fylke er ikke nødvendigvis et uttrykk for at elevenes ferdigheter har bedret seg i absolutt forstand. Det kan antas at det underliggende ferdighetsnivået på landsplan endrer seg lite på ett år, men særlig hvis man gjør sammenligninger over flere år er det viktig å ha i tankene at forbedring relativt til det nasjonale nivået også kan skyldes at det underliggende ferdighetsnivået i landet som helhet har gått ned. Man bør med andre ord være varsom med å tolke framgang i resultater som annet enn framgang i forhold til andre grupper eller i forhold til den fastsatte fordelingen på nasjonalt nivå.

Fra og med de nasjonale prøvene høsten 2010 er det mulig å sammenligne resultatene til elevene på 8.trinn med de samme elevenes resultater på 5.trinn tre år tidligere. For en del elever har vi ikke resultater fra 5.trinn tre år tidligere. Dette kan skyldes at det hadde fritak/ikke møtte til prøvene på 5.trinn, har kommet til landet etter 5.trinn eller har feil i fødselsnummer som gjør at vi ikke får koblet de to årgangene. Ved sammenligninger mellom 5. og 8.trinn er det også viktig å huske at mestringsnivåskalaen har tre nivåer på 5.trinn og fem nivåer på åttende trinn.

Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble avlyst i 2011, det finnes derfor ikke resultat fra denne prøven dette året.

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data er korrekt registrert inn eller om registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget er det grunn til å anta begrensede problemer med utilstrekkelig registrering, og en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk, og karakteristika ved data som ligger i registrene.

Data for resultater kan inneholde målefeil som følge av at registrering og kontroll av resultater til en viss grad er avhengig av manuelle rutiner. Dette søkes korrigert gjennom sterk fokus på kvalitetssikring av disse opplysningene både i avgiversystemene og i forbindelse med mottak og editering av data.

Selv om statistikken ikke er basert på utvalgstrekking, må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Resultater for grupper med få elever i vil være sårbare for enkeltprestasjoner, der én elevs svært gode eller dårlige resultat vil kunne påvirke gjennomsnittet i stor grad.

Ikke relevant

Kontakt