SSBs statistikk over ansatte i barnehage og skole viser at det i 4. kvartal 2020 var nær 18 200 lærere i grunnskolen og rundt 6 250 lærere i videregående skole som ikke hadde en fullført Inkluderer «Førskole-/barnehagelærerutdanning», «Allmenn-/grunnskolelærerutdanning, inntil fire år», «Fag- og yrkesfaglærerutdanning», «Praktisk-pedagogisk utdanning», «Grunnskolelærerutdanning, master», «Lektorutdanning for trinn 8-13 år og tilsvarende masterutdanninger».
I en gjennomgang fra Senter for økonomisk forskning (SØF) om forskjellige kilder til lærerstatistikk, ble det anbefalt at SSBs statistikk også ble utvidet til å gi tall for årsverk, ettersom man ved å telle antall lærere ikke tar hensyn til omfanget av undervisningstid som lærere uten lærerutdanning gjennomfører. SSBs statistikk er nå nylig utvidet til også å gi tall for Årsverk= stillingsprosent/100 og er basert på avtalt arbeidstid i referanseuka sett i forhold til vanlig heltid. i 4. kvartal i utvalgte tabeller.
Vel én av fire lærere arbeidet deltid
Lærere fordelt etter stillingsprosent i hovedarbeidsforholdet viser at det er klart vanligst å arbeide Heltid er definert som 100 prosent stilling eller mer. 73 prosent av de som arbeidet som lærere i 4. kvartal 2020 hadde en stillingsprosent på 100 eller mer, både i grunnskolen og i videregående skole.
Samtidig vil dette si at nær én av fire lærere jobbet deltid1. Det er noe mer vanlig med lav stillingsprosent under 20 blant de som underviser i grunnskolen enn det vi finner i videregående skole, der disse utgjorde henholdsvis 7 og 4 prosent av lærerne i 4. kvartal.
1 Ordet ble endret fra heltid til deltid 1. september 2022 kl. 11.20.
Nær 8 av 10 grunnskolelærere i under 20 prosent stilling mangler lærerutdanning
De nær 18 200 lærerne i grunnskolen uten fullført lærerutdanning utgjorde 11 602 avtalte årsverk i 4. kvartal 2020. Dette er 17,5 prosent av totalt antall lærerårsverk i grunnskolen.
Det er stor forskjell i andelen uten lærerutdanning blant de som arbeider heltid og de som har lavere stillingsprosenter. Mens lærere uten lærerutdanning utgjør 14,4 prosent blant lærere som jobbet heltid er andelene uten lærerutdanning hele 64 prosent for lærere i 20–39 prosents stilling og 78,9 prosent for lærere med stillingsprosent under 20. Dette indikerer at skolene ofte drar veksel på personer uten lærerutdanning når man har behov for timevikarer og lignende mer avgrensede ressurser.
Manglende lærerutdanning vanligere i videregående skole enn i grunnskolen
De rundt 6 250 lærerne i videregående skole uten fullført lærerutdanning utgjorde 4 788 avtalte årsverk i 4. kvartal 2020. Som vist i figur 1 var dette 20,4 prosent av totalt antall lærerårsverk i videregående skole. Det er altså en noe høyere andel av de avtalte årsverkene i videregående som er for lærere uten lærerutdanning enn det vi finner i grunnskolen.
Fra andre tidligere undersøkelser vet vi at det blant lærere på yrkesfag er noe mer vanlig å ikke ha en fullført lærerutdanning enn på studieforberedende, se for eksempel SSBs kartlegging av kompetanseprofil for lærere i videregående skole.
I likhet med grunnskolen finner vi for videregående et mønster der andelen uten lærerutdanning synker med økende stillingsprosent. Manglende lærerutdanning er imidlertid noe mindre vanlig i videregående enn i grunnskole blant de som har små stillinger. For eksempel manglet 62,3 prosent lærerutdanning blant lærerne i videregående i stillingsprosent under 20, altså klart lavere enn de 78,9 prosent som vi overfor viste for grunnskolen for samme kategori av stillingsprosent.
På den annen side er det noe mer vanlig at lærere i videregående som jobber heltid mangler lærerutdanning enn det er blant lærere som jobber heltid i grunnskolen. 18,7 prosent av lærerne som jobbet heltid i 4. kvartal i videregående i 2020 hadde ikke en fullført lærerutdanning.
