Nasjonal prosjektleder med tro på leseforståelsesundersøkelsen

- Treffsikre tiltak krever sikker viten

Publisert:

Det er ikke mer enn et tre år siden resultatene fra den forrige leseforståelsesundersøkelsen blant voksne i Norge ble offentliggjort. Likevel mener prosjektleder og førstelektor ved Senter for leseforsking ved Høgskolen i Stavanger, Egil Gabrielsen, at en ny undersøkelse er på sin plass: - Når vi vet at en tredel av Norges voksne befolkning har dårlig lesekompetanse, trenger vi mer sikker viten slik at vi kan sette inn de riktige tiltakene overfor de rette menneskene.

De svakeste leserne er blant de mest sårbare på arbeidsmarkedet, og da gjelder det å finne ut hvem de er og eksakt hva de sliter med, sier prosjektleder Egil Gabrielsen, førstelektor ved Senter for leseforskning ved Høgskolen i Stavanger.

Den forrige leseforståelsesundersøkelsen, som ble gjennomført i andre halvdel av 90-tallet, viste at mellom 800 og 900.000 voksne nordmenn fungerer dårlig etter internasjonalt anerkjente mål for hva det vil si å være en god leser. - Disse menneskene kan ha problemer med å hente ut informasjon fra flere deler av en tekst, slik man må når man skal bruke en busstabell for eksempel, sier prosjektleder for leseforståelsesundersøkelsen Egil Gabrielsen. Dette er alvorlig med tanke på det stadig akselererende informasjonssamfunnet vi lever i og de nye kravene dette stiller til oss både som arbeidstakere og privatpersoner.

Dekker flere kompetanseområder

Den nye leseforståelsesundersøkelsen er en del av et internasjonalt forskningsprogram som kalles Adult Literacy and Life Skills - og skal gjennomføres i mer enn 12 land. I Norge kalles prosjektet "en kartlegging av voksnes lese- og mestringskompetanse" eller leseforståelsesundersøkelsen (LFU). Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for datafangsten, mens Senter for leseforsking (SLF) ved Høgskolen i Stavanger står for den faglige koordineringen. Gjennom personlige intervjuer tar LFU sikte på å kartlegge voksnes utdanning, jobberfaring og IKT-ferdigheter. Gjennom en rekke oppgaver som deltakerne må løse søker LFU å finne ut blant annet hvordan voksne leser sammenhengende tekster og tekster som inngår i tabeller og grafiske fremstillinger. Ifølge Egil Gabrielsen dekker LFU flere kompetanseområder enn tidligere leseforståelsesundersøkelser som IALS og SIALS: - Denne gangen setter vi mer inn på å kartlegge folks erfaring med informasjons- og kommunikasjonsteknologi og på få vite mer om de voksnes tallforståelse. Ikke minst skal LFU avdekke hvordan voksne løser praktiske problemer som krever planlegging, finne ut mer om deres evne til logisk resonnement ut i fra gitte situasjoner, sier prosjektlederen. - Et eksempel på en slik oppgave er den der du skal ta utgangspunkt i at du skal flytte inn i ny leilighet. I en del av oppgaven får du vite at flere kamerater tilbyr hjelp, og det til forskjellige tider. På dette grunnlaget skal du så organisere flyttingen. I en annen del av oppgaven får du en leiekontrakt hvor du skal finne flere feil.

Mellom 800 og 900 000 voksne nordmenn er dårlige lesere og kan ha problemer med å hente ut informasjon fra flere deler av en tekst, slik man for eksempel må når man bruker en busstabell.

Oppgavene autentiske utfordringer

Undersøkelsen er utviklet av det anerkjente Educational Testing Service i USA i samarbeid med Statistics Canada.. I fjor ble det gjennomført en prøveundersøkelse med over 1000 deltakere i hvert av landene som er med i forskningsprogrammet, og analyse av resultatene dannet grunnlaget for utformingen av det endelige oppgavesettet, sier Gabrielsen. - Gjennom piloten fant vi frem til de måleinstrumentene som fungerer best overalt. Oppgaver som ble misforstått i et eller flere land, er luket ut. Oppgavene i heftet er alle autentiske eksempler på utfordringer folk i de forskjellige deltakerlandene møter når de forholder seg til ulike typer skriftlig tekst i hverdagen, men informantene i flere land, deriblant Norge, vil måtte forholde seg til oppgavetekster med utenlandsk opprinnelse. Ifølge leseforskeren er det uinteressant hvor originalteksten er hentet fra. - Den grundige analysen av pilotdataene sikrer at instrumentene fungerer likt overalt. Kanskje vil det kunne oppstå problemer i utviklingsland fordi oppgavene er hentet i andre kontekster, men i all hovedsak er det jo rike industrialiserte land som er med i forskningsprogrammet.

- Leseforståelsesundersøkelser er viktige

Gabrielsen er ikke i tvil om nødvendigheten av forskning på folks lesekompetanse. - De svakeste leserne er for eksempel blant de mest sårbare på arbeidsmarkedet, og da gjelder det å finne ut hvem de er og eksakt hva de sliter med. Resultatene av undersøkelsen vil blant annet gi myndighetene grunnlag for å sette inn hensiktsmessige tiltak innenfor grunnopplæring og voksenopplæring. For å svare på spørsmålet om forskningsmaterialet i leseforståelsesundersøkelsene blir brukt trenger førstelektoren og prosjektlederen betenkningstid. Men etter hvert kommer eksemplene på rekke og rad: - PISA, OECD-undersøkelsen som kartla lesekompetansen blant 15-åringer i 32 land og som viste at norske elever lå midt på treet, er bakgrunnen for et forslag til endring i lærerutdanningen som nå er ute på høring. Forslaget går ut på å bruke flere av de obligatoriske timene på å lære hvordan man kan lære barn å skrive og lese. Dessuten ga IALS og SIALS argumentasjonskraft til debatten som ledet frem til videreutdanningsreformen og til loven om rett til videregående utdanning. - Så slike undersøkelser er viktige? - Ja, så absolutt, sier Gabrielsen.

Les mer om leseforståelsesundersøkelsen her .






Kontakt