SSB analyse 2018/16: Studieopphold i utlandet

Hva hindrer studenter i å dra på utveksling?

Publisert:

Til tross for at Norge er på europatoppen i studentutveksling, opplever mange studenter vanskeligheter ved et utenlandsopphold. Mangelfull informasjon, økonomiske bekymringer og det å være borte fra venner og familie er blant forholdene som avholder to tredjedeler av norske studenter fra å studere utenlands.

Hva som oppleves som hindringer for å dra utenlands, varierer fra student til student. Hva man studerer, hvor man studerer, eller hvor gammel man er, kan ha mye å si. Men mye kan gjøres av lærestedene for å få flere til å dra på utveksling.

To av tre studenter har ikke planer om utveksling

Norge har et mål for 2020 om at minst 20 prosent av dem som fullfører en grad, skal ha vært på utveksling (Kunnskapsdepartementet, 2016). På lengre sikt er målet at halvparten skal ha reist ut. Studietilsynsforskriften (2017, §2-2) har som ett av sine krav at «studietilbud som fører fram til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling.»

Et studieopphold i utlandet kan ha flere positive effekter. Forskning har vist at studenter som har studert utenlands, får høyere lønn enn studenter som har tatt alle fag i hjemlandet (Rodrigues, 2013). I tillegg kan utveksling bidra til personlig utvikling (Zimmermann og Neyer, 2013). Å studere ute kan bidra til at studenter utvikler ferdigheter som bedrer deres muligheter på arbeidsmarkedet, som å beherske flere språk, å kunne jobbe med mennesker fra andre kulturer og opparbeide mer selvsikkerhet (Di Pietro, 2015).

I Norge sier 13 prosent av studentene at de har hatt et studieopphold i utlandet i løpet av sitt nåværende studieprogram i Norge, viser resultater fra Eurostudent-undersøkelsen. I tillegg har 21 prosent planer om utveksling, enten konkrete eller mindre konkrete planer. Samtidig har over 65 prosent av studentene ingen planer om å dra til utlandet. Resultatene fra de andre nordiske landene er nokså like de norske.

Figur 1. Andel studenter som har vært på studieopphold i utlandet og andel av studentene som har planer om å dra på utveksling. Alle studenter, utvalgte land. 2016

Norge Danmark Sverige Finland Island
Har vært i utlandet 12.9 10.8 10.9 12.9 9.6
Har ikke vært i utlandet, men har planer 21.4 25.9 19.7 22.8 29.5
Har ikke vært i utlandet og ingen planer 65.7 63.3 69.4 64.3 60.9

Ulik statistikk over utvekslingsopphold

Resultatene fra spørreundersøkelsen Eurostudent viser andelen av studentene som fortsatt er under utdanning, og som har vært på et utvekslingsopphold. Målet om at 20 prosent av studentene skal ha vært på utveksling innen 2020, viser derimot til studenter som har oppnådd en grad. Også i andre sammenhenger, slik som Tilstandsrapporten for høyere utdanning, vises det til studenter som har oppnådd en grad, når utvekslingsmålene omtales, og ikke til studenter som er i gang med en utdanning, som er målgruppen i Eurostudent. Ifølge Tilstandsrapporten hadde 15,4 prosent av dem som avla en grad i studieåret 2015/2016, et utvekslingsopphold.

Spørreundersøkelsen Eurostudent VI

Eurostudent er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i ulike europeiske land. Formålet er å samle inn sammenlignbare data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon.

Norge deltok for første gang da den tredje undersøkelsen ble gjennomført i 2004–2007. Den sjette runden av undersøkelsen gjennomføres i 2016–2018, med 28 deltakende land. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 37 prosent som svarte på undersøkelsen. Internasjonale resultater fra Eurostudent VI ble publisert i begynnelsen av mars 2018.

I sammenligningen av resultater på tvers av land må en ta hensyn til hvilke studenter som er med i undersøkelsen. Danmark har for eksempel kun med heltidsstudenter, og Finland inkluderer kun bachelor- og masterstudenter.

Økonomiske og sosiale grunner veier tungt

I undersøkelsen måtte studentene ta stilling til tolv mulige hindringer mot å studere utenlands. Tabell 1 viser svarene til dem som verken har vært eller har tenkt å dra på utveksling. Med tanke på å skulle motivere flere studenter til å dra er det de opplevde vanskelighetene til denne store gruppen som er mest interessante å se nærmere på.

 

Tabell 1. Andel studenter som opplever ulike faktorer som en (svært) stor hindring for et utenlandsopphold. Alle studenter som ikke har vært på studieopphold i utlandet og som ikke har planer om et slikt opphold, utvalgte land. 2016. Prosent

Kilde: Eurostudent, Statistisk sentralbyrå.
  Danmark Finland  Norge Sverige Island 
Liten nytte av studiene i min   norske utdanning 19 28 18 18 19
Jeg har ikke gode nok   språkferdigheter 10 25 13 8 12
Å være borte fra   samboer/ektefelle, barn eller venner 49 54 55 49 55
Økt økonomisk belastning 54 63 56 44 72
Tap av mulighet til å ha   betalt arbeid 24 35 45 23 40
Manglende motivasjon 27 28 25 35 19
Manglende informasjon fra mitt   studiested 15 14 15 8 13
Det passer ikke inn i mitt   studieprogram i Norge 24 22 19 19 18
Det er vanskelig å få godkjent   utdanning fra utlandet i Norge 12 17 15 10 14
Det er/var problematisk å få   visum/oppholdstillatelse i landet jeg ønsker/ønsket å studere i 7 11 3 4 8
Begrenset tilgang til   utvekslingsprogrammer 16 9 15 6 7
Helserelaterte årsaker 6 9 7 7 6

 

For de norske studentenes del er det økt økonomisk belastning og det å være borte fra partnere, barn eller venner som er de viktigste problemene. Over halvparten av studentene som ikke har planer om å dra ut, mener dette er en stor eller svært stor hindring for utveksling. Mange legger også vekt på at de i utlandet går glipp av muligheten til å jobbe. Studentene i de andre nordiske landene har tilsvarende motforestillinger mot å søke seg til utenlandske læresteder.

Resultatene støtter tidligere forskning som har vist at det er utenomfaglige grunner som avgjør om en student tar et utenlandsopphold eller ikke (Souto-Otero, Huisman, Beerkens, De Wit og Vujic, 2013). Men også informasjon og faglig tilrettelegging har noe å si. I Norge rapporterer 19 prosent av studentene det som et stort hinder at utveksling ikke passer inn i studieprogrammet, og 15 prosent mener at informasjonen er for dårlig. Resultatene fra Eurostudent VI samsvarer med resultater fra Studiebarometeret. Der ble ikke studenter uten planer om å dra på utveksling skilt ut som en egen gruppe, men resultatene viser at hver femte student som ikke har vært i utlandet, sier at informasjonen fra lærestedet ikke er god nok.

Informasjon og faglig tilrettelegging ser ut til å være mindre viktig enn økonomiske og familiære hindringer, men har likevel en viss betydning, og er ikke minst noe som lærestedene kan gjøre noe med.

Studenter i Agder og Stavanger opplever minst studierelaterte hindringer

Universitetene i Agder og Stavanger har minst andel studenter som savner informasjon om utvekslingsprogrammer, som figur 2 viser. Henholdsvis 10 og 12 prosent av studentene der opplever dette som et stort problem. Tilsvarende tall fra Universitetet i Tromsø og Nord universitet er rundt 20 prosent.

Figur 2. Andel studenter som opplever manglende informasjon som en (svært) stor hindring for et utenlandsopphold. Alle studenter som ikke har vært på studieopphold i utlandet og som ikke har planer om et slikt opphold, etter institusjon. 2016

Manglende informasjon fra mitt studiested Gjennomsnitt
Universitetet i Stavanger 10.0
Universitetet i Agder 11.5
Annen institusjon 11.9
Handelshøyskolen BI 12.6
Høgskolen i Østfold 13.1
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 13.3
Høgskolen i Oslo og Akershus (Oslo Met) 13.5
Universitetet i Oslo 13.8
Gjennomsnitt 14.9
Høgskolen i Lillehammer 15.4
Universitetet i Bergen 17.2
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet 18.6
Høgskolen i Bergen 19.4
Nord universitet 19.7
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 22.1

Hvor godt universiteter og høyskoler tilrettelegger for at utveksling passer inn i studieprogrammet, varierer fra lærested til lærested. Også her er det de to sørvestnorske universitetene som kommer best ut. Bare 14 prosent opplever det som et stort problem at utvekslingen ikke passer inn i studieprogrammet. Figur 3 viser at gjennomsnittet for alle læresteder er på 19 prosent, og at Høgskolen i Lillehammer er lærestedet med størst andel studenter som oppgir som en stor hindring at utvekslingen ikke passer inn i høgskolens egne programmer, 28 prosent. Resultatene kan ha sammenheng med hvilke studieprogrammer og fagfelt som tilbys på dette lærestedet.

Figur 3. Andel studenter som opplever at utveksling ikke passer inn i studieprogrammet som en (svært) stor hindring for et utenlandsopphold. Alle studenter som ikke har vært på og som ikke har planer om et studieopphold i utlandet. 2016

Det passer ikke inn i mitt studieprogram i Norge Gjennomsnitt
Universitetet i Stavanger 14.4
Universitetet i Agder 14.4
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 17.1
Høgskolen i Østfold 17.1
Høgskolen i Bergen 17.8
Universitetet i Oslo 18.5
Nord universitet 18.8
Annen institusjon 19.2
Gjennomsnitt 19.2
Universitetet i Bergen 19.8
Høgskolen i Oslo og Akershus (Oslo Met) 19.9
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet 20.7
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 20.7
Handelshøyskolen BI 20.8
Høgskolen i Lillehammer 27.5

Universiteter og høgskoler i Norge

Utdanningsinstitusjonene i Norge har de siste årene gjennomgått fusjoner. Nord universitet ble etablert gjennom sammenslåing av Universitet i Nordland og høgskolene i Nesna og i Nord-Trøndelag i 2016. NTNU fusjonerte i 2016 med høgskolene i Ålesund og Gjøvik. Høgskolen i Oslo og Akershus ble universitet (OsloMet) i januar 2018, og Universitetet i Tromsø (Norges arktiske universitet) fusjonerte i 2016 med høgskolene i Narvik og Harstad. Høgskolen på Vestlandet ble etablert gjennom en sammenslåing av høgskolene i Bergen, Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund 1. januar 2017. Institusjonsbetegnelser for universiteter og høgskoler i Norge brukt i denne artikkelen beskriver situasjonen ved datainnsamling til Eurostudent VI i mai 2016, og tar ikke hensyn til navneendringer og sammenslåing av institusjoner som har skjedd etter mai 2016.

Hver fjerde lærerstudent opplever at utveksling ikke passer inn i studieprogrammet

Ikke bare mellom læresteder, men også mellom fagfelt, er det forskjeller når det gjelder hva studenter opplever som vanskelig. Som tabell 2 viser, svarer hver fjerde lærerstudent at utvekslingsopphold ikke passer inn i studiene. Men også blant dem som tar humanistiske og estetiske fag, oppgir hver femte student dette. Til sammenligning oppgir bare 12 prosent av informasjons- og datateknologistudentene at et utenlandsopphold ikke passer inn i studieprogrammet.

 

Tabell 2. Andel av studentene evaluerer ulike faktorer som (svært) store hindre for utveksling. Studenter som ikke planlegger et studieopphold i utlandet, etter fagfelt. 2016. Prosent

  Manglende informasjon fra mitt   studiested Det passer ikke inn i mitt   studieprogram i Norge
Kilde: Eurostudent, Statistisk sentralbyrå.
Lærerutdanning eller utdanning   i pedagogikk 15 24
Humanistiske   og estetiske fag 13 21
Samfunnsfag og   journalistikk 13 16
Bedriftsøkonomiske,   administrative og juridiske fag 11 19
Naturvitenskapelige   fag, matematikk eller informasjons- og datateknologi 17 19
Informasjons-   og datateknologi 11 12
Tekniske fag,   ingeniørfag eller håndverksfag 17 18
Helsefag eller   sosialfag 17 18

 

Når det gjelder manglende informasjon, endrer mønstret seg. Igjen er det studenter innenfor informasjons- og datateknologi som har minst andel som oppgir dette som en stor hindring, 11 prosent. Samme andel er det ved bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag. Blant studenter som tar lærerutdanning og pedagogikk eller humanistiske og estetiske fag, er det henholdsvis 15 og 13 prosent – og det er også disse fagfeltene som har størst andel studenter som opplever som en stor hindring at utvekslingen skal passe inn i det norske programmet.

Det varierer også hvordan de enkelte fagansvarlige verdsetter et studieopphold i utlandet, og hvordan de tilrettelegger for utveksling. Det er derfor grunn til å spørre om det er trekk ved lærestedene som gjør at studentene opplever hindringer, eller om det er typiske trekk ved lærestedets studenter som ligger bak forskjellene.

Forskjeller mellom læresteder når det gjelder informasjon

Vi vet at institusjoner er ulike i forbindelse med hvilke studieprogrammer og fagfelt som tilbys, og studentmassen er heller ikke lik med tanke på egenskaper som alder og kjønn.

Kan forskjeller i hvorvidt faglig tilrettelegging og manglende informasjon oppleves som hindre, forklares med forhold på lærestedene, eller skyldes det trekk ved studentene og deres studiesituasjon?

For å svare på dette har vi benyttet oss av såkalte lineære regresjonsmodeller. Lineær regresjon viser effekten av en forklaringsvariabel på den avhengige variabelen kontrollert for alle andre variabler i modellen, og om disse effektene er statistisk signifikante.

Vi ser først på hva som påvirker om manglende informasjon oppleves som en hindring for utveksling. Selv etter å ha kontrollert for en del forhold ved studentene og deres studiesituasjon finner vi forskjeller mellom lærestedene. Hvorvidt manglende informasjon oppleves som en barriere for utveksling, har sammenheng med studieinstitusjonen. Sammenlignet med studentene ved Universitetet i Stavanger opplever studenter ved de fleste andre læresteder manglende informasjon i større grad som en hindring. Unntakene her er universitetet i Agder, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og BI, selv når vi tar hensyn til andre faktorer ved studentene og deres studiesituasjon.

I tillegg viser resultatene at de som studerer bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag, i mindre grad opplever manglende informasjon fra studiestedet som et problem enn studenter som tar lærerutdanning og pedagogikk. Det er ikke forskjeller mellom sistnevnte gruppe og studenter innenfor andre fagfelt.

Tabell 3. Regresjonsanalyse

Til tabellen

Det er mindre vanlig å studere i utlandet når man har foreldre uten høyere utdanning, enn når man har foreldre som selv har studert på universitet eller høgskole (Lörz, Netz og Quast, 2016). I gruppen med lavt utdannede foreldre er det også en større andel som opplever ulike vansker (Hauschildt mfl., 2018), men vår analyse viser at foreldres utdanning ikke har noe å si for om manglende informasjon ses på som en hindring for å studere i utlandet.

Det er også andre egenskaper som har noe å si, som kjønn og alder. Studenter som er yngre enn 25 år, mener i større grad at manglende informasjon om utvekslingsmulighetene er et problem, enn studenter i alderen 25–29 år.

Metode: Regresjonsanalyse

Sammenhengen mellom de avhengige variablene (i hvor stor grad de to faktorene oppleves som store hindringer) og ulike uavhengige variabler har blitt undersøkt nærmere gjennom en lineær regresjonsmodell, også kalt for Ordinary Least Squares (OLS) – regresjon. De avhengige variablene er på en skala fra 1 (stor hindring) til 5 (ingen hindring). De uavhengige variablene (forklaringsvariablene) brukt i modellen er såkalte dummyvariabler. Dette betyr at det er et sett med gjensidig utelukkende kategorier, slik som institusjon. Dummykategoriene viser dermed forskjeller sammenlignet med referansekategorien.

Konstanten angir verdien for en student ved universitetet i Stavanger som studerer lærerutdanning og pedagogikk, og som tar et årsstudium eller enkeltemner. Studenten er i alderen 25–29 år, er mann, studerer deltid og bruker 20–40 timer i uka på studiene sine. På en skala fra 1 til 5 oppgir denne tenkte studenten 4,162 når vi spør om manglende informasjon fra studiestedet anses som en hindring.

Når man analyserer effekten av institusjoner, viser koeffisientene altså effekten sammenlignet med universitetet i Stavanger, som er referansekategorien, når alle andre kjennetegn ved studentene er like. Tabell 3 viser også om sammenhengene er statistisk signifikante. En sammenheng betegnes som statistisk signifikant dersom det er stor sannsynlighet for at den ikke skyldes tilfeldigheter.

Fagfeltet har noe å si for om utveksling oppleves som nyttig

Deretter ser vi på den andre institusjonelle faktoren – hvor godt utveksling i utlandet passer inn i studieprogrammet. Her er forskjellene mellom lærestedene noe mindre enn det vi fant for manglende informasjon. Vi så i figur 3 at Høgskolen i Lillehammer skiller seg ut og har en stor andel studenter som opplever det som en hindring at utveksling ikke passer inn. Dette bildet bekreftes av resultatene i regresjonsanalysen, altså også etter at vi har tatt hensyn til andre kjennetegn som fagtilbud ved institusjonene. Også studenter ved Nord universitet, NTNU, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Oslo og Akershus opplever i større grad at manglende tilpasning til studieprogrammet i Norge utgjør en hindring for utveksling.

I tillegg til forskjeller mellom institusjoner, er faktorer som tilbud av studieprogrammer og fagfelt med på å forklare at studenter opplever som en hindring at utveksling ikke passer inn. Tabell 3 viser at det er forskjeller mellom fagfelt, og sammenlignet med studenter som tar lærerutdanning og pedagogikk, er det noen fagfelt hvor studenter i mindre grad opplever en hindring for utveksling. Statistisk signifikante forskjeller finner vi mellom lærerstudentene og fagfeltene samfunnsfag og journalistikk, bedriftsøkonomi, administrative og juridiske fag og helsefag eller sosialfag. 

Dette oppleves i større grad som en hindring for studenter i alderen 30 år eller eldre enn for studenter i alderen 25–29 år. Andre aldersforskjeller, så vel som kjønnsforskjeller, forskjeller mellom heltids- og deltidsstudenter og forskjeller knyttet til foreldres utdanning, har derimot ikke noe å si.

Hva kan gjøres for å få flere til å reise på utveksling?

Tidligere forskning har vist at to ting er viktige for å øke deltakelse i utvekslingsprogrammer: bedre informasjon og kommunikasjon som fremhever positive effekter av utvekslingen (Souto-Otero mfl., 2013). Analysene våre har vist at hva som oppleves som hindringer for utveksling, varierer med ulike faktorer. Også når vi tar hensyn til egenskaper ved studietilbudet og studentsammensetningen, finner vi forskjeller mellom lærestedene med tanke på manglende informasjon og integrering av utveksling i studieprogrammene.

Dersom en ønsker å få betydelig flere studenter på utveksling for å nå de politiske målene, er det flere ting å jobbe med, som mer informasjon og bedre koordinering av utvekslingen i studieprogrammene.

Opplevelsen av at det kan bli dyrt, og dyrere enn å bli i Norge, er imidlertid noe som kan påvirkes. Her kan god informasjon være en like god tilnærming som å pøse på med mer penger, fordi norske studenter allerede er helt i verdenstoppen når det gjelder gode betingelser for å studere utenlands. De kan ta med seg Lånekassens lån og stipend overalt i verden, og i tillegg få støtte til reise og eventuelle skolepenger gjennom ulike utvekslingsprogrammer. I tillegg finnes det stipender for utveksling til en rekke land. For å kunne nå 2020-målet om at 20 prosent av studentene skal dra på utveksling, vil det derfor være viktig å legge bedre til rette for studieopphold i utlandet gjennom mer informasjon og bedre muligheter for å innpasse et utvekslingsopphold i studieløpet.

Ulempen ved det å være borte fra sine nære er ikke noe som myndighetene eller universiteter og høgskoler kan gjøre noe særlig med.

Hvilke utvekslingsprogrammer finnes?

Erasmus+ er EUs program for utdanning og opplæring, ungdom og idrett. Studenter ved norske læresteder kan søke om midler for å dra på utveksling på lik linje med EU-borgere. Andre programmer inkluderer Nordpluss, men for mange studenter i Norge som har vært på utvekslingsopphold, var oppholdet ikke en del av noe utvekslingsprogram (Hauschildt, Vögtle og Gwosc, 2018).

 

Di Pietro, G. (2015). Do study abroad programs enhance the employability of graduates?. Education Finance and policy10(2), 223-243. Hentet fra https://doi.org/10.1162/EDFP_a_00159

Hauschildt, K., Vögtle, E. M. & Gwosc, C. (2018). Social and Economic Conditions of Student Life in Europe. Synopsis of Indicators | EUROSTUDENT VI 2016-2018. Hentet fra https://khrono.no/files/2018/03/06/EUROSTUDENT_VI_Synopsis_of_Indicators%20(2).pdf

Kunnskapsdepartementet. (2016). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. (Meld. St. 16 2016-2017). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/aee30e4b7d3241d5bd89db69fe38f7ba/no/pdfs/stm201620170016000dddpdfs.pdf

Lörz, M., Netz, N., & Quast, H. (2016). Why do students from underprivileged families less often intend to study abroad?. Higher Education72(2), 153-174. Hentet fra https://doi.org/10.1007/s10734-015-9943-1

Rodrigues, M. (2013). Does student mobility during higher education pay? Evidence from 16 European countries. Luxemburg: European Commission. Hentet fra http://publications.jrc.ec.europa.eu/repository/bitstream/111111111/29599/1/jrc%20report%20mrodrigues_student%20mobility_final.pdf

Souto-Otero, M., Huisman, J., Beerkens, M., De Wit, H., & Vujic, S. (2013). Barriers to International Student Mobility: Evidence from the Erasmus Program. Educational Researcher, 42(2), 70-77. Hentet fra https://doi.org/10.3102/0013189X12466696

Studietilsynsforskriften (2017). Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-02-07-137.

Zimmermann, J., & Neyer, F. (2013). Do we become a different person when hitting the road? Personality development of sojourners. Journal of Personality and Social Psychology, 105(3), 515–530. Hentet fra http://dx.doi.org/10.1037/a0033019

Faktaside

Kontakt