Målrettet og tilrettelagt matematikkundervisning for elever som presterer svakt i matematikk

Målsetningen for tiltaket var å sette flere elever i stand til å fullføre videregående opplæring (VGO) ved å bedre deres ferdigheter i matematikk. Tiltaket inneholdt to elementer: 1) kursing av lærere i didaktikk egnet for denne målgruppen av elever; 2) gi elevene tilrettelagt undervisning (i stedet for ordinær undervisning) i to perioder á 4-6 uker høst og vårr. På grunnskolen foregikk disse øktene i små grupper, mens de på videregående ble gjennomført i vanlige grupper.

Tiltaket ble gjennomført som et eksperiment, der 24 av 48 ungdomsskoler i Oslo og 9 av 17 aktuelle videregående skoler ble tilfeldig valgt ut til å delta. Vi evaluerer tiltaket ved å sammenligne resultater i tiltaks- og kontrollskoler. Vi kan ennå ikke studere fullføring av VGO, og fokuserer derfor på resultater fra nasjonal prøve i regning på 9. trinn (NP9) og Oslo-prøven i matematikk på Vg1.

I ungdomsskolen finner vi at gjennomsnittlig NP9 blant målgruppeelevene øker med 0,2-0,4 skalapoeng, men vi kan ikke konkludere med at dette er en effekt av tiltaket. Til tross for tilfeldig tilordning av skoler til tiltak og kontroll finner vi resultatforskjeller forut for tiltaket. Ulike tilnærminger for å ta hensyn til forskjeller i forutsetninger gir forskjellige resultater, noe som gjør tolkningen av resultatene krevende. De fleste resultatene er ikke statistisk signifikante, men vi finner at andelen målgruppeelever på laveste mestringsnivå reduseres med 2 prosentpoeng, fra et utgangsnivå på omtrent 10 prosent. Denne forskjellen er signifikant på 10 prosent nivå. Vi finner ikke effekter på elever utenfor målgruppen. Basert på effektestimatene og tidligere forskning gjør vi anslag på økonomisk nytte av tiltaket. Vi kan ikke konkludere med at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Samtidig er det stor usikkerhet i estimatene, slik at heller ikke kan utelukke effekter som gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

I videregående skole finner vi ingen effekt på elevenes ferdigheter målt ved Oslo-prøven. Vi finner imidlertid økt fullføring av Vg1 for de to første årskullene (hvor vi har data for fullføring av Vg1). Vi kan ennå ikke konkludere om økt fullføring er en effekt av tiltaket. Dersom det på sikt blir en tilsvarende effekt på fullføring av VGO vil tiltaket i videregående ha vært samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Vi har også gjennomført en kvalitativ evaluering, basert på intervjuer og spørreundersøkelser. Denne viser en endring over tid i holdningen til tiltaket. Deltakende lærere var i utgangspunktet positive til innholdet i tiltaket, men dels skeptiske til gjennomføringen. Andre år endret dette seg til en mer generell positiv holdning, mens tiltaket siste år i større grad ble en del av den ordinære undervisningen, og skolenes fokus flyttet til nye prosjekter. Lærernes svar om egen undervisning samt observasjon av undervisningsøkter tyder på at tiltaket har påvirket undervisningen. Tiltaksundervisningen er likevel ikke fullt i tråd med de didaktiske prinsippene for tiltaket, og disse prinsippene brukes også i noen grad ved andre skoler. Organisatoriske forhold kan ha redusert effekten av tiltaket. Det har vært utfordringer knyttet til jobbskifter blant tiltakslærere, og strenge rammer for utvelgelse av elever kan ha gjort det vanskelig å velge de elevene som har størst nytte av tiltaket.

Oppsummert har tiltaket i stor grad lyktes i å nå fram til tiltakslærerne, og oppleves som relevant for disse. Vi kan derimot ikke konkludere klart med at tiltaket har lyktes i å bedre elevenes resultater, selv om det er tegn til dette. På lengre sikt vil det være mulig å studere eventuelle effekter på faktisk fullføring av VGO.