[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
Ukens statistikk nr. 44, 1996

Inntekts- og formuesundersøkelsen for aksjeselskaper, 1994:

Ett av to aksjeselskaper har ikke skattbar inntekt


Halvparten av alle aksjeselskapene hadde null eller negativ alminnelig inntekt i 1994. Den negative alminnelige inntekt utgjorde totalt 17 milliarder kroner. Til sammenligning var den samlede positive og skattbare alminnelige inntekt på om lag 61 milliarder kroner dette året.

Bildet ser noe annerledes ut før fradrag for tidligere års underskudd. I underkant av 65 prosent av aksjeselskapene hadde da positiv inntekt. Om lag 15 prosent av alle aksjeselskapene fikk redusert årets positive inntekt til ikke skattbar alminnelig inntekt, som en følge av fradrag for tidligere års underskudd.

I 1994 fremførte aksjeselskapene til sammen 27 milliarder kroner i udekket underskudd fra tidligere år. Dette utgjorde 32 prosent av alle fradragene i selvangivelsen når ytet konsern- og aksjonærbidrag er holdt utenfor. Fradrag for årets underskudd som ble trukket fra i annen næring/virksomhet, hadde en andel på 28 prosent. Renter av gjeld utgjorde 40 prosent av de totale fradrag.

Delingsforetak
Av de aksjeselskapene som ble omfattet av delingsreglene i 1994, hadde 53 prosent skattbar alminnelig inntekt. Disse delingsforetakene hadde en positiv alminnelig inntekt på 16 milliarder kroner, noe som utgjorde 26 prosent av total skattbar inntekt for aksjeselskaper dette året.

Delingsforetakene fremførte totalt 3,5 milliarder kroner i udekket underskudd fra tidligere år i 1994. Dette utgjorde 28 prosent av de totale fradragsposter eksklusive ytet konsern- og aksjonærbidrag. Fradrag for årets underskudd i næring utgjorde 21 prosent, mens fradrag for rentekostnader var om lag 51 prosent.

Beregnet personinntekt
Samlet personinntekt beregnet for aktive eiere i delingsforetakene var negativ i 1994, og utgjorde 1,7 milliarder kroner. Om lag 30 prosent av de aktive eierne fikk en samlet positiv beregnet personinntekt på 5,5 milliarder kroner, etter fradrag for negativ personinntekt fra tidligere år.

Ved beregning av personinntekt har fradragene i næringsinntekt ulik betydning for nivået på endelig personinntekt. Beregnet fradrag for kapitalavkastning utgjorde 90 prosent av korrigert næringsinntekt, eller
16,4 milliarder kroner. Tilsvarende hadde lønnsfradrag en andel på 11 prosent av næringsinntekten. Negativ fremført personinntekt fra 1992 og 1993 utgjorde 8 prosent.

Om statistikken
Inntekts- og formuesundersøkelsen for aksjeselskaper i 1994 er en utvalgsbasert undersøkelse som omfatter 6 208 foretak. Statistikken omfatter skattepliktige aksjeselskaper, eksklusive selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven. Datagrunnlaget omfatter opplysninger fra skatteligningens materiale. Dette medfører at beløpenes størrelse er bestemt av skatteregler og ligningspraksis.

Inntekts- og formuesundersøkelsen omfatter ulike aksjeselskaper av varierende størrelse, noe som medfører stor spredning i datamaterialet. Gjennomsnittlig alminnelig inntekt for alle aksjeselskapene var 410 millioner kroner. For denne nettostørrelsen var gjennomsnittet for selskapene med de 10 prosent laveste verdiene på -1,6 milliarder kroner. Tilsvarende beløp for selskapene med de 10 prosent høyeste verdiene var 5,1 milliarder kroner.

[Figur 5]

Figur 5: Utvikling i nivå på beregnet personinntekt. Fra korrigert næringsinntekt via ulike fradrag til endelig beregnet personinntekt for de aktive eierne i aksjeselskapene. 1994. Millioner kroner


Ny statistikk

Inntekts- og formuesundersøkelse for aksjeselskaper, 1994.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Ann Cathrin Steen, tlf. 62 88 51 69, e-post: ste@ssb.no eller Sigrun Kristoffersen, tlf. 62 88 51 85, e-post: sek@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 44, 1996