Trafikkulykker med personskade

Oppdatert: 18. mars 2024

Neste oppdatering: 19. april 2024

Personer som omkom på veiene sist måned
Personer som omkom på veiene sist måned
Februar 2024
3
Drepte og hardt skadde
Drepte og hardt skadde1
Februar 20242022Snitt siste 5 år
DreptDreptHardt skaddDreptHardt skadd
I alt3116578101588
Menn08636277385
Kvinner33021624204
Trafikanter
Bilførere24520448195
Bilpassasjerer019941382
Motorsyklister og mopedister02112918144
Gående, syklende og akende11812117139
Andre trafikanter01330527
Alder
0-15 år0220223
16-24 år0179918111
25-44 år02214222144
45-64 år23719132189
65 år eller eldre13812628121
Uoppgitt alder00000
1Hardt skadde er summen av alvorlig og meget alvorlig skadde.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Alder på drepte. Måned
    Alder på drepte. Måned
    Februar 2024
    Drepte
    Begge kjønnMennKvinner
    I alt303
    0-5 år000
    6-15 år000
    16-17 år000
    18-19 år000
    20-24 år000
    25-34 år000
    35-44 år000
    45-54 år101
    55-64 år101
    65-74 år101
    75-84 år000
    85 år eller eldre000
    Uoppgitt alder000
    Standardtegn i tabeller
  • Drepte i ulike trafikantgrupper. Måned
    Drepte i ulike trafikantgrupper. Måned
    Februar 2024
    Drepte
    Begge kjønnMennKvinner
    I alt303
    Bilførere202
    Bilpassasjerer000
    Motorsyklister og mopedister000
    Syklister000
    Fotgjengere101
    Akende o.l.000
    Andre trafikanter000
    Standardtegn i tabeller
  • Type dødsulykke. Måned
    Type dødsulykke. Måned
    Februar 2024
    Drepte
    DødsulykkerBegge kjønnMennKvinner
    Alle ulykkesgrupper3303
    Påkjøring bakfra, andre ulykker samme kjøreretning0000
    Møteulykker2202
    Kryss- og svingulykker0000
    Forgjengerulykker1101
    Singelulykker bl.a. utforkjøringer0000
    Andre ulykker0000
    Standardtegn i tabeller
  • Alder på drepte og skadde. År
    Alder på drepte og skadde. År1
    2022
    DrepteSkadde i altHardt skadd
    I altMennKvinnerI altMennKvinnerI altMennKvinner
    Alder
    I alt11686304 4852 6871 798578362216
    0-5 år000291613202
    6-15 år2112181219718135
    16-17 år110361233128352213
    18-19 år64235221913330255
    20-24 år1073481290191342014
    25-34 år15114688431257836122
    35-44 år761568333235594217
    45-54 år1385615367248895435
    55-64 år242135133022111026240
    65-74 år17125321185136784137
    75-84 år1495257137120421923
    85 år eller eldre761593821633
    Uoppgitt alder00023158000
    1Hardt skadde er summen av alvorlig og meget alvorlig skadde.
    Standardtegn i tabeller
  • Drepte og skadde i ulike trafikantgrupper. År
    Drepte og skadde i ulike trafikantgrupper. År
    I altBilførereBilpassasjererFørere og passasjerer påFotgjengereAkende o.l.Andre trafikanter
    MotorsykkelMopedSykkel
    Personer drept
    20218035141514704
    20221164519210610213
    2022
    0-5 år000000000
    6-15 år200000110
    16-17 år100100000
    18-19 år620200011
    20-24 år1042100003
    25-34 år1572300102
    35-44 år720300101
    45-54 år1352301101
    55-64 år2493503103
    65-74 år1758301000
    75-84 år1482000202
    85 år eller eldre730001300
    Uoppgitt alder000000000
    Personer skadd
    20214 5652 09880458315437632235193
    20224 4852 11389154911432530810175
    2022
    0-5 år29021000800
    6-15 år2183871344245222
    16-17 år361127515363814135
    18-19 år352182104324413013
    20-24 år481277114364142619
    25-34 år6883641287064832139
    35-44 år5683467749104522217
    45-54 år6153239468116927320
    55-64 år51324770908513908
    65-74 år32117659321242405
    75-84 år2571475153153204
    85 år eller eldre5931111021103
    Uoppgitt alder23500031500
    Standardtegn i tabeller
  • Type trafikkulykke. År
    Type trafikkulykke. År
    2022
    I altBilførereBilpassasjererFørere og passasjerer påFotgjengereAkendeAndre
    Lett motorsykkelAnnen motorsykkelMopedSykkel
    Personer drept
    I alt11645195160610213
    Påkjøring bakfra, andre ulykker samme kjøreretning8140200001
    Møteulykker392491400001
    Kryss- og svinguylykker11310203002
    Fotgjengerulykker120000001020
    Singelulykker, bl.a. utforkjøringer381544702006
    Andre ulykker8210101003
    Personer skadd
    I alt4 4852 11389120834111432530810175
    Påkjøring bakfra, andre ulykker samme kjøreretning942511228517028330021
    Møteulykker950574250222713420022
    Kryss- og svingulykker676275934242261740024
    Fotgjengerulykker329500014308101
    Singelulykker, bl.a. utforkjøringer1 3536702828018641220072
    Andre ulykker235783813165500035
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken omfatter dødsulykker og andre ulykker med personskade som er meldt til politiet. Trafikkulykkene som inngår i statistikken har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.

Personer: Personer innblandet i ulykker med personskade.

Annen enhet: Kjøretøy innblandet i ulykker med personskade.

Akende o.l.: Trafikantgruppen inkluderer akende og personer på ski, rulleski, rulleskøyter, rullebrett og spark.

Skadegrad: Omfatter gruppene drept, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd og lettere skadd.

Hardt skadd: En fellesbetegnelse på meget alvorlig- og alvorlig skadde.

Drept: En person som dør med en gang eller innen 30 dager som et resultat av en veitrafikkulykke.

Meget alvorlig skadd: Alle skader som truer pasientens liv eller som fører til varig mén.

  • Hode:

Åpne hodeskader med blottet hjernemasse.

Blødninger, knusninger eller sønderrivninger i eller ved hjernen.

Brudd på hodeskallen med betennelse.

Skade på hjernenerver.

  • Rygg:

Brudd med permanent eller langvarig lammelse.

  • Bryst:

Alvorlig lungeskade som krever operasjon eller behandling med respirator (maskin for kunstig åndedrett).

Skader av hjertet eller store blodårer.

Brystveggskader som krever behandling med respirator eller operasjon.

  • Mage:

Åpne sår inn til bukhulen.

Innvendig blødning som fører til operasjon.

Store nyre- eller urinveisskader som fører til varig mén.

  • Armer og bein:

Større knusningsskader med tap av vesentlige deler av arm/bein.

Skader med meget stor blødning.

  • Andre skader:

Andre skader som i seg selv eller på grunn av komplikasjoner gjør respiratorbehandling nødvendig.

Alvorlig skadd:

  • Hode:

Kraftig hjernerystelse som fører til permanente eller langvarige følgesymptomer.

Kraniebrudd (med eller uten blødninger gjennom øre, nese eller munn).

  • Ansiktsbrudd:

Større bløtdelsskader i ansiktet med følger av kosmetisk art.

  • Ryggrad:

Brudd uten lammelser, men så betydelige at de krever lengre tids behandling i sykehus.

  • Bryst:

Lungeskader med luft- eller blodlekkasje til brysthulen og som kan behandles med drenasje uten ytterligere kirurgisk inngrep.

  • Mage:

Mindre blødninger.

Mindre skader av nyrer.

Mindre skader av tarm eller blære.

  • Armer eller bein:

Større brudd som må settes på plass og gipses eller må behandles med strekk eller operasjon.

Skader av større ledd (ikke fingre eller tær).

Lettere skadd:

  • Hode:

Lettere hjernerystelse.

Mindre sårskader som ikke antas å få vesentlige kosmetiske følger.

  • Ryggrad:

Små brudd som ikke krever innleggelse på sykehus.

Rygg og bryst for øvrig:

Mindre muskelblødninger og overrivninger.

Mindre hudsår som behandles uten innleggelse i sykehus.

Enkle ribbeinsbrudd med stabil brystvegg.

  • Armer eller bein:

Brudd som kan behandles uten innleggelse på sykehus.

Mindre leddbånds- og leddkapselskade som ikke krever operasjon.

Huds-, underhuds- og mindre muskelsår som ikke krever innleggelse på sykehus.

Mindre sene- og muskelskader.

Skadegradering av forbrenninger:

  • Meget alvorlig skadd: Tredjegradsforbrenning av betydelig omfang som truer pasientens liv.
  • Alvorlig skadd: Andre- og tredjegradsforbrenning som ikke truer pasientens liv, men som kan kreve langvarig behandling.
  • Lettere skadd: Første- og andregradsforbrenning som ikke får kosmetiske følger av betydning.

Standard for politidistrikt, https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/109

Standard for skadegrad, https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/12

Standard for trafikanttype, https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/13

Standard for veitrafikkulykke, https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/14

Rettledning for anmeldelse av veitrafikkulykker.

Navn: Trafikkulykker med personskade
Emne: Transport og reiseliv

19. april 2024

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk.

Politidistrikt, fylke og nasjonalt nivå.

Hyppighet: Månedlig.

Aktualitet: Foreløpige tall: Om lag to uker etter utgangen av referansemåneden

Endelige tall: Om lag fem måneder etter utgangen av referanseåret

Data blir rapportert til UNECE, Eurostat og International Transport Forum. Grunndata leveres også til EUs ulykkesdatabase CARE. Data som leveres til CARE er mikrodata kodet på en spesiell måte. Ulykkesdatabasen CARE: http://ec.europa.eu/idabc/en/document/2281/5926.html

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken over veitrafikkulykker er å gi informasjon om ulykker og skader i trafikken som er rapportert til Politiet. Statistikken er et viktig for å beskrive trafikksikkerheten og utviklingen over tid. Statistikken skal gi underlag for å analysere problemområder samt effekten av tiltak som iverksettes.

Statistikken over veitrafikkulykker med personskade ble etablert i 1939. På denne tiden omfattet statistikken også alvorlige materiellskadeulykker. Meldeplikten til Politiet for ulykker som ikke hadde ført til personskade ble stort sett opphevet i 1957. Fra 1964 ble bare ulykker med personskade tatt med i statistikken.

Det ble gjort store endringer i rapporteringsskjemaet i 1954 og 1964. Fra 1977 ble skjemaet fullstendig revidert og ble gjort felles for politiet, Statistisk sentralbyrå og veimyndighetene.

En fyldig oversikt over utviklingen i arbeidet med veitrafikkulykkesstatistikken i årene 1930 - 1977 er gitt i publikasjonen NOS Veitrafikkulykker 1977. Publikasjonen finnes her: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_b046.pdf Fram til mai 2001 var statistikken basert på manuelle rapporter Statistisk sentralbyrå hver måned mottok fra Politiet. Siden 2001 har statistikken blitt produsert med utgangspunkt i et månedlig maskinelt uttak fra Politiets database over ulykker med personskade.

Statistikken anvendes i trafikksikkerhetsarbeidet og benyttes blant annet av forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, media, forsikringsselskaper, høgskoler og universitet, kommuner og andre offentlige etater.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

For blant annet å kunne si noe om risiko kan statistikken ses i forhold til bestanden av motorkjøretøyer, kjørte kilometer og folkemengde. Det er også mulig å kople ulykkesstatistikken sammen med andre registre, for eksempel Vegdirektoratets registre over motorkjøretøyer og førerkort, og data om rusmiddelbruk fra Folkehelseinstituttet. Statistikken kan til en viss grad også sammenliknes mot dødsårsaksstatistikken i Folkehelseinstituttet, selv om det er avvikende omfang på noen områder, http://statistikkbank.fhi.no/dar/ (tabell D8). Statistikken over veitrafikkulykker omfatter f.eks. alle personer som omkommer i ulykker på det norske veinettet uavhengig av nasjonalitet. Dødsårsaksstatistikken omfatter norske statsborgere som omkommer i veitrafikkulykker i Norge så vel som i utlandet.

Rådsvedtak (EF) nr. 93//704/EC, Council Decision of 30 November 1993 on the creation of a Community database on road accidents.

Statistikken gir informasjon om omkomne og skadde personer, dødsulykker og ulykker med meget alvorlig eller lettere personskade, innblandede trafikkenheter i politirapporterte ulykker med dødelig utgang og meget alvorlig eller lettere personskade.

Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Mindre alvorlige ulykker og lettere skader er underrepresentert i skadetallene fordi de ofte ikke blir rapportert. Statistikken er begrenset til ulykker som har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.

I en ulykke må minst ett kjøretøy ha vært innblandet. Som kjøretøy regnes sivile og militære motorkjøretøyer, skinnegående kjøretøyer og ikke-motordrevne kjøretøyer.

I statistikken over veitrafikkulykker blir bare dødsfall som inntreffer inntil 30 dager etter ulykkesdato tatt med. Selvmordsaker og ulykker som skyldes illebefinnende blir tatt ut av statistikken.

Datakilden er Politiets database over ulykker med personskade. Tallene for drepte for Danmark, Finland og Sverige er hentet fra de statistiske sentralbyråene i de respektive landene.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Politiet registrerer data om veitrafikkulykker med personskade i eget registreringssystem for intern bruk i Politiet. Dataene tas ut første virkedag etter månedens utløp og sendes kryptert til SSB.

Gjennom et samarbeid mellom SSB og Politiets datatjeneste, er det er etablert et sett kontroller i Politiets registreringsløsning. Dette for å hindre at åpenbare feil og inkonsistens i datamaterialet oppstår i dataregistreringsfasen. I klargjøringsfasen utfører SSB dublettkontroller og andre logiske kontroller. Det blir i liten grad korrigert for partielt frafall, bortsett fra opplysninger om skadegrad. Det foretas ingen beregninger i datamaterialet.

Tallene er ikke sesongkorrigert.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Statistikken over veitrafikkulykker gir sammenlignbare tidsserier fra 1977 til 2001. Hovedtrekkene i ulykkesutviklingen kan følges tilbake til 1939.

I 2002 ble personer med uoppgitt skadegrad skilt ut som egen gruppe i tabellene, mens de tidligere var fordelt på skadegrad, i hovedsak lettere skadd. Dette gjør at tallene for skadegrad fra 2002 og fremover ikke er helt sammenliknbare med tallene for 2001 og eldre årganger.

Alle tall for drepte og skadde er foreløpige inntil endelige tall blir publisert, normalt i slutten av mai i året etter statistikkåret. Det er normalt få endringer mellom foreløpige og endelige tall for de drepte. Tallet på lettere skadde og dels også alvorlig og meget alvorlig skadde endrer seg betydelig, som følge av etterslep i registreringene. Størst endringer er det i tallene for en til tre måneder bakover i tid i forhold til en ny månedspublisering. Ved sammenlikning av tallene for drepte og skadde mellom årganger bør det derfor tas hensyn til at de foreløpige tallene kan bli justert fram mot publisering av endelige tall. Tallene i Statistikkbanken oppdateres fortløpende bakover ved hver ny publisering. De foreløpige tallene som publiseres som tabeller hver måned, er tilgjengelige i statistikkens arkiv og under lenken Tidligere publisert.

I november 2012 tok Politiet i bruk en ny registreringsrutine. Det har ført til en økning i andelen med uoppgitt skadegrad ved publisering av foreløpige tall men ført til en bedring ved publisering av endelige tall. Som en følge av dette har SSB valgt å endre månedspubliseringen av foreløpige tall. Den siste endringen ble gjennomført fra og med 2019. På grunn av treghet i innrapporteringen frigis følgelig ikke detaljerte tall for antall ulykker og skadde før etter 4 måneder etter referansemåneden (januar-tallene blir først oppdatert med opplysninger om antall ulykker og skadegrad i statistikken som publiseres i mai for april).

Ved sammenlikning og vurdering av tall for veitrafikkulykker fra forskjellige land, må det tas hensyn til blant annet befolkningsstørrelse, kjøretøybestand, veilengde, veitype og lovverk. Forskjeller i definisjoner og i registreringsmetoder påvirker også sammenliknbarheten. De nordiske landene, som de fleste andre europeiske land, følger imidlertid de samme definisjonene av drepte (30-dagers regelen).

Som i Norge er underrapportering et problem i de fleste landene, dvs. at særlig de mindre alvorlige ulykkene med lettere personskade ikke blir meldt til Politiet. Det kan derfor være vanskelig å sammenlikne antall lettere skadde. Kvaliteten på opplysningene om omkomne og hardt skadde vil vanligvis være meget god.

Kontakt