Kollektivtransportutvikling 2010-2018

Mer kollektive byer

Publisert:

I Bergen er antallet kollektivreiser doblet siden 2010, og også i andre byer har økningen vært kraftig. Bileierne i våre største byer kjører samtidig mindre enn tidligere, og i stadig økende grad med elbil.

I denne analysen ser vi nærmere på utviklingstrekk i kollektivtransport og bilbruk i de fem byområdene Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes (heretter kalt Stavanger), Trondheim og Tromsø de siste årene.

  • Har kollektivtransporten hatt en større vekst enn befolkningen i de store byområdene de siste årene?
  • Endres personbilbruken når kollektivtransporten øker?
  • Hvor stor andel av innbyggerne i byområdene har nærhet til kollektivholdeplass, og hvor mange bileiere kan kjøre kollektivt til jobb?

Hvilke kommuner inngår i byområdene?

Byområdene i kollektivstatistikken er knyttet opp mot inndelingen som brukes blant annet i Samferdselsdepartementets Nasjonale Transportplan.

Oslo – omfatter Oslo, Asker, Bærum, Nittedal, Oppegård, Lørenskog, Skedsmo og Ski

Bergen – omfatter Bergen, Askøy, Fjell, Os, Øygarden og Sund

Stavanger – omfatter Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Rennesøy

Trondheim – omfatter Trondheim, Klæbu og Malvik

Tromsø – omfatter kun Tromsø kommune

Kollektivtransport med båt er ikke tatt med i analysen da disse dataene kun finnes på regionnivå.

Skal demme opp for all trafikkvekst i byene

Antall kollektivreiser har økt jevnt og trutt de siste årene, og statistikken kollektivtransport viser at alle de kollektive transportformene har hatt solid vekst fra 2010 til 2018. Det er bussene som frakter majoriteten av passasjerene, rett i underkant av 60 prosent. Sporvei og forstadsbane er den nest mest brukte kollektive reisemåten, selv om muligheten bare finnes i Oslo, Trondheim og Bergen.

Figur 1. Kollektivtransport, antall passasjerer

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Båt 8.675 9.073 9.124 9.993 10.037 10.921 11.42 11.538 11.512
Jernbane 57.772 58.879 62.689 67.251 70.341 73.836 74.295 73.561 77.732
Sporvei og forstadsbane 124.724 136.475 138.664 143.967 148.837 160.291 170.781 181.882 189.122
Buss 313.699 322.003 332.133 339.566 343.657 356.2 368.618 397.706 402.321

At kollektivtransporten øker, er i tråd med nasjonal transportplan 2018-2029 (Samferdselsdepartementet, 2017), hvor regjeringen har et mål om at all vekst i persontransport i de største byområdene skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange, altså nullvekst i bruken av personbil. Dette er et skritt i utviklingen mot et «grønnere» transporttilbud i byene, spesielt når en stadig større del av kollektivtrafikken går på mer miljøvennlig drivstoff. Blant annet er innfasingen av elbusser godt i gang i flere byer. Oslo, som er Europas miljøhovedstad i 2019, har et byråd som har uttalt at de ønsker en utslippsfri by innen 2030.

Kollektivveksten overgår befolkningsveksten

Kollektivtransporten har altså hatt en sterk utvikling de siste årene, og i hele landet ble det foretatt over 680 millioner reiser med kollektive transportmidler i 2018, som er 21 prosent flere enn i 2010. Til sammenligning har befolkningen i landet økt med 9,7 prosent i samme periode, til 5,3 millioner. Det betyr at økningen i kollektivbruken har flere årsaker enn ren befolkningsvekst.

Usikkerhet i tallene for kollektivtransport

Det finnes noen usikkerhetsmomenter og svakheter i tallene for kollektivtransport. Antall passasjerer er vanskelig å telle, og det har tidligere blitt brukt modeller for å beregne antall passasjerer. I 2017 og 2018 har en del selskaper gått over til automatisk telling ved å installere sensorer i kjøretøyene. Dette gjelder både for buss, tog, sporvei og forstadsbane og kan gjøre sammenligning mellom noen årganger vanskelig. Det er dessuten vanskelig å måle kollektivtransport nøyaktig innenfor byområdene da en del ruter krysser kommunegrensene.

Den samme tendensen ser vi i byområdene, men i enda større grad. Spesielt har Oslo, Bergen og Trondheim hatt en kraftig vekst i kollektivtrafikken mellom 2010 og 2018. De store byområdene har generelt et bredere utviklet kollektivsystem enn andre, mer landlige deler av Norge, og det er ikke unaturlig at de fleste reisene med kollektivtrafikk foretas her. Hele 72 prosent av alle kollektivreiser ble gjort innenfor de fem byområdene vi tar for oss. Mer satsning på tilrettelegging av kollektivtransport med kortere avstand mellom holdeplassene og hyppige avganger er argumenter som taler for å la bilen stå og heller bruke kollektivtilbudet. I byområdene samlet er flest reiser gjennomført med buss, men i Oslo var det i 2018 flest reiser med sporvei og forstadsbane, som vist i figur 2.

Figur 2. Reiser med kollektive transportmidler i byområder. 2018

Oslo Stavanger Bergen Trondheim Tromsø
Lokaltog 40.988 4.322 1.776 1.453 0
Sporvei og forstadsbane 173.264 0 14.782 0.962 0
Buss 146.36 18.82 49.073 30.408 7.609

Kollektivbruken doblet i Bergen

Det er lett å tenke at den kraftige kollektivveksten i byområdene skyldes sentralisering, at flere og flere flytter til større tettsteder og byer, men tallene viser at det er flere årsaker. Befolkningen i byområdene har nemlig ikke økt mer enn mellom 10 og 14 prosent fra 2010 til 2018, mens kollektivbruken i samme periode har skutt i været. Bergen har mer enn doblet antall kollektivreiser, mens de øvrige byområdene har hatt en økning på mellom 25 og 60 prosent. I Bergen skyldes nok den kraftige økningen delvis innføringen av bybanen, der første delstrekning ble åpnet for trafikk i 2010. I 2017 åpnet banen for trafikk frem til flyplassen på Flesland, og i 2018 hadde banen nesten 15 millioner passasjerer, over 20 prosent av alle kollektivreisene i området (Bybanen, 2019).

Flere kollektivreiser per person

I 2010 reiste hver nordmann i gjennomsnitt 115 ganger kollektivt, noe som har økt til 128 ganger i 2018. Totaltallet for hele landet trekkes naturlig nok opp av hovedstadsområdet, der hver innbygger gjennomsnittlig reiste nesten 350 ganger i 2018. Også bergensere og trøndere reiser mer kollektivt enn landsgjennomsnittet, henholdsvis 178 og 153 ganger per år.

Figur 3. Kollektivreiser per innbygger i byområder

Oslo Stavanger Bergen Trondheim Tromsø
2010 284 79 94 110 108
2011 291 76 121 113 112
2012 302 77 127 124 103
2013 307 72 132 129 122
2014 311 80 135 124 121
2015 319 85 136 129 119
2016 327 86 140 145 118
2017 338 87 171 150 123
2018 346 92 178 153 100

Flere bileiere kjører mindre

Selv om kollektivtrafikken øker i byområdene, er det fortsatt mange som benytter bil, enten fordi de må, eller fordi det er mer praktisk. Fra 2010 har total kjørelengde med personbil registrert i byområdene økt med 11 prosent, til 11 milliarder kilometer i 2018.

Av disse 11 milliardene kjørte kilometer med personbil var 55 prosent kjørt med privateide personbiler i 2018. Bruken av privateide personbiler har også hatt en økning i de fem byområdene, men langt mindre enn for alle personbiler sett under ett: kun 1 prosent økning fra 2010 til 2018. I Oslo var det her en liten nedgang, mens de andre byområdene hadde flere tilbakelagte kilometer. Nedgangen i Oslo må ses i sammenheng med at andelen som leaser bil har økt, slik at utviklingen i kjørelengde kan se annerledes ut dersom vi hadde sett på alle personbiler som ble brukt i byområdet.

Mer om tallene på biler og biltrafikk

Kjørelengder er hentet fra statistikken om kjørelengder og informasjon om bileierskap er hentet fra motorvognregisteret. Der annet ikke er oppgitt, er det kun tatt med privateide personbiler som ikke er eldre enn 20 år.

Biler eid av leasingselskaper er ikke tatt med, da disse er registrert i kommunen hvor leasingselskapet holder til, og ikke hos den som faktisk kjører bilen. Noen kommuner ville da fått uforholdsmessig stort antall kjørte kilometer. Det er imidlertid verdt å merke seg at siden andelen leasingbiler var større i 2018 enn i 2010, vil antall kjørte kilometer med privatbiler i denne artikkelen være noe mer underestimert i 2018 enn i 2010.

Sett i sammenheng med utviklingen i befolkning og kjørelengder er det ikke uventet at også antall biler og bileiere i byområdene øker. I 2018 var det 10 prosent flere registrerte bileiere blant byboerne enn i 2010. I Oslo og Trondheim var dette en svakere vekst enn befolkningen, men Bergen, Stavanger og Tromsø har hatt større vekst i antall bileiere enn mennesker de siste årene. Det er imidlertid en tydelig trend at innbyggere med bil i byområdene kjører mindre. I alle byområdene har gjennomsnittlig årlig kjørelengde per bileier gått markant ned. Dette kan ses i sammenheng med at antall kollektivreiser øker, og at en del av transporten i bykjernen nå blir foretatt med kollektivtransport fremfor bil.

Figur 4. Gjennomsnitlig kjørelengde per bileier i byområder

Oslo Stavanger Bergen Trondheim Tromsø
2010 15308 14533 15357 15547 15846
2011 14971 14347 15104 15249 15430
2012 15055 14443 15080 15230 15443
2013 14774 14283 14782 14740 15176
2014 14457 13792 14462 14284 14774
2015 14385 13551 14312 14170 14487
2016 14269 13508 14201 14070 14434
2017 14182 13503 14132 14111 14296
2018 14164 13451 14097 14164 14176

Fossilbilen fortrenges i byene

Selv om antall biler i byområdene øker, er det også en tydelig trend de siste årene at flere og flere av de nye bilene er elbiler. I 2010 var det knapt en eneste elbil å se på veiene. Oslo hadde i overkant av 600 av dem, mens i Tromsø fantes det bare 3. I årene fra 2012 og frem til i dag har det vært en eksplosiv økning i tallet på elbiler, og antallet i Oslo var i 2018 over 31 000. Det er spesielt i byområder at elbilen har klare fordeler sammenlignet med bensin- og dieselbiler. I tillegg til at avstandene man kjører ofte er korte, slik at rekkevidden og behov for lading ikke er et problem, er fritak fra bompassering, gratis parkering på mange kommunale parkeringsplasser og muligheten til å kjøre i kollektivfeltet noen årsaker til at mange har gått til anskaffelse av elbil. Selv om noen av fordelene eventuelt blir redusert eller helt borte, viser 2018-tall fra statistikken om bilparken at både antall elbiler og markedsandelen deres er større enn noen gang.

Tallene viser også at kjøringen i byområdene tas mer og mer over av elbilene. Elbilene sto i 2018 for mellom 10 og 15 prosent av alle kjørte kilometer i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Dette har bidratt til at kjøringen med tradisjonelle fossilbiler har gått ned i alle disse byene sammenlignet med tall for 2010. I Oslo og Bergen er kjøring med annen motorkraft enn elektrisitet redusert med mer enn 13 prosent. Nedgangen i Stavanger og Trondheim er noe mindre, mens i Tromsø har ikke elbilene blitt tatt i bruk i like stor grad. Fortsatt er andelen elbiler i "Nordens Paris" relativt liten, men stigende.

Figur 5. Kjørelengde med elbil i byområder

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Oslo 4.2 5.9 13.3 21.7 52.1 132.6 185.6 255.0 373.0
Stavanger 0.4 0.9 2.0 9.1 12.9 25.3 38.4 53.3 87.0
Bergen 0.6 1.0 2.4 5.1 23.8 65.8 101.3 142.2 193.5
Trondheim 0.4 1.1 4.8 3.3 12.1 28.9 38.6 51.5 69.9
Tromsø 0.0 0.0 0.1 0.1 0.3 2.0 3.4 4.4 6.7

Halvparten av Oslos bileiere med holdeplass i nærheten

Et bra kollektivtilbud gir flere mennesker tilgang og nærhet til holdeplasser og knutepunkter for å ferdes i nærområdene. I Oslo har hele 89 prosent av befolkningen over 18 år tilgang på en holdeplass, med minst fire avganger i timen, innenfor 500 meter radius fra eget hjem. Dette tyder på at mange har mulighet til å velge mellom personbil og kollektivtransport. I Bergen har ikke like mange dette valget. 64 prosent av innbyggerne i byområdet Bergen har nærhet til en såpass trafikkert holdeplass. Forskjellen kan skyldes at rutetilbudet i Oslo er bedre utbygget enn i Bergen, og at folk i Oslo bor nærmere bykjernen.

Dersom vi ser på muligheten til å reise kollektivt til og fra jobb, bor over halvparten av bileierne i Oslo mindre enn en halv kilometer fra en holdeplass med minst fire avganger i timen, og med nærmeste jobbholdeplass like nær arbeidsplassen. Også i Tromsø har en stor andel av bileierne kollektivtransport i nærheten både hjemme og ved arbeidsstedet. Dataene sier imidlertid ingenting om det er en direkte rute mellom disse stedene, eller om det er enkel adkomst til holdeplassen. Noen vil derfor bruke uforholdsmessig lang tid på kollektivreisen sammenlignet med bil, selv om holdeplassen ligger nær både hjemmet og ved arbeidssted.

Figur 6. Tilgang til kollektiv holdeplass med minst 4 avganger i timen, innen 500 meter

Andel bosatte over 18 år, med tilgang til kollektiv holdeplass ved hjemmeadresse Andel bileiere med tilgang til kollektiv holdeplass både ved hjemme- og på arbeidsadresse
Oslo 89 52
Stavanger 74 43
Bergen 64 33
Trondheim 81 46
Tromsø 8% 53

Begrensninger ved holdeplassinformasjon

Vi har koblet EnTurs åpne holdeplassregister med informasjon om personers bosteds- og arbeidsadresse. Med denne informasjonen kan vi se hvem som har tilgang til holdeplasser hjemme og/eller ved jobben innenfor en viss radius. Vi vet imidlertid ikke om holdeplassen innenfor 500-meters radius har enkel adkomst, eller om det går en fornuftig rute mellom holdeplassene ved bosted og arbeid.

Samferdselsdepartementet. (2017). Nasjonal transportplan 2018-2029. (Meld. St. 33 (2016-2017). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-33-20162017/id2546287/

Bybanen AS. (2019). Passasjertransport. Hentet fra https://www.bybanen.no/vi-er-bybanen/passasjertransport/

Kontakt