Bilen som statussymbol

Kjører du Porsche eller Lada?

Publisert:

Bak rattet til en Ferrari eller Porsche sitter mest sannsynlig en mann i 30-årene bosatt sentralt på østlandet og med en bruttoinntekt langt over gjennomsnittet. I Ladaen sitter kanskje en eldre mann fra Agder eller Rogaland med lav inntekt.

Forfatter: Mads Ivar Kirkeberg

Av Mads Ivar Kirkeberg

Se også Benedicte Lies og Gunnlaug Daugstads artikkel i SSB-Magasinet om bilen som viktig symbol for å vise omverdenen hvem du er.

Yngre mennesker ser ut til å foretrekke biler med litt mer sportspreg, mens slike biler har liten tiltrekningskraft blant de eldre. Blant bileiere under 30 år er BMW, Lancia, Alfa Romeo og Porsche relativt populære med en eierandel opp mot 20 prosent. Blant eierne av sportsbilen MG er faktisk hver fjerde person under 30 år. Ellers er det nok slik at man må litt lenger opp i årene hvor den økonomiske kjøpekraften er betraktelig større før en del får virkeliggjort drømmen om en sportsbil. Mer enn seks av ti eiere av Ferrari og Porsche befinner seg i aldersgruppen 30-49 år. Range Rover og Land Rover har også den klart største eierandelen i denne aldersgruppen. Nå må det riktignok nevnes at denne aldersgruppen eier godt over 40 prosent av alle biler registrert i perioden 1990-1999. Merker som Audi, BMW, Lancia og Volvo har i over halvparten av tilfellene eiere i alderen 30-49 år.

Blant bileiere i alderen 50-69 år står Jaguaren relativt sett sterkt blant de eksklusive bilene med en andel på 45 prosent. Selv om man har passert de femti er likevel drømmen om cabriolet sterk hos noen. Nesten seks av ti Morgan-eiere er i alderen 50-69 år. Subaru, Mercedes, Saab og Toyota er relativt sett de mest populære bilene i denne aldersgruppen.

Blant de godt voksne står Ladaen i en særstilling. Av alle registrerte Ladaer i perioden 1990-1999 er hver tredje eier 70 år eller eldre. Andre relativt populære bilmerker i denne aldersgruppen er Daihatsu, Subaru og Skoda. De store bilmerkene som Volkswagen, Opel og Ford har størst utbredelse i antall uansett hvilken aldersgruppe vi studerer.

En oversikt over inntektsforholdene til personer med registrert personbil, viser at det er en klar sammenheng mellom valg av bilmerke og størrelsen på vedkommendes bruttoinntekt. Illustrasjonsfoto: Torbjørn Tjernsberg.

 

 

På kjøretøyet skal storfolk kjennes

En oversikt over inntektsforholdene til personer med registrert personbil, viser at det er en klar sammenheng mellom valg av bilmerke og størrelsen på vedkommendes bruttoinntekt. Ferrari og Porsche ble nevnt innledningsvis. Nå må det sies med en gang at disse to bilmerkene ikke er noe vanlig syn langs norske veier. Med 25 Ferrarier og 114 Porscher registrert i perioden 1990-1999 må eierne av disse sportsbilene trygt kunne sies å tilhøre en relativt liten gruppe. Gjennomsnittlig bruttoinntekt i 1999 for disse bileierne var 1,2 millioner kroner for Porsche-eierne og i underkant av 3 millioner for Ferrari-eierne. Til sammenligning var gjennomsnittlig bruttoinntekt i Norge i 1999 for eiere av bil (registrert i perioden 1990-1999) 329 000 kroner.

Et annet eksklusivt bilmerke er Jaguar hvor eierne kan skilte med en gjennomsnittsinntekt på nesten 2,2 millioner kroner. ønsker man en annen engelsk bil, men heller en cabriolet av den sportige lave sorten kan kanskje en MG eller en Morgan være å foretrekke, men også her bør man kanskje ha litt mer enn en gjennomsnittsinntekt for å føle vinden i håret? Morgan-eierne tjente i gjennomsnitt 1,8 millioner kroner i 1999, mens eierne av MG hadde en bruttoinntekt på 740 000 kroner. Høyt oppe på inntektsskalaen treffer vi også på eierne av Land Rover og Range Rover med gjennomsnittlige bruttoinntekter mellom 1 og 2 millioner kroner.

Nå er det kanskje ikke så mange av leserne som klarer å identifisere seg med disse relativt sjeldne bilmerkene. Hvis vi ser på de mer vanlige biltypene i Norge, hadde de omlag 30 000 eierne av Mercedes og de 20 000 eierne av BMW en gjennomsnittlig bruttoinntekt straks i overkant av en halv million kroner. Eiere av Saab, Audi og amerikansk Ford har gjennomsnittsinntekter på mellom 400 000 og 500 000 kroner. Blant eierne av det mest utbredte bilmerket i Norge, Volkswagen, lå gjennomsnittlig bruttoinntekt på 333 000 kroner. Eiere av Opel og Ford tjente henholdsvis 293 000 og 304 000 kroner. For bilmerker som har markedsført seg med lave nybilpriser, f.eks. Daihatsu, Daewoo, KIA og Huyndai, ligger gjennomsnittsinntekten til eierne rundt 250 000 kroner. Aller lavest inntekt har de som kjører Lada med en bruttoinntekt på under 200 000 kroner.

Høye kapitalinntekter blant eiere av Ferrari og Jaguar

Bruttoinntekt består av lønnsinntekt, næringsinntekt, pensjoner og kapitalinntekter. Hvis vi ser litt nærmere på hvordan inntekten er sammensatt hos ulike bileiere finner vi igjen et relativt tydelig bilde. Eiere av mer eksklusive og dyre biler har ofte svært høye kapitalinntekter, spesielt i form av aksjeutbytte og salg av aksjer. For eiere av Ferrari og Jaguar utgjør kapitalinntektene mer enn 1,3 millioner kroner i gjennomsnitt. Eiere av Range Rovere gjør det også godt i kapitalmarkedet med et gjennomsnitt på drøye millionen. Morgan-eiere har tilsvarende inntekter på 850 000 kroner, mens Porsche-eierne ligger like under en halv million i gjennomsnittlige kapitalinntekter.

Til sammenligning var gjennomsnittlige kapitalinntekter blant eiere av Opel og Volkswagen henholdsvis
16 000 og 26 000 kroner i 1999. Lada-eierne har de laveste kapitalinntektene med 5 000 kroner i gjennomsnitt.

Franske biler for enhver lommebok?

Hittil har vi kun sett på inntektsnivået til eiere av ulike bilmerker, vi kan også se nærmere på inntektsfordelingen innenfor de ulike bilmerkene. Alle eiere av bil førstegangsregistrert i perioden 1990-1999 er delt inn i ti like store grupper (desiler) etter størrelsen på bruttoinntekten. I gruppe èn (desil èn) finner vi de ti prosentene med lavest bruttoinntekt, mens i gruppe ti (desil ti) finner vi tidelen med høyest inntekt. Hvis inntektsfordelingen blant eiere av samme bilmerke hadde vært helt lik inntektsfordelingen sett under ett, ville alle bilmerker hatt 10 prosent av sine eiere i hver gruppe. De drøyt 19 000 eierne av Citroèn har en slik inntektsfordeling. For flere andre bilmerker fordeler også eierne seg veldig jevnt som for eksempel for de to andre franske bilmerkene Renault og Peugeot. Inntektsfordelingen er også svært jevn for eiere av Volkswagen, Ford og Opel. Dette er bilmerker med et vidt spekter av modeller og passer derfor kanskje for folk i alle inntektskategorier.

Langt fra uventet er inntektsfordelingen meget skjev for luksusbilene. Mer enn halvparten av eierne av Porsche og Ferrari befinner seg blant de 10 prosentene med høyest inntekt, mens nesten syv av ti Jaguar-eiere befinner seg i denne inntektsgruppen. Litt interessant er det å legge merke til at Ferrari-eiere faktisk også er overrepresentert blant de 10 prosentene med lavest inntekt. årsaken til dette kan være bruktimporterte biler fra utlandet til en lavere pris eller at dette kanskje er selvstendig næringsdrivende med lav inntekt i 1999 - kanskje på grunn av utgiftsføring av innkjøpt firmabil? Skjevest fordeling er det likevel blant eierne av Morgan. Ingen befinner seg blant de med lavest inntekt, mens åtte av ti Morgan-eiere finner vi igjen blant de med høyest inntekt. I motsatt ende finner vi igjen Ladaen. Tre av ti Lada-eiere har en bruttoinntekt som plasserer dem blant de 10 prosentene med lavest inntekt, mens bare èn prosent av disse bileierne ligger i den øverste inntektsgruppen.

 

 

Halvparten av norske biler er røde

50 prosent av bilene i Norge er røde eller har en nyanse av rødt. Deretter følger fargene blå, grønn, sølv, hvit, svart og grå. Over 28 prosent av kvinnelige bileiere foretrekker rødt, mens 24 prosent av de mannlige bileiere er registrert med denne fargen. Farven hvit står også litt høyere i kurs blant kvinner enn blant menn. Menn foretrekker i større grad enn kvinner fargene svart, grå og sølv.Dette henger kanskje sammen med at litt mer eksklusive biler oftere leveres i disse mer "nøytrale" fargene? En sammenligning av inntekt og farge viser i hvert fall at eiere av svarte biler er overrepresentert blant de 10 prosentene med høyest bruttoinntekt, mens eiere av hvite og røde biler er underrepresentert øverst i inntektsfordelingen (dog ikke så underrepresentert som eiere av rosa biler).

I de siste par ti-årene har det skjedd en stor vekst i kvinners bruk av bil og eie av bil. Dette skyldes flere forhold, blant annet flere kvinner i arbeid, flere barn i barnehager og en stor økning i antall enslige mødre (Monsrud 1997). Likevel er det nok fortsatt slik at bilen først og fremst er mannens domène. Blant de bileierne som denne artikkelen omfatter er det en kvinneandel på rundt 30 prosent.

Før vi ser nærmere på om det er noen kjønnsforskjeller i valg av bilmerke er det viktig å være klar over at det kan være litt tilfeldig hvem bilen er registrert på i en familie. Dette kan for eksempel ha sammenheng med hvem som har opptjent høyest bonus hos forsikringsselskapet.

Fiat og Daihatsu ser ut til å ha en høy stjerne blant norske kvinner. Her er eierandelen helt lik blant kvinner og menn. Andre populære biler blant kvinner er Seat (har noen sett reklamen på TV2 hvor flyvertinnen som siste ønske, like før flyet nesten styrter, vil ha en Seat?), Suzuki, Hyundai, Volkswagen og Peugeot. årsaken til populariteten er nok at en del av disse bilmerkene stiller sterkt i småbilklassen. Kvinner foretrekker ofte mindre biler enn hva menn gjør. I tillegg er det nok her snakk om en del "konebiler" eller familiens bil nummer to hvor man kanskje kjøper en litt mindre bil enn hva er tilfellet for familiens hovedbil.

Blant de mer eksklusive bilmerkene er det en total mannlig dominans. Ni av ti eiere av Jaguar og Porsche er menn. Hos Ferrari-folket er fordelingen enda skjevere med 96 prosent mannlige eiere. Også blant Alfa Romeo, Audi, BMW, Mercedes, Morgan, Volvo og Saab er den mannlige eierandelen over 80 prosent.

BMW i sør - Mazda i nord

Er det noen sammenheng mellom hvor en person bor og hvilket bilmerke vedkommende kjører? Før vi ser nærmere på dette er det viktig å være klar over forhandlernettets geografiske dekning. Ved kjøp av ny bil vil nok mange velge et merke hvor de kan få god service i nærheten av hjemstedet.

Størst mulighet for å treffe på mer sjeldne luksusbiler som Ferrari, Porsche og Jaguar har en på veiene i det sentrale østlandsområdet, spesielt i Oslo og Akershus. Størst tetthet av Mercedeser finner en også i disse to fylkene med omlag 11 biler per 1000 innbyggere 18 år og eldre. Flest BMW'er i forhold til folketallet er det i Agder og Rogaland med drøye 8 biler per 1000 innbyggere. Nord-Norge har for øvrig lavest tetthet av disse to tyske bilmerkene. Til gjengjeld synes folk i Nord-Norge at Subaru og Mazda er flotte biler. Ihvertfall er tettheten av disse to bilmerkene størst nord i landet med henholdsvis 5 og 13 biler per 1000 innbyggere 18 år og eldre.

Trønderne har en liten forkjærlighet for Opel, men i likhet med flere av de største bilmerkene som Volkswagen, Ford og Toyota, er merket ganskje jevnt fordelt utover hele landet. Flest Volvoer i forhold til innbyggertallet finner vi ikke uventet i Hedmark og Oppland, mens på Vestlandet er man glad i Mitsubishi med en andel på 16 biler per 1000 innbyggere. Høyest tetthet av Lada finner vi i Agder og Rogaland, men bare i underkant av èn Lada for hver 1000 innbygger.

Om statistikken

Statistikken omfatter biler som er førstegangsregistrert i perioden 1990-1999. Kilden er Vegdirektoratets kjøretøyregister per 31.12.1999. Opplysninger om bileiernes inntekt er hentet fra selvangivelsesstatistikken for inntektsåret 1999. I tilfeller hvor en person står registrert som eier av flere biler er den senest registrerte bilen valgt. Til sammen utgjør dette 798 554 biler. I tabellene er noen utvalgte bilmerker tatt med. Disse utgjør til sammen 723 602 biler. Det er viktig å være oppmerksom på at den versjonen av Vegdirektoratets kjøretøyregister som er benyttet, ikke inneholder opplysninger om de ulike modellene innenfor hvert bilmerke.

Mer informasjon: Mads Ivar Kirkeberg , tlf. 62 88 52 45/90 84 84 79

Tabeller:

Kontakt