Hotellstatistikk, 1990-årene

Er toppen nådd?

Publisert:

Gjennom hele 1990-tallet har antall overnattinger ved norske hoteller økt. 1999 var toppåret med over 16 millioner overnattinger mot omlag 12 millioner i 1990. Dette betyr en økning på 36 prosent for hele perioden, eller noe over 3 prosent per år. I 2000 sank imidlertid antall overnattinger noe.

 

 

Ifølge overnattingsstatistikken for hoteller kan utviklingen ved norske hoteller i løpet av 1990-årene beskrives med et ord, økning. Det har vært økning både i trafikken fra Norge og fra utlandet. Likeledes har den tilgjengelige overnattingskapasiteten økt. Trafikkøkningen har vært sterkere enn økningen i kapasitet, slik at utnyttingen av kapasiteten også har økt. I tillegg har den gjennomsnittlig oppnådde overnattingsprisen per rom steget.

Til tross for dette "solfylte" bildet, er det likevel enkelte mørke skyer i horisonten. Den utenlandske trafikken er redusert fra 1999 til 2000. Den norske hotelltrafikken som har økt under hele 1990-tallet, har kun hatt minimal økning de siste to årene. Den totale losjiomsetningen har gått ned, mens losjiprisene kun har vist en svak økning. Mange i bransjen er opptatt av om toppen nå er nådd.

Innenlandsmarkedet: Kun en halv prosent økning de siste to årene

Antall norske overnattinger i 1990 var 8,48 millioner, som økte til 11,40 millioner i 2000. Dette gir en økning i trafikken på 34 prosent for hele perioden eller en årlig vekst på 3,0 prosent. For hver tredje norske overnatting i 1990, har det altså tilkommet én ny i 2000.

Det har vært kontinuerlig vekst i antall norske overnattinger siden 1990, men veksten har avtatt på slutten av tiåret. Fra 1997 til 1998 økte innenlandstrafikken med litt over 5 prosent, mens økningen de to siste årene har vært på om lag en halv prosent.

 

 

Utenlandsmarkedet: økte sterkere enn de norske overnattingene

Til tross for at trafikken fra utenlandsmarkedet har gått ned på slutten av 1990-tallet, har utenlandstrafikken vist en enda sterkere økning i løpet av 1990-tallet enn trafikken fra innenlandsmarkedet har gjort. årsaken er at utenlandske overnattinger hadde en enda sterkere økning i første halvdel av 1990-tallet enn de innenlandske: Det var 4,97 millioner utenlandske overnattinger i 2000, mot 3,54 millioner i 1990, noe som gir en økning på 40 prosent for hele perioden, eller et gjennomsnitt på noe over 3,5 prosent per år. For hver femte utenlandske overnatting i 1990, har det tilkommet to nye i 2000.

De store utenlandsmarkedene Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia har hatt om lag 60 prosent av den totale utenlandstrafikken under hele 1990-tallet. Denne andelen steg noe i første halvdel av 1990-tallet, for deretter å falle til 55 prosent på slutten av perioden. Det betyr at flere av de mindre utenlandsmarkeder etter hvert har begynt å gjøre seg gjeldende på det norske hotellmarkedet. Spania, Nederland og Japan er eksempler på det.

Alle de store markedene økte i perioden, dog med ulikt utviklingsnivå og -forløp. Utviklingen siden 1990 kan kort beskrives slik:

  • For hver femte britiske overnatting i 1990, har det tilkommet tre nye i 1999. Det var økning i første del av 1990-tallet, deretter nedgang i midtre del, samt økning igjen på slutten av tiåret.
    Britene har hatt en sesongmessig fordeling av trafikken med 55 prosent av trafikken i sommersesongen, 30 prosent i vintersesongen og 15 prosent i høstsesongen. Denne fordelingen har om lag vært konstant.
  • For hver annen tysk overnatting i 1990, har det tilkommet én ny i 1999. Det var nær fordobling av trafikken fram mot OL-året 1994, med nedgang i løpet av annen halvdel av 1990-tallet. Om lag 80 prosent av trafikken fra det tyske markedet har vært relatert til sommersesongen. Trafikknedgangen fra 1994 har i større grad rammet sommertrafikken. Dette er en dreining av trafikken fra det tyske markedet, fra sommersesongen til vintersesongen.
  • For hver tredje danske overnatting i 1990, har det tilkommet én ny i 1999. Utviklingen har hatt om lag samme forløp som tyskerne, med økning fram mot 1995 og en mindre nedgang etter det. Om lag to tredjedeler av trafikken fra Danmark til Norge er relatert til vinteren. Det har ikke vært noen større endringer i dette sesongmønsteret i løpet av 1990-tallet.
  • For hver femte svenske overnatting i 1990, har det tilkommet én ny i 1999. Det var økning i begynnelsen av perioden og deretter har trafikken holdt om lag stabilt nivå resten av 1990-tallet. Trafikken fra Sverige har vært og er jevnt fordelt på vinter- og sommersesongen.

 

 

Nærmere 50 prosent er på kurs eller jobb

I 1990 var 45 prosent av overnattingene kurs- og yrkesbetingede, mens resten, 55 prosent, hadde ferie- og fritidsmotiv. Det var nedgang i andelen yrkesbetinget i første halvdel av tiåret. I 1993 var f.eks. andelen falt til om lag 42 prosent. Nesten 58 prosent hadde dermed ferie- og fritidsmotiv i 1993. I 1999 var andelen yrkesformål steget til 48 prosent. Det vil altså si at i løpet av 1990-årene og spesielt i siste halvdel av perioden, har det vært en dreiing av trafikken i retning av mer yrkesrelatert trafikk. Dette har nok sammenheng med at de utlendingene som overnatter på norske hoteller trolig i større grad har ferie- og fritidsformål. Siden andel utlendinger faller, faller også andelen ferie- og fritidsformål. Det kan være fristende å påstå at utenlandske feriegjester til en viss grad er blitt erstattet med norske kursgjester.

Høysesongen for yrkestrafikk har uten tvil vært november måned hvor om lag 3 av 4 overnattinger har hatt yrkesformål. Også oktober måned har gjennom 1990-årene vært en "yrkesmåned" med andeler yrkestrafikk på om lag 70 prosent. Naturlig nok varierer andel yrkesovernattinger ved hotellene med innslaget av ferieperioder i de ulike måneder. Jule-, vinter- og påskeferien har gitt lavere andel yrkestrafikk i respektive måneder. Fellesferiemåneden, juli, har en andel yrkestrafikk på 15 prosent.

Høyere kapasitet

Utviklingen av hotellenes overnattingskapasitet kan kort beskrives slik: En viss økning i antall hoteller, som gjennomgående har blitt større og som igjen har lengre åpningsperioder.

 

 

Det er relativt store sesongvise endringer i tilgjengelig hotellkapasitet. Desember, januar og februar har lavest tilgjengelig kapasitet, mens sommermånedene juni, juli og august har høyest kapasitet.

Kapasiteten målt ved antall overnattingsbedrifter økte i perioden 1990-1994. For siste halvdel av perioden har det heller blitt færre bedrifter. Men for hele perioden sett under ett har antallet økt fra 1 135 til 1 166, vel og merke overnattingssteder med 20 senger eller mer.

Kapasiteten målt ved tallet på senger og rom har økt mer, med økt gjennomsnittsstørrelse som resultat. I 1990 var gjennomsnittsstørrelsen på 99 senger og 48 rom, mens den i 2000 var 121 senger og 56 rom per hotell.

Om kapasitetsbegrepet i tillegg tar hensyn til antall dager som rommene og sengene stilles til gjestenes disposisjon, får vi et kapasitetsbegrep som heter romdøgn. Dette innebærer at overnattingsbedrifter som velger å holde åpent en måned de vanligvis har hatt stengt, bidrar til å øke tallet på romdøgn, men bidrar derimot ikke til å øke antall hotell, senger eller rom. Kapasiteten målt ved antall romdøgn har økt med nesten 24 prosent i løpet av 1990-tallet, noe mer enn den prosentvise økningen i tallet på senger og rom. Det betyr at hotellene i gjennomsnitt holder åpent flere dager enn de gjorde i begynnelsen av 1990-tallet.

 

 

Høyere utnytting av kapasiteten

Bortsett fra nedgang fra 1999 til 2000, har kapasitetsutnyttingen i løpet av 1990-tallet økt fra et årsgjennomsnitt på 47 prosent i 1990 til 53 prosent i 1999. I 2000 sank den til 51 prosent.

Kapasitetsutnyttingen (belegget) varierer mye fra måned til måned, selv om bransjen ved endringer i den tilgjengelige kapasiteten forsøker å ta hensyn til ulik etterspørsel fra måned til måned.

Det har vært en uttalt målsetting i bransjen å få stimulert til høyere belegg i lavsesongen for å utnytte den eksisterende overnattingskapasiteten på en best mulig måte. Det har riktignok vært en viss økning i belegget i lavsesongen, men den har vært om lag den samme som den generelle økningen i belegget. Det har derfor ikke vært noen forskyvninger i sesongmønsteret fra lavsesong til høysesong i løpet av 1990-tallet, kanskje med unntak av at belegget i desember økte noe mer enn for gjennomsnittet resten av året.

I 1990 var belegget i desember på 32 prosent, dette økte til 39 prosent i 1999 før det sank til under 38 prosent i 2000. Juni og juli er månedene som har høyest belegg. I 1990 hadde juni måned 56 prosent kapasitetsutnytting for rom, utviklingen gikk litt opp og ned midt på 1990-tallet, men i 1999 var belegget steget til 65 prosent. I 2000 var dette blitt redusert til 60 prosent. Noe tilsvarende utvikling har det vært for juli måned.

 

 

økte rompriser

Innsamling av oppgaver over losjiomsetning har kun pågått siden januar 1992. På bakgrunn av denne losjiprisen kan man beregne oppnådd pris per rom. Siden 1992 har den oppnådde prisen per solgt rom steget. I 1992 var hotellenes gjennomsnittlige rompris på årsbasis 556 kroner. Dette er den faktisk oppnådde prisen per rom inkludert alle rabatter, og eksklusive all servering av måltider som ofte er inkludert i prisen for hotelloppholdet. I 2000 var romprisen 682 kroner målt i løpende priser. Dette gir en prisøkning på 23 prosent. Det generelle prisnivået har ifølge konsumprisindeksen steget noe mindre (19 prosent) i samme periode. Dette viser at prisene per rom ved norske hoteller har økt mer enn økningen i prisnivået generelt. I grafen nedenfor er den faktiske utviklingen av rompris på årsbasis i perioden, sammenlignet med en utvikling om romprisen hadde fulgt den generelle prisstigningen ifølge konsumprisindeksen.

Prisene varierer mye i løpet av året, og er blant annet avhengige av andelen yrkestrafikk den aktuelle måned. Måneder med høy andel yrkesrelatert trafikk har gjennomgående oppnådd høyere rompriser enn måneder med mye ferietrafikk. Dette tyder på at hotellene tar mer betalt for rommene for gjester hvor arbeidsgiver betaler for oppholdet enn for feriegjester som betaler oppholdet av egne midler. Figuren nedenfor viser hvordan romprisen varierer over året.

Desember og februar er således de månedene hvor hotellene har oppnådd høyest rompris. I desember 1999 hadde hotellene en gjennomsnittspris på 721 kroner per rom, mot 718 kroner i desember 2000. Tilsvarende pris i desember 1992 var på 588 kroner, noe som gav en økning på 23 prosent i løpende priser. Fellesferiemåneden juli har hatt lavest oppnådd pris per rom, fra 485 kroner i juli 1992 til 612 kroner per rom i juli 2000, en økning på 26 prosent.

 

 

Mer enn hoteller...

Tallet på hotellovernattinger er tradisjonelt blitt brukt som en indikator for utviklingen i norsk reiseliv. Grunnen er at det er utarbeidet statistikk med god kvalitet i en årrekke. Men reiseliv består selvfølgelig av mer enn overnattinger på hotell.

For det første består det kommersielle overnattingsmarkedet i Norge av mer enn hoteller. Statistisk sentralbyrås reiselivsstatistikk som fra 1998 dekker "alle" kommersielle overnattingssteder, viser at hotellene sto for i underkant av to tredjedeler (64 prosent) av alle overnattinger i kommersielle overnattingsbedrifter i 2000.

For det andre overnatter mange reisende utenfor de kommersielle overnattingsstedene f.eks. privat, i egen eller andres hytte eller ute i skog og mark. Selv ikke en heldekkende statistikk over det kommersielle overnattingstilbudet, vil dermed fange opp all reiselivsrelatert overnattingsvirksomhet.

Statistisk sentralbyrå utarbeider kvartalsvise undersøkelser av nordmenns reiser med minst en overnatting i Norge. Videre utarbeider Transportøkonomisk institutt, TøI, en undersøkelse som dekker utlendingers reiser i Norge, Gjesteundersøkelsen. I begge undersøkelsene er overnattingsmåte registrert.

Disse to undersøkelsene viser at om lag 30 prosent av overnattingene i forbindelse med reisevirksomhet i Norge skjer på kommersielle overnattingssteder, hvilket altså betyr at om lag 70 prosent av overnattingene skjer utenfor det kommersielle tilbudet. Nordmenn overnatter i større grad utenfor det kommersielle tilbudet enn utlendingene.

TøIs Gjesteundersøkelse viser dessuten at nesten 25 prosent av utlendingene som besøkte i Norge i 1999, var på dagsbesøk. En har ikke tilsvarende statistikk for nordmenn, men det er grunn til å tro at andelen nordmenn på dagsbesøk på steder i Norge er høyere enn utledningenes.

På den måten har hotellene kun en liten del av overnattingsvolumet for folk som er på reise, på samme måte som overnattingsvirksomhet kun dekker en liten del av aktivitetene for de reisende. Det er viktig å være klar over dette når antall hotellovernattinger brukes som "temperaturføler" for norsk reiseliv.

Tabeller:

Kontakt