De FoU-utførende sektorene har hatt ulik utvikling i FoU-innsatsen for 2020. Justert for lønns- og prisvekst hadde næringslivet en økning i FoU-utgifter på 2 prosent, mens utviklingen i de andre sektorene var negativ. I universitets- og høgskolesektoren omfatter institusjoner med et visst omfang av FoU. I sektoren inngår universiteter, vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler, øvrige læresteder, samt universitetssykehus. var det en nedgang på 4 prosent og i Instituttsektoren omfatter forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning og andre institusjoner som utfører FoU i offentlig sektor, inklusive helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus. gikk FoU-utgiftene ned med nær 3 prosent fra 2019 til 2020. Det gir en samlet realnedgang i FoU-utgiftene på 1 prosent fra 2019 til 2020. Det er over 10 år siden forrige nedgang i FoU-utgiftene, det var i forbindelse med finanskrisen i 2009 og 2010. Se utviklingen i sektorenes FoU-utgifter fra 2001 til 2020 i figur 1.

Figur 1. Totale FoU-utgifter 2001–2020 etter utførende sektor. Mill. kr. Faste 2015-priser

Næringslivets samlede FoU-utgifter økte fra 2019 til 2020 til tross for koronapandemien. Det er flere tjenestenæringer og enkelte industrinæringer som bidro mest til veksten. Her finner du mer FoU-statistikk om næringslivet.

Tabell 1 FoU-utgifter i 2017, 2019 og 2020 etter sektor for utførelse. Mill. kr og prosent. Løpende priser

Sektor 2017 2019 2020 Realvekst
2019-2020
Næringslivet 31 990 35 408 36 876 2,0
Universitets- og høgskolesektoren 23 322 26 335 25 816 -4,0
herav helseforetak m. univ.sykehusfunksjon 3 455 3 756 3 798 -1,0
Instituttsektoren 13 864 15 088 14 998 -2,6
herav øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus 922 1 050 1 061 -1,0
Total 69 176 76 830 77 690 -1,0
FoU-andel av BNP 2,10 2,16 2,28

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Hvilke utgifter endret seg i 2020?

Lønnsutgiftene til FoU har økt både i næringslivet og i instituttsektoren. Her finner du mer FoU-statistikk om instituttsektoren. En tidsbruksundersøkelse blant forskere ved universiteter og høgskoler viser at de har brukt mindre tid til FoU. Dette betyr at deres lønnsutgifter til FoU har gått ned. Endringen i tidsbruk gir også en negativ utvikling i Et FoU-årsverk er det FoU-arbeid som en person har utført i løpet av ett år. Eks: en heltidsansatt som har brukt halve tiden på FoU har utført 0,5 FoU-årsverk. i sektoren; se mer i egen nyhetsartikkel.

Under koronapandemien har det vært lavere kostnader knyttet til daglig drift (renhold, kantine mv.) og reiseaktiviteter i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. I næringslivet er driftsutgifter i stor grad knyttet til innleid FoU-personale, materialer, utstyr mv., der det også har vært en liten nedgang i kostnadene.

Når det gjelder kapitalutgiftene til FoU er det marginale endringer i både universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Næringslivet hadde på sin side en vekst på 180 millioner kroner, til 2,4 milliarder kroner i 2020.

Høyeste FoU-andel av BNP noensinne

FoU-utgiftene i 2020 er beregnet å utgjøre 2,28 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP); se figur 2. Dette er det høyeste nivået på norsk FoU-andel av BNP siden målingene startet. I 2019 var andelen 2,16 prosent. Økningen kommer til tross for en liten realnedgang i de samlede FoU-utgiftene og skyldes i hovedsak en større realnedgang i BNP fra 2019 til 2020 (over 6 prosent). De nærmeste årene er det varslet en økning i BNP. Det er med andre ord usikkert om den i norsk sammenheng høye FoU-andelen av BNP vil vedvare, men dette avhenger naturligvis også av utviklingen i FoU-aktiviteten.

Figur 2. Totale FoU-utgifter som andel av BNP etter sektor 2001–2020. Prosent

Flere FoU-årsverk i næringslivet, men færre ved lærestedene

I 2020 arbeidet drøyt 90 000 mennesker med FoU i Norge. Til sammen utførte de nær 49 000 FoU-årsverk. Det er totalt i overkant av 200 flere FoU-årsverk enn i 2019. Les mer om FoU-personale og FoU-årsverk her.

Antallet FoU-årsverk vokste med over 900 i næringslivet og 140 i instituttsektoren, mens det i universitets- og høgskolesektoren ble utført 830 færre FoU-årsverk i 2020. Helseforetakene omfatter her alle FoU-utførende enheter i spesialisthelsetjenesten, som definert gjennom Nasjonalt system for måling av forsknings- og innovasjonsaktivitet i helseforetakene. Her inngår både helseforetak med universitetssykehusfunksjon (del av universitets- og høgskolesektoren) og andre helseforetak og private, ideelle sykehus (del av instituttsektoren). inngår i FoU-statistisk sammenheng i henholdsvis universitets- og høgskolesektoren (universitetssykehus) og instituttsektoren (øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus). Helseforetakene sto samlet for nærmere 8 prosent av de totale FoU-årsverkene i 2020.

Figur 3. Antall FoU-årsverk i 2017-2020 etter sektor for utførelse

Norsk FoU-statistikk skiller mellom tre forskningsutførende sektorer; næringslivet, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Det er årlige undersøkelser i næringslivet og instituttsektoren, mens det for universitets- og høgskolesektoren er hovedundersøkelse annethvert år (fra 2017) og beregnede hovedtall for mellomliggende år (2020). Helseforetakene inngår i FoU-statistisk sammenheng i henholdsvis universitets- og høgskolesektoren (universitetssykehus) og instituttsektoren (øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus). Helseforetakene dekkes i en egen undersøkelse som også gjennomføres annethvert år. Neste hovedundersøkelse for alle sektorer gjelder aktiviteten i 2021 og resultatene vil foreligge mot slutten av 2022.

Ansvaret for FoU-statistikken i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren lå tidligere hos Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning (NIFU). 1.1.2022 ble ansvaret overført fra NIFU til SSB som nå har ansvaret for all norsk FoU-statistikk. Statistikken utarbeides på bakgrunn av OECDs retningslinjer i Frascati-manualen og inngår i OECDs og Eurostats databaser for Science & Technology.