Utvikling av næringspolitiske virkemidler under kriser

Publisert:

Norge er annerledes enn mange andre OECD-land når det gjelder den offentlige finansieringen av næringslivets FoU og innovasjon.

FoU-utgiftene i OECD-landene følger et ganske klart mønster: Når de økonomiske pilene peker nedover, går gjerne foretakssektorens FoU-utgifter ned, mens den offentlige FoU-finansieringen ofte øker mest i nedgangstider. Offentlig finansiering virker med andre ord «motsyklisk» og bidrar til å kompensere for nedgang i foretakenes egne investeringer (jf. kapittel 2.4 i Indikatorrapporten 2020). Under finanskrisen i årene 2008–2009 var det mange land (inkludert Norge) som satte inn kraftige offentlige tiltak i form av såkalte «krisepakker». Flere av disse var innrettet mot FoU og innovasjon. Deretter opplevde flere land et behov for å stramme inn på offentlige budsjetter, noe som ga seg uttrykk i at krisepakkene ble avviklet og bevilgningene redusert.

Norge avviker fra dette mønstret med at den offentlige finansieringen ble opprettholdt også i årene etter den mest akutte fasen av finanskrise, viser nye tall fra statistikken Næringspolitiske virkemidler. Realveksten i den offentlige finansieringen av næringslivets FoU og innovasjon i Norge har vært særlig sterk siden 2013 (en periode da mange andre land opplevde statsgjeldskrise og strammet inn på finansieringen). Dette gjelder hovedsakelig finansiering via SkatteFUNN, som ble nesten doblet fra 2014 til 2019 (jf. hovedtabell). Også finansieringen via Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, EUs forskningsprogrammer og Enova har vært i jevnlig vekst siden 2012. Figur 1 viser utviklingen i faste priser for de virkemiddelaktørene som gir tilskudd til FoU og innovasjon i næringslivet.

Figur 1. Tilskudd til FoU og innovasjon i næringslivet etter virkemiddelaktør. Faste 2017-priser

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Enova 1325 1306 1561 2026 2082 2114 1528 2228
EU-programmer 197 221 213 289 373 526 885 630
FHF 12 16 9 21 27 96 44 29
Fylkeskommunene 125 136 117 120 112 130 143 99
Innovasjon Norge 1123 1224 1264 1498 1519 1601 1438 1535
Norges forskningsråd 1295 1363 1428 1493 1629 1656 1593 1505
Norsk Romsenter 0 0 29 17 18 9 14 16
Regionale forskningsfond 66 83 102 119 163 242 95 100
Siva 0 0 0 0 0 14 24 60
SkatteFUNN 2296 2374 2924 3750 4791 5479 5449 5282

Økt støtte i form av lån og garantier i 2019

I tillegg til tilskudd til FoU og innovasjon, omfatter næringsrettede virkemidler også lån og garantier, egenkapitalinvesteringer, rådgivningstjenester, nettverksutvikling og profilering.

Mange støtteordninger for FoU, innovasjon og vekst i næringslivet

De viktigste offentlige virkemidlene som gir tilskudd til FoU og innovasjon er SkatteFUNN, Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsprogrammer og NFRs programmer for næringslivet. I tillegg finnes etableringstilskudd og lån fra IN, tilførsel av kapital via offentlige såkornfond, Siva, Investinor og Argentum, lån og garantier via GIEK og Eksportkreditt og regional støtte til entreprenører i regi av omstillingsprogrammer. Det gis også støtte til nettverksutvikling via klynge- og bedriftsnettverkprogrammer fra IN og via næringshager og inkubatorer fra Siva. Både IN og fylkeskommunene driver også med profilering av forskjellige næringer og produktområder.

Tilførsel av kapital via offentlige såkornfond, Siva, Investinor og Argentum i form av egenkapitalinvesteringer står for den største andelen av alle typer av næringsrettet støtte. Denne andelen var noe over 80 % i årene 2017-2018 og gikk ned til 72,5 % i 2019, mens andelen av total støtte i form av lån og garantier har økt fra 11-12 % i 2017-2018 til 20,8 % i 2019.

Figur 2. Fordeling av total støtte etter bistandstype

2017 (184 mrd.kr) 2018 (188 mrd.kr) 2019 (188 mrd.kr)
Profilering 0.0 0.0 0.0
Rådgivning og andre tjenester 0.1 0.1 0.1
Nettverksutvikling 0.1 0.1 0.1
Tilskudd 6.4 6.2 6.5
Lån, garantier og annen risikokapital 11.0 12.5 20.8
Egenkapitalinvesteringer 82.4 81.1 72.5

Lån og garantier er det største krisetiltaket under korona hittil i år

For å motvirke konsekvensene for næringslivet av koronapandemien ble det fra april i år delt ut store summer i støtte til næringslivet via omfattende tiltakspakker som Kompensasjonsordningen via Skatteetaten,  Refusjonsordningen og Lønnskompensasjonsordningen ved permiterringer via NAV og Lånegarantiordningen og Flygarantiordningen via GIEK, og noen mer avgrensete tiltakspakker for spesifikke bransjer som «Reiseliv» og «Kultur».

Det ble også bevilget ekstraordinære midler gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Flere av disse midlene er rettet mot forskning og innovasjon. Her kan nevnes ekstraordinært innovasjonstilskudd og landsdekkende oppstartstilskudd fra Innovasjon Norge, tiltakspakkene rettet mot grønn omstilling og utvikling av miljøvennlige teknologier som formidles via Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og Siva. Forskningsrådet har våren 2020 innført løpende mottak og flere årlige behandlinger av innovasjonsrettete søknader fra næringslivet. Også SkatteFUNN-søknader behandles løpende nå.

Figur 3 viser total støtte tildelt ut til næringslivet via både ordinære og esktraordinære støtteordninger i 2020 mot ordinære tildelinger i 2019. Dataene for 2020 samles og publiseres jevnlig på regjeringens side regjering.no/koronadata.

1 Tall for tildelt støtte til og med 18. oktober 2020.

Figur 3. Total støtte etter bistandstype. 2020¹ versus 2019

2019 2020
Tilskudd 12166 12595
Kompensajon og refusjon 14307
Lån, garantier og annen risikokapital 39052 25005

Av den informasjonen som er tilgjengelig per 18. oktober ser vi at støtte i form av lån og garantier er mest omfattende i 2020 med tildelt beløp på ca. 25 milliarder kroner. Ekstraordinære kompensasjonsordningene fra Skatteetaten og NAV følger etter med ca. 14,3 milliarder kroner. Mens 12,6 milliarder kroner ble tildelt som tilskudd til innovasjon og omstilling (dvs. mer enn i hele året 2019).

Ser vi på den historiske utviklingen i næringsrettede virkemidler, observerer vi at støtten fra Innovasjon Norge i form av innovasjonslån økte mest i 2009, som et tiltak for å motvirke til finanskrisen.

Mer om historisk utvikling av næringsrettede virkemidler samt fordelinger etter hovednæring og geografi, kan du utforske i den interaktive visualiseringen, klikk her.

 

Kontakt