Solid vekst i næringslivets FoU

Publisert:

Næringslivet utførte forskning og utviklingsarbeid (FoU) for 35,4 milliarder kroner i 2019, 8 prosent mer enn i 2018. Justert for prisvekst var økningen på nesten 5 prosent. Det ble utført 22 180 FoU-årsverk i 2019, en økning på 6 prosent.

Tjenesteytende næringer bidro mest til FoU-veksten i næringslivet (foretak med minst 10 sysselsatte), viser endelige tall for 2019. Industrien har også økt sine FoU-kostnader, men ikke like kraftig som tjenestenæringene. Dette viderefører trenden fra før 2018, med sterkest vekst i tjenestenæringene.

1 Virksomhetsfordelte tall for foretak med minst 10 sysselsatte.

Figur 1. Kostnader til egenutført FoU i næringslivet etter næring. Faste 2015-priser¹

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Industri 9629 8239 8752 8771 8758 9410 10108 9860 10156 10095 10400
Tjenesteytende næringer 10379 11199 11826 11812 12056 13078 14638 15771 17191 16759 17817
Andre næringer, inkl. utvinning av olje og gass 2235 2358 2071 2444 2931 2984 3037 3223 3371 3675 3707

Økte kostnader til FoU-personell

Det er i all hovedsak lønnskostnadene til FoU-personell og kostnadene til innleid FoU-personell som har økt mest i 2019, med henholdsvis 10 og 14 prosent. De økte lønnskostnadene skyldes hovedsakelig at det ble utført flere FoU-årsverk men i tillegg har gjennomsnittlig lønn per FoU-årsverk økt noe. Lønnskostnadene utgjorde nesten 22,4 milliarder kroner i 2019.

Andre driftskostnader og investeringer i varige driftsmidler hadde kun en svak økning målt i løpende priser.

Mer FoU innen fornybar energi og klima

FoU-undersøkelsen innhenter informasjon om FoU innen utvalgte temaområder i samsvar med satsningsområdene i regjeringens langtidsplan for forskning. Noe av næringslivets økte FoU-kostnader gikk til slike temaområder.

Næringslivet har blant annet økt sin FoU-satsning på fornybar energi i 2019. FoU-driftskostnader rettet mot fornybar energi var på 940 millioner kroner, en økning på 140 millioner kroner fra året før. Næringslivet har brukt nesten 1,1 milliarder kroner på klimarelatert FoU i 2019, 280 millioner kroner mer enn året før. Den økte FoU-innsatsen gikk til CO2-håndtering og klimateknologi og annen utslippsreduksjon. Energieffektivisering og -omlegging er relevant for klimafeltet, dette er et område der næringslivet har utført mer FoU i 2019.

Næringslivets FoU innen petroleum er til sammenlikning nesten uendret fra 2018 til 2019. Det er allikevel fortsatt det største av de prioriterte temaområdene, med FoU-driftskostnader på nesten 3,9 milliarder kroner.

Figur 2

Figur 2. Næringslivets driftskostnader til FoU etter utvalgte temaområder¹

Helserelatert FoU øker

Innen temaområdet helse og omsorg utførte næringslivet FoU for 2,4 milliarder kroner i 2019. Dette er en vekst på 220 millioner kroner fra 2018. Mye av veksten skjedde i enkeltnæringene IKT-tjenester og forskning og utviklingsarbeid. Det er særlig små foretak med 10-49 sysselsatte som bidro til veksten.

Mer FoU i foretak med 5-9 sysselsatte

Foretak med 5-9 sysselsatte utførte FoU for nesten 3,2 milliarder kroner. Dette er en oppgang på 15 prosent fra 2017, som var forrige gang disse foretakene var med i undersøkelsen. Siden disse foretakene kun er dekket annet hvert år, gjelder de øvrige tallene i denne meldingen foretak med minst 10 sysselsatte. Tall for foretak med 5-9 sysselsatte er publisert i statistikkbanken.

Foretak med 5-9 sysselsatte har utført FoU innen flere av satsningsområdene i regjeringens langtidsplan for forskning. Det har vært økt FoU-innsats i flere av temaområdene fra 2017 til 2019, særlig fornybar energi og helse og omsorg. Foretakene brukte 180 millioner kroner på FoU innen fornybar energi og 355 millioner kroner på helse og omsorg i 2019.

Norges samlede FoU-innsats

Informasjon om samlet FoU-innsats for Norge, inkludert universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, er tilgjengelig på www.nifu.no/statistikk/fou-statistikk.

Usikkerhet i resultatene 

FoU-statistikken bygger på innhentede oppgaver fra foretakene. I undersøkelsen tas alle foretak med minst 50 sysselsatte med. I tillegg trekkes det et utvalg av foretak med 5-49 sysselsatte, og det beregnes totaltall basert på dette utvalget. Usikkerhet i resultatene for de minste foretakene er derfor vanligvis større enn for de store foretakene.

Hva slags foretak og næringer er med i undersøkelsen?

Undersøkelsen dekker i utgangspunktet foretak med minst 10 sysselsatte, men annet hvert år inkluderes også foretak med 5-9 sysselsatte. Det publiseres tall med og uten denne gruppen.

Følgende næringer inngår i populasjonen:

- Industri (C10-C33)

- Tjenesteytende næringer:

- Agentur- og engroshandel (G46)

- Transport og lagring (H49-H53)

- Informasjon og kommunikasjon (J58-J63)

- Finansiell tjenesteyting og forsikring (K64-K66)

- Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M70-M72, M74.9)

- Annen forretningsmessig tjenesteyting (N82.9)

- Andre næringer:

- Fiske, fangst og akvakultur (A03)

- Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass (B05-B09)

- Kraftforsyning (D35)

- Vann, avløp og renovasjon (E36-E39)

- Bygge- og anleggsvirksomhet (F41-F43)

Undersøkelsen inkluderer ikke forskningsinstitutter i næringen "Forskning og utviklingsarbeid" (M72). Disse dekkes i stedet av FoU-statistikk for instituttsektoren (https://www.nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/instituttsektoren).

Kontakt