Digitalisering i kommunene

Hele 89 prosent av kommunene har besvart undersøkelsen. Dette gir oss et godt datagrunnlag for å si noe om digitaliseringsnivået i kommunene. På oppdrag fra Difi har vi gjennomgått undersøkelsen, plukket de mest aktuelle spørsmålene og gruppert dem under tre hovedtemaer knyttet til digitaliserings­prosessen, nemlig digital prioritering, digital kompetanse og digital aktivitet.

Denne rapporten går gjennom hva som ligger i disse begrepene, hvordan de er blitt konstruert, hvilke områder de peker på som har et utviklingspotensial og hvilke problemstillinger hvor det er behov for dypere utforskning. Indikatorene er konstruert på en måte som sier noe om digitaliseringstilstanden i kommunene i forhold til hverandre. Der hvor det er mulig sammenligner vi tilstanden i Kommune-Norge med tilstanden i den statlige sektoren.

Rapporten trekker fram flere aspekter ved digitaliseringstilstanden i Kommune-Norge. Under temaet digital prioritering viser rapporten blant annet at en tredjedel av kommunene ikke har en IKT-/digitaliseringsstrategi samtidig som en tredjedel av disse har relativt omfattende IKT-prosjekter. Dette samsvarer dårlig med Difis modellverktøy for en effektiv prosjekt-prioritering, som påpeker at prioriterte prosjekter skal støttes ved hjelp av en strategi. Videre viser rapporten at hvis en kommune først har en IKT-/digitaliseringsstrategi, er det ofte mange områder som blir omtalt i denne. Dette tyder på at strategien er relativt omfattende.

Når det gjelder temaet digital kompetanse viser rapporten at mangelen på kompetanse er en stor utfordring når det gjelder den digitale utviklingen i Kommune-Norge. Hele 42 prosent av kommunene oppgir at nettopp manglende kompetanse i kommunen i svært stor eller ganske stor grad er til hinder for utviklingen av kommunens digitale tjenester. Dette gjelder i større grad de kommunene som bruker mye av interne ressurser for å utføre diverse IKT-funksjoner enn de kommunene som satser mest på eksterne leverandører. I tillegg sier hele 70 prosent av dem som opplever at mangelen på kompetanse er en stor hindring for deres digitale utvikling at de ikke har prøvd å rekruttere IT-spesialister. Små kommuner forsøker i mye mindre grad å rekruttere IT-spesialister enn store kommuner. I tillegg merker vi at kommunene som ligger rundt hovedstaden er overrepresentert blant de kommunene som har opplevd problemer med rekrutteringen. Alt dette tyder på at flere kommuner står overfor både finansielle begrensninger og begrensninger på tilbudssiden når det gjelder relevant kompetanse.

Under temaet digital aktivitet finner vi ut at kommunene benytter seg av digitale tjenester i mye høyere grad enn de tilbyr digitale tjenester selv. Samtidig varierer omfanget på bruken av digitale tjenester mye og her finnes det fortsatt et høyt potensial for effektivisering. Dette gjelder særlig tjenester som forsendelse og håndtering av ordrer samt mottak, evaluering og tildeling av kontrakter. Også bruk av skytjenester har et stort utviklingspotensial, da en tredjedel av kommunene her har score «veldig lav». Det er også et fåtall av kommuner som tilbyr avanserte tjenester digitalt. Så på dette området ligger et veldig høyt potensial for videreutvikling.