Svalbard
Denne siden gir en bred framstilling av samfunn, natur og miljø på Svalbard med utgangspunkt i tilgjengelig statistikk og analyse. I tillegg til Statistisk sentralbyrås egen statistikk er det brukt statistikk og informasjon fra eksterne kilder for å gi et helhetlig bilde.
Historie
I 1596 oppdaget nederlenderen Willem Barents den største av Svalbard-øyene mens han lette etter Nordøstpassasjen. Han ga den navnet Spitsbergen, etter de taggete fjellene. Navnet Svalbard er nevnt i islandske kilder tilbake til 1194.
Befolkning
Denne rapporten handler om samfunnsforhold på Svalbard, med vekt på utviklingen siden forrige svalbardmelding i 2016. Den viser blant annet at befolkningen øker, og at innbyggerne har relativt god helse og økonomi.
Næringsliv og sysselsetting
Gruvedriften på Svalbard var lenge selve livsgrunnlaget for Longyearbyen, men da kullreservene på det nærmeste var uttømt på slutten av 1980-tallet, måtte beboerne gradvis finne andre næringer å livnære seg på.
Noe av inntekstforskjellen mellom hele landet og Svalbard skyldes at sysselsettingsprosenten er høyere på Svalbard. Dessuten er andelen menn blant de sysselsatte høyere enn på landsbasis. Sammenlikner vi menn og kvinners inntekt på Svalbard med hele Norge, reduseres forskjellen. Skattenivået er forøvrig lavere enn på fastlandet, slik at nettoinntektene er høyere på Svalbard.
Turisme
¹ Gjelder for Longyearbyen, Svea og Ny-Ålesund
² Gjelder næringene Overnattings- og serveringsvirksomhet,
Forretningsmessig tjenesteyting og Kultur, underholdning og fritid
Offentlige utgifter
Natur og miljø
Vernet område
¹Geotop er et område med karakteristiske bergarter, geologiske lag eller fossiler.
Isbreene smelter
Det blir varmere
Svalbard globale frøhvelv
Svalbard globale frøhvelv ble åpnet i 2008, som et norsk bidrag til et verdensomspennende samarbeid for å sikre verdens viktige plantegenetiske ressurser for mat og landbruksproduksjon. Genbanker over hele verden deponerer back-up kopier av sine samlinger i frøhvelvet og frøene sikres ved at de ligger dypt inne i Svalbards fjell. Frøene lever lenge ved at de bevares nedfrosset.
Dyreliv
Isbjørnen var gjenstand for hard fangst inntil den ble totalfredet i 1973.
Reinsdyr
Svalbardreinen finnes kun på Svalbard og er det største av de tre landbaserte pattedyrene på øygruppen. Den var fredet i årene 1925–1983, og siden har det forekommet regulert jakt i noen områder.
Polarrev
En som nyter godt av svalbardreinen, er polarreven (fjellreven), som blant annet lever av åtsler fra sel og reinsdyr, foruten selunger, sjøfugl, egg med mer. Det er beregnet at det er en god bestand fjellrev på Svalbard, mens den er utryddingstruet på fastlandet.
Hvalross
Hvalrossen ble nærmest utryddet gjennom intensiv jakt i flere århundrer, og bestanden har vokst sakte siden fredningen i 1952.
Fugl og ferskvannsfisk
Til sammen hekker rundt 36 fuglearter på Svalbard. Svalbardrypa er den eneste fuglearten som ikke trekker bort fra øygruppen om vinteren. Mens rypa er den eneste som overvintrer, er svalbardrøya den eneste ferskvannsfisken der.
Kart
I Norsk Polarinstitutts karttjeneste finner du oversikt over mange ulike tema. Her finner du blant annet oversikt over stedsnavn, kulturminner, vernede områder og geologi. Velg temalag i venstremenyen for å velge tema.
