Kompetansemål

Vi tar utgangspunkt i omtalen av bærekraftig utvikling i overordnet del av læreplanen (udir.no). Den sier blant annet dette:

Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt (Utdanningsdirektoratet, 2022).

Læringsmål

Ved å gjennomføre undervisningsopplegget vil elevene lære om:

  • sentrale begreper om klimagassutslipp og fakta om norske og utvalgte andre lands utslipp
  • norske mål for reduksjon av klimagassutslipp, internasjonale forpliktelser og klimaforhandlinger
  • offisiell statistikk for norske klimagassutslipp fra ssb.no og fra miljøstatus.no

Dere kan velge å bruke bare deler av opplegget. Læreren kan få fasit ved å skrive til skole@ssb.no.

I noen av oppgavene skal elevene bruke statistikkbanken. Dere finner en film og skriftlige veiledninger om hvordan man bruker statistikkbanken på ssb.no.

Illustrasjonsfoto av skyer
Illustrasjonsfoto av skyer

Utslipp av klimagasser fra norsk territorium i 2021: 48,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter

-9,3 % fra ti år før

Kilde: Utslipp til luft, Statistisk sentralbyrå

1.Hvordan har det gått med klimagassutslippene på norsk territorium siden 1990?

Bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015 og består av 17 mål og 169 delmål. Målene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng.

Mål nr. 13 av FNs 17 bærekraftsmål lyder «Stoppe klimaendringene».

 

Illustrasjon av Bærekraftsmålene
Illustrasjon av Bærekraftsmålene

Offisielle tall for klimagassutslipp

Statistisk sentralbyrå lager de offisielle tallene for klimagassutslipp for Norge. Disse tallene er en viktig del av Norges rapportering til FN om hvordan Norge etterlever bærekraftsmål nr. 13. I 1990 var norske klimagassutslipp 51,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og i 2021 var utslippene på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Slik ser figuren over klimagassutslipp ut for årene 1991-2021:

Figur 1. Utslipp av klimagasser fra norsk territorium

CO₂-ekvivalenter

I framstilling av hvordan utslippene har endret seg legger vi oftest vekt på å sammenligne nye tall for utslipp med året 1990. Hvorfor gjør vi det?

Et stikkord her er Kyotoprotokollen. Denne kalles også ofte for Kyotoavtalen. Denne avtalen er den første forpliktende avtalen mellom først 37 industriland om å kutte klimagassutslippene (Regjeringen.no, 2021FN, 2020).

Disse landene forpliktet seg til å kutte til sammen minst fem prosent av sine utslipp i 2008-2012 målt mot nettopp året 1990 (Regjeringen.no, 2021).

Kyotoprotokollen skulle egentlig avsluttes i 2012. Men fordi landene ikke ble enige om en ny avtale for reduksjon av klimagassutslipp ble avtalen forlenget til 2020 (FN, 2020).

Norges mål har vært å kutte klimagassutslippene med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990. Dette målet kan Norge nå på forskjellige måter, gjennom tiltak nasjonalt og det vi kaller for fleksible mekanismer, som for eksempel er kjøp av internasjonalt.

Illustrasjonsfoto av bilkø med eksos
Illustrasjonsfoto av bilkø med eksos

Hvordan har det gått med norske klimagassutslipp?

Vi sier for eksempel dette i Dette er Norge 2021 (PDF) og i statistikken Utslipp til luft :

  • Utslippene av klimagasser nådde en topp i 2007. De var da 10 prosent høyere enn utslippene i 1990.
  • Etter 2007 og fram til 2020 har utslippene sunket med nesten 13 prosent.
  • Fra 2020 til 2021 gikk klimagassutslippene videre ned, med 0,7 prosent.
  • Selv om totale utslipp har endret seg lite siden 1990, har årsakene til utslippene endret seg vesentlig.
    • Økt produksjon av olje og gass og dernest økt transportvirksomhet har ført til store økninger i utslippene fra disse kildene siden 1990.
    • Til gjengjeld har utslippene fra industrien og fra oppvarming av bolig og næring gått betydelig ned.
    • Reduksjonen i industrien skyldes både teknologiforbedringer, bedriftsnedleggelser og mindre bruk av olje.

På miljøstatus.no finner vi følgende fakta om klima:

  • 4,7 prosent nedgang i norske klimagassutslipp fra 1990 til 2021
  • 1,1 oC økning i global middeltemperatur siden førindustriell tid
  • 86 prosent av verdens CO2-utslipp kommer fra fossile brensler og sementproduksjon

Kilde: Miljødirektoratet. Miljøstatus. Klima (miljostatus.miljodirektoratet.no/)

Videre er det slik at Norge har oppfylt klimamålet om 30 prosent reduksjon i utslipp av klimagasser fra 1990 til 2020. Norge har gjort dette ved å kombinere kutt i utslipp på norsk territorium med fleksible mekanismer som for eksempel kjøp av klimakvoter internasjonalt (Miljøstatus. Miljømål 5.1, (miljostatus.miljodirektoratet.no/).

 

Oppgave 1. Hvilke klimagasser har vi og hva er CO2-ekvivalenter?

A

Hvilke andre klimagasser enn CO2 er med i figuren under?

Figur 2. Andre klimagasser sluppet ut i atmosfæren. 1993-2021. Tusen tonn

CO₂-ekvivalenter

B

Hva er CO2-ekvivalenter? Finn forklaringen på Fakta om miljø. Snakk med sidemannen om forklaringen. Var den lett å forstå eller ikke? Begrunn svaret ditt.

C

Hvilke klimagasser har vi? 

Oppgave 2. Regneøvelser om endringer i klimagassutslipp for årene 1990-2021, samlet og for største og minste økning.

Gå til statistikkbanken og tabell 08940

A

Ta ut tall for utslipp av alle klimagasser samlet («alle kilder»), målt i CO2-ekvivalenter, fra 1990 og til det siste tallet som ligger i databasen. Er det noen år det har vært særlig store prosentvise endringer mellom? Du bør eksportere tallene dine til Excel eller et annet regneark og regne deg fram til svaret.

B

Klarer du å finne ut hvilken kilde (aktivitet) som har redusert og økt sine utslipp mest både absolutt og prosentvis mellom 1990 og 2021, målt i CO2-ekvivalenter? Du bør eksportere tallene dine til Excel eller et annet regneark og regne deg fram til svaret.

2. Hvilke måter kan Norge oppfylle 2020-målet på?

Statistisk sentralbyrå har sagt at klimagassutslippene fra norsk territorium gikk ned med 4,7 prosent fra 1990 til 2020.

Hva sier regjeringen om hvordan Norge kan oppfylle forpliktelsen om å kutte utslippene med 30 prosent i 2020 sammenlignet med 1990?

Løs oppgave 3 og finn svaret på dette spørsmålet!

Oppgave 3. Hvordan kan Norge oppfylle 2020-forpliktelsen?  

A

Les denne teksten: 


Klimamålet for 2020 er å redusere utslippene med 30 pst. sammenlignet med 1990. Denne folkerettslige forpliktelsen under Kyotoprotokollen blir oppfylt gjennom en blanding av innenlandske utslippskutt, kjøp av kvoter fra prosjekter i utviklingsland og bidrag fra norske bedrifter som deltar i EUs kvotesystem. I tillegg har Norge en ambisjon om at de innenlandske klimagassutslippene skal reduseres til 46–48 mill. tonn i 2020. Regjeringen.no, 2020, Nasjonalbudsjettet 2021, 189.  

Bidragene fra nasjonale tiltak, det europeiske kvotesystemet og statens kjøpsprogram for kvoter i andre land vil være tilstrekkelige til at Norge overholder sin utslippsforpliktelse for 2013-2020, og dermed når målet for 2020Miljødirektoratet, 2022

I oppgavene B - D bruker dere tekstene i A til å svare på spørsmålene.

Hva er målet for totale kutt i utslipp av klimagasser i 2020? Og hva er ambisjonen om størrelsen på utslippen for norsk territorium i 2020? Skriv ned svaret ditt.

Hvilke andre måter enn innenlandske kutt kan Norge bruke for å oppfylle målet om 30 prosent kutt i klimagassutslippene på? Skriv ned svaret ditt.  

Og hva sier Miljødirektoratet  – oppfyller Norge målsetningen? Skriv ned svaret ditt. 

Ble ambisjonen du fant i B om størrelsen på utslippene fra norsk territorium i 2020 nådd? Finn svaret fra tallene i statistikkbanktabell 08940.  

 

Illustrasjonsfoto av vinterlandskap
Illustrasjonsfoto av vinterlandskap

3. Hva slipper ulike land ut av klimagasser?

Ifølge miljøstatus.no så var utslippene av klimagasser i verden over dobbelt så høye i 2019 som i 1970. I 1970 var utslippene 24,6 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. I 1990 var verdens samlede utslipp på 33,1 milliarder tonn CO2-ekvivalenter, og i 2019 på 52,4 milliarder tonn CO2-ekvivalenter.

Figur 3. Utslipp av klimagasser i verden. 1970-2019

Figur 4. Utslipp av CO2 fra de landene med størst samlet utslipp per 2020. 1960-2020

Tallene i figur 4 viser utslippene over tid for landene med størst samlet utslipp per 2019, der 27 EU land er en samlet gruppe. Den viser at disse landene har hatt økning i utslippene sine siden 1960.

På Miljøstatus.no sies det dette om utviklingen:

Fram til 1970 sto de Europa og Nord-Amerika for den største veksten i totalutslippene. I de senere årene har landene med de raskest voksende økonomiene, spesielt Kina, stått for mesteparten av økningen. Miljøstatus.no

Landene i figur 3 er land med mange innbyggere. Tallene reflekterer også dette. På Miljøstatus.no kommer det fram at tall for utslipp av klimagasser per innbygger varierer mellom land for året 2020, og Norge er da i samme gruppe som Kina og Japan:

  • USA, Canada og Australia: 14-15 tonn CO2 per innbygger
  • Norge, Kina og Japan: 7-8 tonn CO2 per innbygger
  • Ca. 2 tonn i lavere mellominntektsland, som India og Brasil
  • Ca. 1 tonn eller mindre i lavinntektsland som Bangladesh, Nigeria og mange fattige afrikanske land. Miljøstatus.no

Oppgave 4. Landenes utslipp av CO2

Gå til siden Globale utslipp av klimagasser på Miljøstatus.no  og klikk på boksen «Global Carbon Atlas: se utslipp av CO2 fra 1960-2020. Du kommer da til siden Fossil Fuel Emissions fra Global Carbon Atlas.

I høyremargen, klikk på «Ranking» og svar på spørsmålene under.

4A 

Hvilke 9 land hadde høyest utslipp totalt av CO2 i 2020? Bruk første kolonne i visningen, med valgene «Territorial» og MtCO2.

Skriv ned svaret ditt.

4B 

Hvordan var de 9 landenes rangering når du ser på den andre kolonnen i visningen, som gir deg tallene for utslipp per innbygger?

Skriv ned svaret ditt.

4C 

Gå tilbake til kartet. Klarer du også å finne hvordan Norge er plassert i utslipp totalt?

Skriv ned svaret ditt.

4D 

Finner du noe annet du synes er interessant å bemerke om tallene i punkt a) og b)?

Skriv ned noen stikkord først og diskuter funnene dine med sidemannen.

 

4. Hva er Norges mål for å redusere utslippene etter 2020?

Illustrasjon av FNs bærekraftshjul
Illustrasjon av FNs bærekraftshjul

I sin tale i FNs hovedforsamling den 23. september 2021 sa statsminister Erna Solberg dette:

We are doing our part. Norway's new target is to cut emissions by at least 50 % - and towards 55 % - by 2030. Regjeringen.no

Dette målet for 2030 er et mål som som Norge har satt i avtalen som kommer etter Kyotoavtalen. Denne avtalen heter Parisavtalen. I Parisavtalen settes utslippsmålet fortsatt i forhold til 1990. Altså sier Erna Solberg at målet for Norge er at utslippene av klimagasser i 2030-skal være 50-55 prosent lavere enn i 1990.  Det er også et mål for norsk klimapolitikk at klimagassutslippene skal kuttes med 90-95 prosent i 2050 (Regjeringen.no, 2021).

Regjeringen Støre endret målet for 2030 den 3. november 2022, til minst 55 prosent.  Statsminister Jonas Gahr Støre sa dette når det nye målet ble presentert:

Jeg er glad for å kunne annonsere at Norge forsterker sitt mål til minst 55 prosent. Dette sender et sterkt signal til andre land, og vi håper flere vil forsterke sine mål, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Regjeringen.no, 2022).

Som Regjeringen.no  sier, så er Parisavtalen fra 2015, Kyotoprotokollen fra 1997 og FNs klimakonvensjon fra 1992 rammeverket for de internasjonale klimaforhandlingene. 

Parisavtalen er den første avtalen som er juridisk bindene for alle land.

I Parisavtalen har landene som mål at temperaturen på jorda ikke skal øke med mer enn 2 grader Celsius sammenlignet med før industriell tid, men helst at man skal klare å begrense økningen til 1,5 grader.

Oppgave 5. Utslippsmålene i 2030 og 2050

I denne oppgaven skal dere regne ut tall for utslippsmålene i 2030 og 2050. Dere finner utslippstallet for 1990 i statistikkbankens tabell 08940 eller i avsnittet "Offisielle norske tall for klimagassutslipp" i del 1.

Gitt målene over om prosentvis reduksjon i Norges klimagassutslipp i 2030 og 2050 og det dere vet om utslippene i 1990 i millioner tonn CO2-ekvivalenter:

A

Hva skal norske samlede klimagassutslipp være i 2030?

B

Og i 2050?

5. Hva ser FNs medlemsland som hovedutfordringer i klimasamarbeidet mellom landene?

Oppgave 6 handler om å gi noe innblikk i hva FN og vertskapene for klimakonferanser sier at hovedutfordringene som verden nå står overfor er. I oppgaven brukere dere blant annet nettsidene for FNs klimakonferanse i Glasgow høsten 2021og i Sharm El-Sheik høsten 2022.

Oppgave 6. Hva skal landene jobbe med i Glasgow og Sharm El-Sheik?

A

Aller først: Gå inn på hjemmesiden for COP26 (ukcop26.org) og COP27 (cop27.eg/#/) fra den britiske regjeringen og den egyptiske regjeringen, samt FN. Her finner dere mer informasjon om målene for klimakonferansene henholdsvis i fanene «COP26GOALS» og «Vision&Mision». Svar på disse to spørsmålene:

  • Hva betyr COP26 og COP27? Hint: 26 og 27 er nummeret i en rekke av slike toppmøter.
  • Hva er målene for COP26 og COP27?

B

Gå inn på siden for hva landene skal jobbe med etter COP26 (ukcop26.org). Hvilke fire mål er satt?

C

Hva sier pressemeldingen fra regjeringen på regjeringen.no om hvilke saker Norge synes er viktig å jobbe med fram mot COP27?

D

Les også siden Internasjonale klimaforhandlinger på regjeringen.no. Hvilke tre internasjonale rammeverk bygger internasjonale klimaforhandlinger på?

Sluttrefleksjon om hva dere har lært

Snakk sammen om hva dere har lært. Skriv ned noen stikkord først alene, og reflekter i mindre grupper og/eller i hel klasse.

  • Hva var mest interessant av det dere lærte?

  • Hva var lett? Var noe eventuelt for vanskelig?

  • Hva synes dere at dere har lært når dere ser på læringsmålene igjen nå?

 

Læringsmålene

  • sentrale begreper om klimagassutslipp og fakta om norske og utvalgte andre lands utslipp
  • norske mål for reduksjon av klimagassutslipp, internasjonale forpliktelser og klimaforhandlinger
  • offisiell statistikk for norske klimagassutslipp fra ssb.no og fra miljøstatus.no

 

Kilder

Friedlingstein et. al. (2020).The Global Carbon Budget 2020, Earth System Science Data. Hentet fra Friedlingstein et al. 2020 and globalcarbonatlas.org: https://essd.copernicus.org/articles/12/3269/2020/ 

FN. (2020, desember 22). Kyotoprotokollen. Hentet fra fn.no: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/kyotoprotokollen

Global Carbon Atlas. (2022, november 07). Geographical Emissions of Several Countries over Time. Hentet fra www.globalcarbonatlas.org: http://www.globalcarbonatlas.org/en/CO2-emissions

Miljødirektoratet. (2021, oktober 12). Globale utslipp av klimagasser. Hentet fra miljodirektoratet.miljostatus.no: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/globale-utslipp-av-klimagasser/

Miljødirektoratet. (2022, mai 16). Miljømål 5.1. Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Hentet fra miljodirektoratet.miljostatus.no: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal/klima/miljomal-5.1/

Miljødirektoratet. (2022, oktober 24). Miljøstatus. Miljøtema. Klima. Hentet fra miljodirektoratet.miljostatus.no: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/

PBL Netherlands Environmental Assessment Agency. (2020, desember 21). Trends in Global CO2 and Total Greenhouse Gas Emissions; 2020 Report. Hentet fra pbl.nl: https://www.pbl.nl/en/publications/trends-in-global-co2-and-total-greenhouse-gas-emissions-2020-report

Regjeringen.no. (2020a, august 12). Dette er klimakvoter. Hentet fra Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/klima/innsiktsartikler-klima/klimakvoter/id2076655/

Regjeringen.no. (2020b, september 25). Meld. St. 1 (2020-2021). Nasjonalbudsjettet 2021. Hentet fra Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-1-20202021/id2768215/

Regjeringen.no. (2021, oktober 05). Internasjonale klimaforhandlinger. Hentet fra Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/klima/innsiktsartikler-klima/de-internasjonale-klimaforhandlingene/id2741333/

Regjeringen.no. (2021, oktober 22). Klimaendringer og norsk klimapolitikk. Hentet fra Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/innsiktsartikler-klima-miljo/klimaendringer-og-norsk-klimapolitikk/id2636812/

Regjeringen.no. (2021, september 23). Norway's statement at the United Nations General Assembly. Hentet fra Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norways-statement-at-the-united-nations-general-assembly/id2872363/

Regjeringen.no. (2022, juli 15). Deltar på klimamøte i Berlin. Hentet fra Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/petersbergdialogen/id2922929/

Regjeringen.no. (2022, november 03). Nytt norsk klimamål på minst 55 prosent. Hentet fra Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-norsk-klimamal-pa-minst-55-prosent/id2944876/

Statistisk sentralbyrå. (2021). Dette er Norge 2021. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra Dette er Norge: https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/dette-er-norge-2021

Statistisk sentralbyrå. (2022, juli 27). Fakta om miljø. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/faktaside/miljo

Statistisk sentralbyrå. (2022, juni 8). Utslipp til luft. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/forurensning-og-klima/statistikk/utslipp-til-luft

United Nations. Egypt's Government. (2022, juni 26). COP27. Hentet fra COP27.eg: https://cop27.eg/

United Nations. UK Government. (2021, oktober 8). UN Climate Change Conference. UK 2021. Hentet fra ukcop26.org: https://ukcop26.org/

United Nations. UK Government. (2022, juli 27). The Glasgow Climate Pact. Hentet fra ukcop26.org: https://ukcop26.org/the-glasgow-climate-pact/

Utdanningsdirektoratet. (2022, november 8). Læreplanverket. Overordnet del. Bærekraftig utvikling. Hentet fra: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/2.5.3-barekraftig-utvikling/?lang=nob