SSB analyse: 2020

SSB analyse gir kunnskap om viktige sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle endringer i det norske samfunn.

Artikler

  • Flere innvandrere jobber i en midlertidig stilling

    En større andel innvandrere enn resten av befolkningen har en midlertidig stilling. Det kan blant annet ha sammenheng med at midlertidige stillinger er utbredt i yrker og næringer der vi finner mange innvandrere.

  • Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser

    Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006.

  • More sustainable eating habits in the countryside

    What people eat depends on where they live and how much money they have. In Sudan, people in the countryside often eat healthier and more sustainable foods, than those who are economically better off and live in the city.

  • Utdanning gir større ulikhet enn innvandrerbakgrunn

    I et arbeidsmarked som særlig etterspør kvalifisert arbeidskraft, betyr fullført videregående utdanning mer enn innvandrerbakgrunn. Lite utdanning er en like stor barriere for alle, uansett innvandrerbakgrunn. Innvandrernes store andel med kun grunnskole er en viktig årsak til ulikhetene i sysselsetting.

  • Mest skattelette i selskaper under vanlig skatteregime

    Staten gjennomførte skattekutt for selskaper i 2014 og 2016. Selskaper under vanlig skatteregime fikk mesteparten av skattelettene, selskaper med virksomhet innenfor olje og gass fikk små skatteletter, mens for selskaper i vannkraftproduksjon finner vi en økning i skatt.

  • Tyngre vei til universitet og høyskole?

    En mindre andel oppnår generell studiekompetanse blant yrkesfagelever som tar et påbyggingsår, enn blant elever som begynner rett på studieforberedende. Noe av forskjellen kan forklares ved å ta hensyn til blant annet prestasjoner fra grunnskoleutdanningen.

  • Innvandrermødre jobber mer når mannen også er i arbeid

    I 2018 var 71 prosent av innvandrermødre i arbeid, utdanning eller på tiltak, opp 5 prosentpoeng siden 2015. De som har flyktningbakgrunn, små barn eller kort botid i Norge, er sjeldnere i jobb. I familier der partneren er i arbeid, er innvandrermødrenes sysselsettingsandel størst.

  • Hvem mangler en økonomisk buffer?

    Mange av de lønnstakerhusholdningene som ble sterkest rammet av nedstengingen av økonomien, er også de som i minst grad kan tære på oppsparte midler. Dette gjelder mange ansatte i kriserammede næringer og yrker med lave lønninger.

  • Store prissvingninger på bilutleie i Norge

    Den svake kronen har de siste årene vært med å gjøre Norge mer attraktivt som ferieland for utenlandske turister. Den økte etterspørselen til og med 2019 har vært merkbar blant annet på prisene for leiebil, som de siste årene har steget mer om sommeren.

  • Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue?

    De nordiske landene har valgt ulike pensjonsløsninger for framtida, og valgene skaper forskjeller i husholdningenes formuer. Gjelda har også bidratt til forskjellene som kan observeres for nettoformuene mellom nordiske husholdninger.

  • Studentene tjener mindre - studerer de mer?

    Mer penger i studiestøtte har opprettholdt studentenes kjøpekraft, selv om inntektene deres fra jobb ved siden av studiene har falt. En økt stipendandel antyder også at studentene i større grad enn før står på eksamen.

  • Mer bærekraftige matvaner på landet

    Hva folk spiser, er avhengig av hvor de bor, og hvor mye penger de har. I Sudan spiser folk på landet ofte sunnere og mer bærekraftige matvarer enn de mer velstående innbyggerne som fører et mer moderne liv i byen.

  • Gode skoleresultater – liten endring i yrkesvalg

    I dag er 44 prosent av alle som jobber innenfor matematikk, naturfag og teknologi (MNT) kvinner. Ser vi bort fra tannleger, leger og veterinærer, ligger andelen kvinner i yrker innenfor MNT-feltet på rundt 25 prosent, til tross for at jentene i gjennomsnitt presterer bedre i realfag både på ungdomsskolen og på videregående.

  • Dårligere start på arbeidslivet for lavt utdannede

    Færre unge går ut i arbeid i årene etter endt skolegang, og en økende andel mottar i stedet helserelaterte ytelser. Denne utviklingen er særlig tydelig hos kvinner i majoritetsbefolkningen som ikke har fullført videregående skole.

Samfunnsspeilet har fra 1.1.2018 gått inn i SSB analyse.

ISSN 2535-4817

Artikler i SSB analyse kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.

Redaksjon

Abonnement

Tegn abonnement på e-postvarsling og få beskjed når SSB analyse-artikler publiseres.