Tall for 2020 korrigert

Tall for uføres inntekter 2020 ble korrigert i statistikkbanktabellene 13076, 13088, 13087, 13089, 13090, 13091, 13077, 13092, 13093, 13094 og 13095 den 26. september 2022.

Uføretrygdede

Oppdatert: 26. juni 2023

Neste oppdatering: 3. juli 2024

Uføretrygdede i befolkningen 18-67 år
Uføretrygdede i befolkningen 18-67 år
2022
10,7
%
Uføretrygdede etter kjønn og alder, og nye uføretrygdede, 18-67 år.
Uføretrygdede etter kjønn og alder, og nye uføretrygdede, 18-67 år.
2022
UføretrygdedeUføretrygdede i prosent av befolkningen
Begge kjønn377 84010,7
Menn154 9848,6
Kvinner222 85612,8
18-24 år8 3481,8
25-34 år31 9754,2
35-44 år48 7746,7
45-54 år91 27512,3
55-61 år97 32720,1
62-67 år100 14127,5
Nye uføretrygdede25 7530,7
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Uføretrygdede etter kjønn, alder og utdanningsnivå
    Uføretrygdede etter kjønn, alder og utdanningsnivå
    2022
    UføretrygdedeUføretrygdede i prosent av befolkningen
    Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
    18-67 år
    Utdanningsnivå i alt377 840154 984222 85610,78,612,8
    Grunnskolenivå166 17276 80589 36724,019,929,1
    Videregående skolenivå141 29056 94584 34510,87,515,2
    Universitets- og høgskolenivå62 59317 19045 4034,63,05,7
    Uoppgitt eller ingen fullført utdanning7 7854 0443 7414,44,14,6
    18-24 år
    Utdanningsnivå i alt8 3484 8683 4801,82,01,5
    Grunnskolenivå7 8234 6043 2195,05,15,0
    Videregående skolenivå3491651840,20,10,2
    Universitets- og høgskolenivå186120,00,00,0
    Uoppgitt eller ingen fullført utdanning15893651,01,20,8
    25-34 år
    Utdanningsnivå i alt31 97515 48716 4884,24,04,4
    Grunnskolenivå22 90111 99610 90517,615,520,8
    Videregående skolenivå5 8142 1683 6462,71,64,7
    Universitets- og høgskolenivå1 8874991 3880,50,30,6
    Uoppgitt eller ingen fullført utdanning1 3738245492,42,82,0
    35-44 år
    Utdanningsnivå i alt48 77420 33228 4426,75,58,0
    Grunnskolenivå25 34512 81812 52720,918,124,8
    Videregående skolenivå14 7705 3309 4406,84,011,1
    Universitets- og høgskolenivå7 9541 8086 1462,41,33,1
    Uoppgitt eller ingen fullført utdanning7053763291,31,21,5
    45-54 år
    Utdanningsnivå i alt91 27534 88556 39012,39,215,6
    Grunnskolenivå34 24815 43618 81231,626,437,9
    Videregående skolenivå37 18914 29722 89212,88,518,8
    Universitets- og høgskolenivå18 3554 41513 9405,93,37,8
    Uoppgitt eller ingen fullført utdanning1 4837377464,84,15,9
    55-61 år
    Utdanningsnivå i alt97 32738 81158 51620,115,724,6
    Grunnskolenivå38 92816 80522 12339,733,046,9
    Videregående skolenivå39 04316 03923 00418,613,824,6
    Universitets- og høgskolenivå17 2784 94712 33110,56,713,5
    Uoppgitt eller ingen fullført utdanning2 0781 0201 05817,015,618,7
    62-67 år
    Utdanningsnivå i alt100 14140 60159 54027,522,232,8
    Grunnskolenivå36 92715 14621 78146,040,051,4
    Videregående skolenivå44 12518 94625 17926,921,333,5
    Universitets- og høgskolenivå17 1015 51511 58615,210,519,2
    Uoppgitt eller ingen fullført utdanning1 98899499427,729,026,4
    Standardtegn i tabeller
  • Uføretrygdede etter kjønn, alder og landbakgrunn.
    Uføretrygdede etter kjønn, alder og landbakgrunn.
    2022
    UføretrygdedeUføretrygdede i prosent av befolkningen
    Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
    18-67 år
    Innvandrere i alt45 01121 03023 9816,05,56,6
    Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand9 4094 2635 1462,92,33,8
    Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder35 60216 76718 8358,58,68,3
    Befolkningen ellers332 829133 954198 87511,99,414,5
    18-24 år
    Innvandrere i alt6734242491,11,30,8
    Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand172109630,70,90,5
    Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder5013151861,31,51,0
    Befolkningen ellers7 6754 4443 2311,92,21,7
    25-34 år
    Innvandrere i alt2 0201 2048161,21,40,9
    Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand4312122190,60,50,6
    Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder1 5899925971,62,11,1
    Befolkningen ellers29 95514 28315 6725,14,75,5
    35-44 år
    Innvandrere i alt5 4012 5012 9002,32,12,6
    Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand1 0934226711,00,71,6
    Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder4 3082 0792 2293,43,63,1
    Befolkningen ellers43 37317 83125 5428,77,010,5
    45-54 år
    Innvandrere i alt12 2555 1597 0967,66,19,2
    Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand2 2569201 3363,02,04,8
    Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder9 9994 2395 76011,411,111,6
    Befolkningen ellers79 02029 72649 29413,710,217,3
    55-61 år
    Innvandrere i alt13 3596 2177 14218,215,820,9
    Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand2 6251 1871 4388,26,111,4
    Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder10 7345 0305 70426,025,426,6
    Befolkningen ellers83 96832 59451 37420,415,725,3
    62-67 år
    Innvandrere i alt11 3035 5255 77828,426,530,5
    Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand2 8321 4131 41916,714,220,3
    Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder8 4714 1124 35937,137,836,5
    Befolkningen ellers88 83835 07653 76227,421,733,0
    Standardtegn i tabeller
  • Uføretrygdede etter kjønn, alder og uføregrad
    Uføretrygdede etter kjønn, alder og uføregrad
    2022
    UføretrygdedeUføretrygdede (prosent)
    Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
    18-67 år
    Alle uføretrygdede377 840154 984222 856100,0100,0100,0
    0-50 prosent uføregrad26 2186 34319 8756,94,18,9
    51-99 prosent uføregrad35 08711 99123 0969,37,710,4
    100 prosent uføregrad316 535136 650179 88583,888,280,7
    18-34 år
    Alle uføretrygdede40 32320 35519 968100,0100,0100,0
    0-50 prosent uføregrad9642786862,41,43,4
    51-99 prosent uføregrad2 0256821 3435,03,46,7
    100 prosent uføregrad37 33419 39517 93992,695,389,8
    35-44 år
    Alle uføretrygdede48 77420 33228 442100,0100,0100,0
    0-50 prosent uføregrad3 1246672 4576,43,38,6
    51-99 prosent uføregrad4 6581 2673 3919,66,211,9
    100 prosent uføregrad40 99218 39822 59484,090,579,4
    45-54 år
    Alle uføretrygdede91 27534 88556 390100,0100,0100,0
    0-50 prosent uføregrad7 6911 5956 0968,44,610,8
    51-99 prosent uføregrad10 0823 0437 03911,08,712,5
    100 prosent uføregrad73 50230 24743 25580,586,776,7
    55-61 år
    Alle uføretrygdede97 32738 81158 516100,0100,0100,0
    0-50 prosent uføregrad8 2302 0866 1448,55,410,5
    51-99 prosent uføregrad10 2203 6746 54610,59,511,2
    100 prosent uføregrad78 87733 05145 82681,085,278,3
    62-67 år
    Alle uføretrygdede100 14140 60159 540100,0100,0100,0
    0-50 prosent uføregrad6 2091 7174 4926,24,27,5
    51-99 prosent uføregrad8 1023 3254 7778,18,28,0
    100 prosent uføregrad85 83035 55950 27185,787,684,4
    Standardtegn i tabeller
  • Nye uføretrygdede etter kjønn og alder.
    Nye uføretrygdede etter kjønn og alder.
    2022
    Nye uføretrygdedeNye uføretrygdede i prosent av befolkningen
    Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
    18-67 år25 75310 58315 1700,70,60,9
    18-19 år8575213360,70,80,5
    20-24 år1 0034825210,30,30,3
    25-34 år3 5171 4372 0800,50,40,6
    35-44 år4 3581 6032 7550,60,40,8
    45-54 år6 3302 2934 0370,90,61,1
    55-61 år5 9932 5633 4301,21,01,4
    62-67 år3 6951 6842 0111,00,91,1
    Standardtegn i tabeller
  • Uføretrygdede etter kjønn, alder og arbeidsintensitet
    Uføretrygdede etter kjønn, alder og arbeidsintensitet
    2022
    UføretrygdedeUføretrygdede (prosent)
    Begge kjønnMennKvinnerBegge kjønnMennKvinner
    18-67 år
    Alle intensitetsnivåer377 840154 984222 856100,0100,0100,0
    Ingen284 489121 118163 37175,378,173,3
    Lav23 31110 21813 0936,26,65,9
    Høy16 0726 5149 5584,34,24,3
    Full53 96817 13436 83414,311,116,5
    18-24 år
    Alle intensitetsnivåer8 3484 8683 480100,0100,0100,0
    Ingen6 4833 7452 73877,776,978,7
    Lav6293672627,57,57,5
    Høy5363222146,46,66,1
    Full7004342668,48,97,6
    25-34 år
    Alle intensitetsnivåer31 97515 48716 488100,0100,0100,0
    Ingen23 80311 56712 23674,474,774,2
    Lav2 3371 1271 2107,37,37,3
    Høy1 9819979846,26,46,0
    Full3 8541 7962 05812,111,612,5
    35-44 år
    Alle intensitetsnivåer48 77420 33228 442100,0100,0100,0
    Ingen35 29715 63719 66072,476,969,1
    Lav3 4051 3452 0607,06,67,2
    Høy2 5471 0031 5445,24,95,4
    Full7 5252 3475 17815,411,518,2
    45-54 år
    Alle intensitetsnivåer91 27534 88556 390100,0100,0100,0
    Ingen64 38626 41137 97570,575,767,3
    Lav6 0942 4623 6326,77,16,4
    Høy4 3951 5702 8254,84,55,0
    Full16 4004 44211 95818,012,721,2
    55-61 år
    Alle intensitetsnivåer97 32738 81158 516100,0100,0100,0
    Ingen71 73629 90841 82873,777,171,5
    Lav5 8372 5723 2656,06,65,6
    Høy3 6981 4712 2273,83,83,8
    Full16 0564 86011 19616,512,519,1
    62-67 år
    Alle intensitetsnivåer100 14140 60159 540100,0100,0100,0
    Ingen82 78433 85048 93482,783,482,2
    Lav5 0092 3452 6645,05,84,5
    Høy2 9151 1511 7642,92,83,0
    Full9 4333 2556 1789,48,010,4
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir oversikt over antall og andel uføretrygdede i befolkningen i alderen 18-67 år. Tall for uføretrygdede fordeles etter ulike kjennetegn som kjønn, alder, utdanning og landbakgrunn. Det gis også tall for nye uføretrygdede, gradert uførepensjon og tilknytning til arbeidsmarkedet. Tall for både kommuner, fylker og hele landet.

Registrert bosatt person. Statistikken omfatter personer som ifølge Det sentrale folkeregister var i Norge per 31. desember. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.

Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret. Informasjon om bosted er ved utgangen av statistikkåret. Informasjon om alder er også ved utgangen av året.

Ikke-registret bosatt person. Omfatter personer som ikke er registrert bosatt per 31. desember enten fordi de er døde eller bosatte i utlandet.

Uføretrygd. Uføretrygd gjennom Folketrygden er ment å være et sikkerhetsnett for dem som blir stående utenfor eller faller ut av arbeidslivet på grunn av svekket helse. Etter nytt regelverk som ble innført med Uførereformen 1.1.2015, skal ytelsen beregnes som 66% av tidligere inntekt, oppad avgrenset til 6G. Inntekten som danner grunnlaget skal være gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste arbeidsårene før uførheten oppsto. Uføretrygd skattes som vanlig lønnsinntekt. Forutsetningen for å bli innvilget uføretrygd er medlemskap i Folketrygden, altså at man regnes som bosatt. I tillegg er det en del vilkår som må være innfridd:

  • Man må ha vært medlem i Folketrygden i minst tre år før uførheten oppsto. Her er det unntak for unge uføre og flyktninger, samt personer fra land som Norge har trygdeavtale med og det sees bort i fra perioder med tjeneste i enkelte internasjonale organisasjoner og liknende.
  • Man må være bosatt for å ha rett til å beholde uføretrygden. Også her er det unntak; både for dem som har minst 20 års botid etter fylte 16 år før uførheten oppsto, for dem som har minst 3 års opptjent inntekts-/tjenestepensjon, og for dem som bosetter seg i et land Norge har trygdeavtale med (se boks).
  • For å bli innvilget uføretrygd må man ha fylt 18 år, og kan tidligst motta uføretrygd i måneden etter fylte 18. Uføretrygden opphører også ved fylte 67 år, i praksis vil personer gå over til alderspensjon første måned etter fylte 67 år.
  • Det forutsettes også at det skal ha vært foretatt hensiktsmessig behandling med sikte på å bedre arbeidsevnen.
  • For å få uføretrygd må man ha en varig skade, sykdom eller lyte. Det er ikke alvorligheten av selve skaden eller sykdommen som er avgjørende, men det må medføre at inntektsevnen er minst 50 % redusert. I utgangspunktet skulle en derfor forvente at ingen har gradert uføretrygd under 50%. Dette er likevel tilfelle som følge av enkelte særregler. Blant annet kan man innvilges ned til 30% uføregrad dersom uførheten er som følge av yrkesskade. Man kan også innvilges ned til 40% uføregrad etter en periode med minimum 40% Arbeidsavklaringspenger (AAP), da ved 60% arbeidsinnsats

Uføretrygd beholdes i utgangspunktet fram til fylte 67 år (NAV kan ikke etterprøve med mindre det er påviselig at helsen har bedret seg). Etter de nye reglene fra og med 1.1.2015, kan man tjene inntil 40% av G hvert år uten av uføretrygden avkortes. Har man arbeidsinntekter over dette, vil trygden bli avkortet. Merk at kapitalinntekter ikke er underlagt dette regelverket, så man kan ha ubegrenset kapitalinntekt uten at trygden avkortes. Dersom man har arbeidsinntekt over 40% av G, avkortes trygden etter bestemte regler, helt opp til en inntekt over 85% av tidligere inntekt, da stoppes trygdeutbetalingen helt. Men; her er det viktig å merke seg at selve uføregraden, retten til å motta uføretrygd, ikke endres selv om man tjener mye ved siden av. Det er kun selve utbetalingen som berøres.

For mer informasjon om regelverk for uføretrygd, se www.nav.no (https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd)

Uføretrygdet er personer med et positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden i minst en måned i løpet av året. Definisjonen er uavhengig av om personen faktisk mottar en utbetaling eller ikke. De aller fleste tabellene i statistikken omfatter kun uføretrygdede som er bosatte (se egen definisjon). I to tabeller telles også uføretrygdede som ikke er bosatte, og da skilles det mellom bosatte og ikke-bosatte. Personer som mottar uføreytelser fra andre ordninger som for eksempel private forsikringer eller pensjonskasser, er bare regnet med dersom de også har positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden. Merk at denne definisjonen av uføretrygdede skiller seg noe fra definisjonen brukt i statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), og at antallet dermed vil være noe ulike det som publiseres der. Se Sammenheng med annen statistikk for mer omtale og lenker til NAV.

Nye uføretrygdede er personer med vedtak om uføretrygd i måned m i løpet av året, men som uten vedtak i måned m-1. I tilfeller der m representerer januar, vil m-1 representere desember foregående år.

Uføretrygdede i alderen 18-29 år. Dette vil ofte bli omtalt som "unge uføre", men må ikke forveksles med personer som har fått innvilget uføretrygd etter regelverk for ung ufør, som forutsetter at tidspunkt for uførhet inntrådte før fylte 26 år.

Arbeidsintensitet er et mål på grad av sysselsetting som lønnstaker samtidig som man er uføretrygdet. Målet forutsetter at uføretrygd og sysselsetting som lønnstaker forekommer i samme måned, og er regnet ut som ‘antall måneder sysselsatt som lønnstaker samtidig som uføretrygdet / antall måneder uføretrygdet’. Resultatene vises som Ingen intensitet (ingen måneder der begge forhold inntreffer), Lav intensitet (sysselsatt i minst en, men under halvparten av månedene som uføretrygdet), Høy intensitet (sysselsatt i over halvparten, men ikke alle månedene som uføretrygdet) og Full intensitet (sysselsatt i alle månedene som uføretrygdet).

Sysselsatte lønnstakere er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid, med kompensasjon i form av lønn o.l, av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. I SSBs statistikker brukes betegnelsen lønnstaker synonymt med betegnelsen ansatt. Merk at selvstendig næringsdrivende dermed ikke fanges opp av målet på arbeidsintensitet i denne statistikken.

Se også Om statistikken under http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal

Lavinntekt (EU skala). Lavinntektsgrensene beregnes i denne statistikken som henholdsvis 50 eller 60 prosent median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen, ved å bruke EUs metode for å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet.

For definisjon av Inntekt per forbruksenhet og Forbruksenhet etter EU-skalaen, se Om statistikken under http://www.ssb.no/ifhus

Inntektsregnskap. Viser sammensetningen av personers samlede inntekt og inntekt etter skatt med utvalgte inntektsposter, samt median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala). For definisjon av de ulike inntektspostene og Inntekt per forbruksenhet, se Om statistikken under http://www.ssb.no/ifhus

Uføregrad viser den uføretrygdedes vedtatte uføregrad gruppert som 0-50 prosent, 51-99 prosent og 100 prosent. De fleste uføretrygdede vil ha en uføregrad som ikke endrer seg i løpet av et år, men for å ta høyde for at det likevel kan skje, velger vi den høyest registrerte uføregraden i tabeller som benytter inndeling av uføregrad (se også Uføretrygd). Vedtatt uføregrad kan avvike fra utbetalingsgrad, som også avhenger av inntekter i tillegg til uføretrygden.

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand.

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statsløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.

Utdanningsopplysningene gjelder per 1. oktober i statistikkåret. I denne statistikken benyttes en variant av standard for utdanningsgruppering, der høyeste fullførte utdanning er klassifisert på denne måten: http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/varianter/843

Grunnlaget for denne klassifiseringen finnes i Norsk standard for utdanningsgruppering:

http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/norsk-standard-for-utdanningsgruppering-2016

http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36

Fordeling på kommune følger kommuneliste pr. 31.12. i statistikkåret.

Standard for kommuneinndeling: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/131

Uføretrygdede

3. juli 2024

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Det meste av statistikken publiseres på landsnivå, mens deler også publiseres for fylker og kommuner.

Årlig statistikk. Telleperiode er hele kalenderåret.

Publiseringstidspunkt: se Statistikkalenderen

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Uføretrygd fra Folketrygden er en omfattende trygdeordning både når det gjelder antall personer som er omfattet og utgifter til ordningen. Formålet med statistikken er å gi en beskrivelse av personer som har fått et positivt vedtak om uføretrygd fra Folketrygden, samt enkelte kjennetegn knyttet til uføregrad og kombinasjoner av uføretrygd og arbeid. Dette skal kunne følges over tid gjennom årlige publiseringer av statistikken. Et av formålene er også å dekke behovet for kommunetall over antall og andeler uføre.

Sentrale brukere er ulike departementer og direktorater, kommuner og fylkeskommuner, samt forsknings- og utredningsmiljøer. Allmenheten og mediene er også sentrale brukere av denne statistikken som vil være egnet til offentlig planlegging, utdanning og offentlig debatt om arbeid, helse og velferdsstaten.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

NAVs statistikk om uføretrygd: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk

NAV publiserer kvartalsvis statistikk over antall personer som mottar uføretrygd. NAVs statistikk viser hvor mange som mottok utbetaling av uføretrygd i gitte måneder. Store deler av datagrunnlaget for SSBs statistikk over uføretrygdede er hentet fra NAV, og som også blir brukt i til deres statistikk. Forskjeller i måleperiode og definisjon av uføretrygdede vil føre noe avvik mellom NAVs statistikk og SSBs statistikk (se Definisjoner, Definisjoner av viktige begrep og variabler). I praksis vil SSBs statistikk omfatte flere uføre enn NAVs statistikk fordi vi teller med også dem med positivt vedtak, men ikke utbetaling, og fordi vi teller uføretrygdede over hele året.

Uføretrygdede finnes også som gruppe i eksisterende inntektsstatistikk (se blant annet tabell 10503 i Statistikkbanken, https://www.ssb.no/statistikkbanken), der inntekten fra uføretrygd over et helt år summeres.

Inntektsstatistikk http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk

Kildene som brukes til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er også grunnlaget for tabeller om kombinasjoner av uføretrygd og sysselsetting som lønnstaker i denne statistikken. For mer om registerbasert sysselsetting, se Sysselsetting, registerbasert, http://www.ssb.no/regsys

For statistikk om befolkningens utdanningsnivå:

Utdanning, http://www.ssb.no/utdanning/nokkeltall/utdanning

For statistikk om innvandrere:

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, http://www.ssb.no/innvbef/

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Sosiale forhold og kriminalitet, delområde Offentlige pensjoner og stønader.

Ikke relevant

Gjelder personer som er registrert med positivt vedtak om uføretrygd i løpet av et kalenderår. For størstedelen av statistikken er det også en betingelse om å være registrert bosatt ved utgangen av året. For avgrensning av bosatte i Norge, se «Definisjoner, Definisjon av viktige begrep og variabler»

Data om trygd og pensjoner hentes fra NAV. Opplysningene er hentet fra NAVs saksbehandlingssystem PESYS. Se også informasjon hos NAV.

Opplysningene om sysselsetting er hentet fra datagrunnlaget for registerbasert sysselsetting, a-ordningen: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys

A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen ble innført i 2015. På nettsiden www.altinn.no/a-ordningen ligger det mer informasjon om ordningen.

Data om uføretrygdedes inntekt er hentet fra datagrunnlaget for Inntekts og formuesstatistikk for husholdninger. Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og er hentet inn fra følgende kilder:

  • Opplysninger fra skattemeldingene (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon, formue, eiendom, skatter med videre)
  • Skatteoppgjørsregisteret A-meldingen (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
  • NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
  • KOSTRA (sosialhjelp)
  • Lånekassen (studielån og studiestipend)

Se ellers http://www.ssb.no/ifhus for flere opplysninger om datagrunnlaget.

Opplysning om høyeste fullførte utdanning er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB; http://www.ssb.no/a/metadata/om_datasamlinger/nudb/nudb.html)

Opplysninger om kjønn, alder, bosted, innvandringskategori og innvandringsgrunn er hentet fra ulike befolkningsstatistikker, se Om statistikken, Produksjon, Datakilder og utvalg for følgende:

Folkemengde og befolkningsendringar: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef

Innvandrere etter innvandringsgrunn: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn

SSB mottar årlig data fra Arbeids- og velferdsforvaltingen (NAV) med personopplysninger om mottak av trygder og pensjoner forvaltet av NAV. Dataene inneholder månedlige opplysninger om hver enkelt person, og SSB tilrettelegger årlige data til bruk i statistikken.

Se for øvrig ‘Om statistikken, Produksjon, Datainnsamling, editeringer og beregninger’ for statistikker listet opp under ‘Datakilder og utvalg’.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Ikke relevant

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer.

For å sikre dette benyttes metoden avrunding i denne statistikken. Et av målene med statistikken om uføretrygdede er å gi statistikk med kombinasjoner av kjennetegn, samt for små geografiske områder. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres. I tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver erstattet med 0 eller 3. Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være svært små og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Denne statistikken går tilbake til 2015, og det er benyttet samme metoder for produksjon av statistikken gjennom hele perioden den dekker.

Noen små avvik fra opprinnelige tall kan forekomme på grunn av avrunding, se Konfidensialitet.

Opplysninger om sysselsetting er hentet fra a-ordningen. Kvaliteten på a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene. For mer detaljer viser vi til avsnitt om feilkilder i Om statistikken for registerbasert sysselsettingsstatistikk: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys, eller Om statistikken for Antall arbeidsforhold: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arblonn/kvartal

Ikke relevant

Faktasider

Kontakt