Livskvalitet

Indikatorer på livskvalitet: I statistikken inngår følgende indikatorer på livskvalitet:

Tilfredshet med ulike livsområder:

• Tilfredshet med livet alt i alt
• Tilfredshet med fysisk helse
• Tilfredshet med psykisk helse
• Tilfredshet med stedet man bor
• Tilfredshet med fritid til rådighet
• Tilfredshet med økonomisk situasjon

Opplevelse av mening og mestring:

• Optimisme for fremtiden
• Opplevelse av mening
• Opplevelse av engasjement
• Opplevelse av mestring
• Givende sosiale relasjoner

Tilstedeværelse av positive og negative følelser

• Overvekt av positive og negative følelser

Indikatorene baserer seg på svar som er angitt på en skala fra 0-10, der 0 er "ikke (fornøyd) i det hele tatt" og 10 er "svært fornøyd/i svært stor grad". Unntaket fra dette er Opplevelse av mestring, der svar angis på en skala fra 1-5, der 1 er "helt uenig" og 5 er "helt enig".

Lav/middels/høy livskvalitet: For de aller fleste livskvalitetsindikatorene har svarene blitt gruppert slik at svar fra 0 til og med 5 angir en lav skår (lav tilfredshet/livskvalitet), svar fra 6 til og med 8 angir middels skår (middels tilfredshet/livskvalitet), og svar fra 9 til og med 10 angir en høy skår (høy tilfredshet/livskvalitet).

Unntakene er indikatorene for Opplevelse av engasjement og Opplevelse av mestring.

Opplevelse av engasjement er gjennomsnittlig skår på tre spørsmål om engasjement, på en skala fra 0-10. På denne indikatoren er inndelingen: 0-5,0 = lav skår, 5,1-8,0 = middels skår og 8,1-10 = høy skår.

Opplevelse av mestring er summen av skårer på fem spørsmål om mestring, på en skala fra 1-5. På denne indikatoren er inndelingen: 5-14 = lav skår, 15-21 = middels skår, 22-25 = høy skår.

En meningsfull gruppering av lave og høye skårer er avhengig av at man ser på fordelingen i befolkningen. Siden skårene på livskvalitetsspørsmål generelt er skjevfordelt, med en overvekt av skårer på den øvre delen av skalaen, medfører dette at også grupperingen av høye/lave skårer må tilpasses for å meningsfullt kunne skille ut de personene som skårer relativt lavt og relativt høyt i forhold til fordelingen i alt. Dette er årsaken til at ‘lav skår/livskvalitet’ rommer flere skårer enn ‘høy skår/livskvalitet’.

Overvekt av positive og negative følelser: I undersøkelsen har vi spurt om respondentens følelsesmessige tilstand den siste uken. Spørsmålene dekker både positive og negative følelser. Spørsmålene besvares på en skala fra 0-10 (ikke i det hele tatt - i svært stor grad).

Tenk på hvordan du har følt deg de siste 7 dagene. I hvilken grad var du … - glad? - bekymret? - nedfor eller trist? - irritert? - engasjert? - rolig og avslappet? - engstelig? - stresset? - takknemlig?

(I 2020- og 2021-undersøkelsene inngikk ‘ensom’, og ‘takknemlig’ var ikke en del av følelsene)

Det lages et gjennomsnitt for skårene på de positive følelsene (glad, engasjert, rolig og avslappet og takknemlig), og for de negative følelsene (bekymret, nedfor eller trist, engstelig og stresset) som hver kan variere mellom 0 og 10. For å få en sumskåre over hvorvidt personer opplever en overvekt av negative eller positive følelser, trekkes gjennomsnittet for de negative følelsene fra gjennomsnittet for de positive følelsene. Man står da igjen med en verdi som kan variere mellom -10 og 10. Negative verdier tilsier at personen har opplevd en overvekt av negative følelser. Positive verdier tilsier at personen har opplevd en overvekt av positive følelser.

Bakgrunnsvariabler/Grupper i statistikken:

Hele befolkningen: Når vi presenterer tall for hele befolkningen bruker vi alle besvarelsene i undersøkelsen. Hele befolkningen er her personer fra 18 år og eldre.

Kjønn: Respondentens kjønn hentet fra befolkningsregisteret.

Alder: Respondentens alder ved inngangen til året undersøkelsen ble foretatt. Denne variabelen deles inn i følgende aldersgrupper: 18-24 år, 25-44 år, 45-66 år, 67-79 år, 80 år og over.

Utdanningsnivå: Basert på opplysninger om høyeste fullførte utdanning fra Nasjonal utdanningsdatabase er utdanningsnivå gruppert slik:

• Grunnskole (barneskole og ungdomsskole)
• Videregående skole (inkl. også påbygging til videregående)
• Universitets- og høgskoleutdanning 1-4 år
• Universitets- og høgskoleutdanning over 4 år (inkluderer forskerutdanning)
• Ingen eller uoppgitt utdanning (inkluderer ingen utdanning eller på førskolenivå, og uoppgitt utdanning).

Status for høyeste fullførte utdanning gjelder for to år før statistikkåret. Det vil si at personer som har fullført utdanningen året før statistikkåret ikke har oppdatert utdanningsnivå.

Inntekt: Inntektsopplysninger er hentet fra register, med status fra to år før statistikkåret. Vi grupperer respondentene etter inntektsgruppe (kvartiler). Gruppene baseres på husholdningens samlede inntekt etter skatt, og det tas hensyn til antall personer i husholdningen (forbruksenheter).

• Første kvartil: laveste 25 prosent av inntektsfordelingen
• Andre kvartil: nest laveste 25 prosent av inntektsfordelingen
• Tredje kvartil: nest høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen
• Fjerde kvartil: høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen

Økonomisk status: Basert på personens svar på spørsmål om egen oppfatning av viktigste aktivitet på svartidspunktet. Økonomisk status er gruppert slik:

• Yrkesaktiv
• Student eller elev (inkluderer også verneplikt)
• Pensjonist
• Ufør eller ikke i stand til å arbeide
• Arbeidsledig

Samlivsform: Basert på respondentens svar på spørsmål om hvem man bor sammen med, og om man har kjæreste eller ikke. Samlivsform er inndelt i følgende grupper:

• Enslig, bor uten barn, i alt
  • Enslig, uten kjæreste: Er ikke gift eller samboer, bor ikke med barn og har ikke kjæreste
  • Enslig, med kjæreste: Er ikke gift eller samboer, bor ikke med barn, men har kjæreste
• Enslig forsørger, i alt
  • Enslig forsørger, uten kjæreste: Er ikke gift eller samboer, men bor sammen med barn. Har ikke kjæreste.
  • Enslig forsørger, med kjæreste: Er ikke gift eller samboer, men bor sammen med barn. Har kjæreste (men bor ikke sammen).
• Samboer/gift, bor uten barn
• Samboer/gift, bor med barn

Samlivsform publiseres fra 2022-årgangen.

Landbakgrunn: Basert på opplysninger om innvandringskategori fra befolkningsregisteret. Kun personer som selv har innvandret er inkludert. Norskfødte med innvandrerforeldre er ikke inkludert i gruppen med innvandrerbakgrunn. Innvandrere er videre gruppert etter fødeland, med følgende todeling:

• EU28/EØS, Sveits, USA, Canada, Australia and New Zealand
• Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU28/EØS/Sveits

Langvarige helseproblemer: Personer som oppgir at de har helseproblemer eller sykdommer som har vart eller forventes å vare i minst 6 måneder, og hvor dette skaper begrensninger i å utføre hverdagsaktiviteter.

Symptomer på psykiske plager (selvrapportert): Personer som har hatt symptomer på psykiske plager (angst og depresjon) siste 14 dager, defineres ut ifra svar på HSCL-5 (Hopkins Symptom Check List), som omfatter 5 spørsmål om i hvor stor grad man har vært plaget av følgende siste 14 dager:

• nervøsitet eller indre uro
• redsel eller engstelse
• følelse av håpløshet med tanke på fremtiden
• nedtrykthet eller tungsindighet
• mye bekymret eller urolig

Svar blir oppgitt på skalaen ‘Ikke plaget’ (1), ‘Litt plaget’ (2), ‘Ganske mye plaget’ (3) og ‘Veldig mye plaget’ (4), og det lages et gjennomsnitt av skårene på de fem spørsmålene. En skår på mer enn 2,0 er definert som terskel for symptomer på psykiske plager (angst og depresjonslignende problemer).

Seksuell orientering: Basert på personers selvrapportering av sin seksuelle orientering, inndelt i tre grupper: heterofile, ikke-heterofile og vet ikke/vil ikke svare. Ikke-heterofile er personer som ikke valgte heterofil, men enten homofil, lesbisk, bifil, panfil, skeiv, aseksuell, flytende eller annen seksuell orientering, på spørsmål om hvilken kategori som beskriver deg.

Fordi svarkategoriene ble noe endret i 2022-undersøkelsen, publiseres fordelinger etter seksuell orientering fra dette året.

Fylke: Standard fylkesinndeling

Sentralitet: En indeks som fordeler kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner, uten bruk av tettsteder i klassifiseringen. Sentralitetsfordelingen følger standard for sentralitet, som kategoriserer alle kommuner fra 1 (mest sentrale) til 6 (minst sentrale). En fullstendig liste over hvilke kommuner som tilhører hvilken sentralitetskategori finner du i listen over ‘standard klassifikasjoner’ anvendt i denne undersøkelsen.

Standard for utdanningsgruppering

Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn

Standard for sentralitet

Standard for fylkesinndeling

Livskvalitet

Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Hele landet, fylke og sentralitet

Livskvalitetsundersøkelsen gjennomføres årlig. Datainnsamlingen foregår i mars. Statistikken publiseres i 3. eller 4. kvartal.

Formålet med Livskvalitetsundersøkelsen er å kartlegge livskvaliteten i befolkningen og å følge utviklingen over tid, samt belyse forskjeller i livskvalitet mellom ulike grupper.

Livskvalitetsundersøkelsen ble gjennomført første gang av Statistisk sentralbyrå i 2020. Resultatene ble publisert som rapporter i 2020 og 2021. I 2022 ble Livskvalitet opprettet som en egen statistikk, med publisering av resultater som tabeller i statistikkbanken.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøer innen områdene livskvalitet, helse, levekår.

Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og allmennheten.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Informasjon fra folkeregisteret, utdanningsregistre, inntektsregistre, trygder og stønader fra NAV og informasjon om arbeid, yrke og lønn fra a-ordningen er koblet på Livskvalitetsundersøkelsen.

Frivillig undersøkelse

Populasjonen i Livskvalitetsundersøkelsen er hele befolkningen, 18 år og over.

Statistikken er basert på Livskvalitetsundersøkelsen til SSB. Datakildene er intervjuopplysninger (webskjema) fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger. Bruttoutvalget til Livskvalitetsundersøkelsen består av 40 000 personer. Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling skjer med webbasert intervju. Personer som har blitt trukket ut til å delta i undersøkelsen mottar en nettlenke/påloggingsinformasjon til spørreskjema, som de fyller ut selv. Datainnsamlingen foregår normalt i mars.

Analyseenhet er person.

En del bakgrunnsinformasjon fra registerdata som SSB har tilgang til benyttes til å lage grupperinger som statistikken fordeles etter. Det gjelder opplysninger om kjønn (folkeregistrert), alder, utdanningsnivå, inntekt, landbakgrunn og bosted.

For å veie opp for skjevheter i utvalget, blir det beregnet en vekt som tar hensyn til blant annet kjønn, alder, utdanning, innvandringsbakgrunn og inntekt. Vekten er kalibrert mot hele befolkningen. Resultatene som publiseres skal derfor være representative for hele befolkningen.

SSB har utarbeidet retningslinjer for kobling av ulike datakilder for statistiske formål. Retningslinjene bygger på SSBs rammekonsesjon for personregistre gitt av Datatilsynet, samt Statistikkloven. I følge disse retningslinjene kan svarene som gis i undersøkelser bare brukes til å lage statistikk, dvs. en kan bare gi opplysninger for grupper, ikke for enkeltindivider.

Livskvalitetsstatistikken har i hovedsak tall fra år 2020. På grunn av endring av enkelte spørsmål, har noen fordelinger tidsserier som starter senere. Se informasjon om enkeltvariabler/grupperinger under Definisjoner.

For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall og vekting, se dokumentasjonsnotat.