Hovedformålet med undersøkelsen var å få kunnskap om livskvalitet til den norske befolkningen og å belyse forskjeller i livskvalitet blant ulike grupper. Undersøkelsen om livskvalitet bygger på flere års forarbeid for kartlegging av livskvalitet i Norge. Resultatene fra undersøkelsene for 2020 og 2021 er dokumentert i egne rapporter (Støren, Rønning & Gram, 2020 og Støren & Rønning, 2021). Fra 2022 opprettes Livskvalitet som en egen statistikk, og sentrale deler av undersøkelsen publiseres som tabeller i Statistisk sentralbyrås statistikkbank.
Datainnsamlingen ble gjennomført på web. Feltperioden gikk over fire uker, fra 7. mars til 3. april 2022. Spørreskjema lå åpent til og med 6. april slik at flest mulig kunne fullføre. Utvalget bestod av 40 000 personer 18 år eller eldre som var bosatt i Norge. De som var trukket ut mottok e-post eller brev og SMS med informasjon om undersøkelsen og lenke til webskjema (vedlegg A og B). Respondenter brukte i snitt 24 minutter på å svare på skjema.
Undersøkelsen oppnådde en svarprosent på 38. Blant dem som fikk invitasjon til å delta per e-post var svarprosenten 48, og blant dem som fikk invitasjon via brev var svarprosenten 12. Frafallet var størst blant personer over 80 år og personer med lav utdanning.
Spørreskjema om livskvalitet inneholder flere indikatorer på subjektive og objektive komponenter av et godt liv. Undersøkelsen dekker følgende temaer: generell livskvalitet, helse, sosiale relasjoner, arbeidsforhold og -miljø, økonomisk situasjon, bolig og bomiljø, samfunnsforhold, hverdag og fritid. Se vedlegg C for spørreskjema på bokmål. I tillegg har vi lagt til en del registerinformasjon i etterkant, blant annet om utdanning, bolig, arbeid og inntekt. Hvilke opplysninger som ble hentet fra register er beskrevet i kapittel 6.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Rapporten undersøker om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, utdanning, landbakgrunn og landsdel. Det største avviket mellom netto- og bruttoutvalget forekommer når en ser på utdanningsnivå og alder. Respondenter med universitets- og høyskoleutdanning er overrepresentert, mens de med lav eller uoppgitt utdanning har en underrepresentasjon. Aldersgruppen 45-66 år er mer representert i nettoutvalget enn andre aldersgrupper. Det er også en overrepresentasjon i nettoutvalget av personer med norsk landbakgrunn sammenlignet med personer med annen landbakgrunn. For å korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall, vektes dataene i analyser.