Statistisk sentralbyrå gjennomførte i mars 2020 en omfattende undersøkelse av livskvaliteten i den norske befolkningen på oppdrag av Helsedirektoratet. Tilfeldighetene ville det slik at undersøkelsen falt sammen med en av de mest dramatiske hendelsene i Norges etterkrigshistorie: økningen av covid-19 smitte i befolkningen og de omfattende tiltakene for å redusere smittespredningen. I denne artikkelen skal vi se nærmere på livskvaliteten i mars 2020, med hovedvekt på forskjellene mellom innvandrerne og den øvrige befolkningen. Ved å sammenligne dem som svarte på undersøkelsen på ulike tidspunkter i mars, før og etter tiltakene, er det mulig å komme nærmere et svar på hvilke konsekvenser pandemien har hatt for livskvaliteten, og om vi finner forskjeller mellom innvandrerne og resten av befolkningen.

Pandemien og tiltakene

Covid-19-viruset ble oppdaget i byen Wuhan i Kina ved utgangen av 2019. I løpet av de første månedene av 2020 spredte det seg raskt til Europa og andre verdensdeler. Italia var et av de europeiske landene som først ble rammet. Dramatiske fortellinger fra overfylte italienske sykehusavdelinger gjorde sterkt inntrykk i Norge. 26. februar 2020 kom den første meldingen om et smittetilfelle i Norge, og helseministeren uttalte at Norge måtte være forberedt på den samme utviklingen i Norge som i Italia. I de første dagene av mars ble det innført noen tiltak for å imøtegå konsekvensene av pandemien. Blant annet fikk norske arbeidsgivere anledning til å permittere ansatte på to dagers varsel, og den 11. mars ble det innført nasjonalt forbud mot innendørs arrangementer med over 500 deltakere.

Langt mer radikale tiltak ble innført den 12. mars. Alle skoler, barnehager, universiteter og høyskoler ble stengt, og en rekke tjenesteytere måtte også stenge, slik som frisører, treningssentre, svømmehaller o.l. Alle fritidsreiser ble frarådet. Samme dag ble det meldt om det første dødsfallet på grunn av covid-19 i Norge. Den registrerte arbeidsledigheten nådde raskt rekordhøye nivåer. Den 24. mars ble tiltakene for å stoppe koronaviruset forlenget og reglene skjerpet: Folk måtte holde to meter avstand innendørs og ikke være mer enn fem personer sammen utendørs.

Ved å sammenligne dem som besvarte Livskvalitetsundersøkelsen 2020 (se boks) på ulike tidspunkter i perioden 9.­­ – 30. mars, skal vi se nærmere på velferdskonsekvensene av koronapandemien i dens første fase. Vi skiller mellom dem som besvarte skjemaet før tiltakene, 9. – 11. mars, dem som besvarte skjemaet i løpet av den første uka med strenge tiltak (12. – 19. mars) og endelig dem som svarte på undersøkelsen i den andre uka etter tiltakene eller seinere (20. – 30. mars). En tidligere analyse, basert på foreløpige tall, sammenlignet situasjonen før og etter tiltakene, for forskjellige grupper, inkludert innvandrere. I denne artikkelen skal vi ta for oss et bredere utvalg av velferdsindikatorer og kartlegge variasjoner mellom innvandrergrupper.

Gjennomført fra 9. – 30. mars 2020, som en webundersøkelse. Antallet som besvarte undersøkelsen var 17 417. Svarprosenten var 53 i hele utvalget, men blant personer med landbakgrunn fra Asia, Afrika etc. var svarprosenten 31. Det viste seg at uvanlig mange fra Asia, Afrika etc. begynte på utfyllingen av skjemaet uten å fullføre (27 prosent av de inviterte, versus 13 prosent av dem med landbakgrunn fra Norge). Det tyder på at språklige utfordringer er en del av årsaken til et høyere frafall blant innvandrerne. En rapport med hovedresultater fra undersøkelsen ble publisert i fjor.

En del av utvalget fikk tilsendt invitasjonsbrev 9. mars, og over halvparten av disse svarte på undersøkelsen i løpet av tre dager, altså før nedstengningen den 12. mars. En annen del fikk invitasjonsbrevet 16. mars. Frafallet var lavere blant dem som fikk invitasjonen 16. mars, kanskje fordi folk flest da hadde bedre tid

Innvandrere – en utsatt gruppe

Flere undersøkelser har pekt på innvandrere som en sårbar gruppe under pandemien. Smittetallene og innleggelsesratene har vært langt høyere enn ellers i befolkningen, samtidig som enkelte økonomiske og sosiale konsekvenser også har vært relativt sterke. Koronakommisjonen pekte på at innvandrere hadde vært mer utsatt enn norskfødte for oppsigelser og permitteringer under pandemiens første fase. Personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i næringene som ble hardest rammet av koronatiltakene. Kommisjonen mente også at myndighetene ikke hadde lyktes like godt med å etablere seg som informasjonskilde for deler av innvandrerbefolkningen, som for befolkningen som helhet. Her viste de til undersøkelser som fant at utenlandsfødte i mindre grad enn norskfødte opplevde covid-19-informasjonen fra helsemyndighetene som nyttig.

Vi skiller mellom tre hovedgrupper i analysen: fra , innvandrere fra og den øvrige befolkningen . En fjerde kategori, , er en svært liten gruppe (N=155), og vil i liten grad bli omtalt i det følgende, på grunn av stor statistisk usikkerhet. De er likevel inkludert i tabellene.

Det er usikkerhet knyttet til det å tolke forskjellene mellom svartidspunktene som konsekvenser av pandemien. For innvandrernes del kan det for eksempel tenkes at det er de som har dårligst språkferdigheter og lavest integrasjon som trenger lengst tid på å svare, og at forskjellene mellom svartidspunktene skyldes dette, og ikke reelle endringer over tid. Vi har gjennomført analyser der det er tatt hensyn til demografiske og sosioøkonomiske forskjeller mellom dem som har svart på ulike tidspunkter. I hvilken grad dette sikrer oss mot alternative tolkninger kan likevel diskuteres (se boks om forskjellige kilder til usikkerhet). I tolkningen av tallene må det også tas hensyn til at pandemien bare hadde vart i relativt kort tid, og at noen konsekvenser sannsynligvis blir sterkere etter hvert som pandemien varer ved.

Det er flere typer usikkerhet knyttet til resultatene i denne artikkelen. Den første er frafallet, som er særlig høyt i innvandrergruppen. Det er grunn til å tro at dette frafallet blant innvandrerne ikke er helt tilfeldig, men har sammenheng med grad av integrering og språklige ferdigheter. Skjemaet ble bare tilbudt på to språk: Norsk og engelsk. For å korrigere noen av skjevhetene frafallet medfører, er resultatene vektet med en frafallsvekt, men i denne vekten inngår bare kjennetegnene kjønn, alder og utdanning.

Den andre typen usikkerhet har sammenheng med at tilfeldigheter i utvalgstrekkingen kan ha medført skjevheter i utvalget. Denne usikkerheten er større jo mindre utvalget er, og er særlig stor for relativt små grupper i utvalget, slik som innvandrere fra Asia, Afrika etc.

Den tredje typen usikkerhet er knyttet til forskjellene mellom dem som har besvart undersøkelsen på ulike tidspunkter i løpet av mars. Det kan være noen forskjeller mellom dem som besvarte undersøkelsen tidlig og dem som besvarte undersøkelsen seinere. I en del av analysen er det kontrollert for visse demografiske og sosiale kjennetegn som kan ha sammenheng med tidspunktet for når skjemaet ble besvart. Det kan likevel ikke utelukkes at valget av andre kjennetegn ville endret resultatene.

Økning i bekymringer, særlig blant innvandrere

I Livskvalitetsundersøkelsen ble det spurt om ulike typer positive og negative følelser i løpet av de siste sju dagene. Svarene skulle gis på en skala fra 0 til 10, der 0 var «ikke i det hele tatt» og 10 var «i svært stor grad». I alt ble det spurt om seks negative og tre positive følelser.

Jevnt over er det små forskjeller i hvor sterke de ulike følelsene fortoner seg, mellom svartidspunktene. Det er likevel variasjoner i dette, avhengig av hvilke følelser vi ser på. Tabell 1 viser de tre negative følelsene der forskjellene var tydeligst, mens tabell 2 viser de positive følelsene. Andelen som har svart 6 eller høyere på 0-10 skalaen er vist i tabellene.

For befolkningen uten innvandrerbakgrunn (og dermed også befolkningen som helhet) er det to følelsesmessige endringer som peker seg ut; det er en økning av andelen som gir uttrykk for at de er bekymret, samtidig som færre har opplevd glede. Men ingen av endringene er særlig store (5 prosentpoeng).

Tabell 1 viser at det framfor alt er følelsen av bekymring som øker i innvandrergruppene. Forskjellen mellom dem som svarte før pandemitiltakene ble innført og de som svarte over en uke etterpå, er hele 14 prosentpoeng for innvandrere fra Asia, Afrika etc., og 11 prosentpoeng blant innvandrere fra EU/EØS etc. Denne økningen er med andre ord sterkere blant innvandrerne enn ellers i befolkningen. Andelen som har følt på en sterk grad av bekymring (8-10 på skalaen fra 0 til 10) ble nesten fordoblet blant innvandrerne fra Asia, Afrika etc. når vi sammenligner dem som svarte før tiltakene og de som svarte en uke eller mer seinere (figur 1). Også blant andre innvandrere finner vi en økning, men langt svakere.

Figur 1. Andel som har følt på sterk bekymring siste uke (8-10 på skala 0-10), etter innvandringskategori og svartidspunkt. Prosent


Mindre ro, avslapning og glede

Tallene tyder også på en sterkere reduksjon av positive følelser som glede, avslapning og engasjement blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. enn ellers i befolkningen (tabell 2). Forskjellen er særlig tydelig for følelser av ro og avslapning, som kan forstås som et aspekt ved den utstrakte bekymringen. Andelene som kjenner seg nedfor og trist endrer seg ikke i det hele tatt mellom svartidspunktene for befolkningen uten innvandrerbakgrunn, men viser en stigende tendens i innvandrergruppene. I dette tilfellet er økningen sterkest blant innvandrere fra EU/EØS etc. Opplevelsen av ensomhet siste uke endrer seg lite, med unntak av en tendens til sterkere ensomhet blant innvandrerne fra Asia, Afrika etc. (tabell 1).

Er forskjellen mellom svartidspunktene , innenfor hver innvandrerkategori? Og er det statistisk signifikante forskjeller i utviklingstrekk mellom innvandrerkategoriene? Det siste spørsmålet dreier seg om et eventuelt mellom innvandringskategori og tidspunkt for svargiving. I dette tilfellet er vi interessert i å se nærmere på om effekten av dato for svargiving varierer med verdiene på variabelen innvandrerbakgrunn. Vi har undersøkt dette ved hjelp av , der samspillseffekter mellom innvandrerbakgrunn og svartidspunkt inngår. I disse analysene er det også kontrollert for noen grunnleggende demografiske og sosioøkonomiske egenskaper som kan påvirke både livskvalitet og tidspunktene for svargiving (se boks for nærmere detaljer).

Regresjonsanalysene er i hovedsak gjort gjennom bruk av lineær regresjon, men i noen tilfeller er det også brukt logistisk regresjon, for å sjekke at resultatene holder seg ved bruk av en annen analyseteknikk. Analysene er først gjennomført separat for tre grupper: Innvandrere fra Asia, Afrika etc., innvandrere fra EU/EØS etc. og personer uten innvandrerbakgrunn. I hver modell inngår de tre verdiene på dato for svargiving, samt noen utvalgte kontrollvariabler: Kjønn, alder, bostedets urbaniseringsgrad, husholdningstype, utdanningsnivå, eie/leie av bolig og om husholdningen mottok sosialhjelp i 2018. Så gjennomføres analysen for hele utvalget, med bruk av de samme kontrollvariablene, der også samspillseffekter (interaksjonsledd) mellom innvandrerbakgrunn og svartidspunkt inngår

Regresjonsanalysen viser at både blant personer uten innvandrerbakgrunn og i de to innvandrergruppene var det et signifikant høyere bekymringsnivå blant dem som svarte på undersøkelsen i den første og andre uka etter innføringen av koronatiltakene, sammenlignet med dem som svarte i dagene før (referansekategorien). Utslaget er imidlertid klart sterkere blant innvandrerne fra Asia, Afrika etc. enn i de to andre gruppene. Interaksjonsleddet (samspillseffekten) mellom å tilhøre gruppen innvandrere fra Asia, Afrika etc. og svartidspunkt 20. – 30. mars er så vidt ikke statistisk signifikant på 5 prosent nivå, men er signifikant på 10 prosent nivå (tabell 3).

Test av samspillseffekter for de andre positive og negative følelsene i tabellene 1 og 2 avdekket ingen signifikante effekter. Som regel går imidlertid tendensen i samme retning som bekymringene, og resultatene bør ses i sammenheng med det korte tidsrommet og relativt få personer i noen av gruppene.

Hvorfor mer bekymring?

Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor bekymringsnivået økte så sterkt for innvandrerne fra Asia, Afrika etc. i pandemiens innledende fase. Det ble tidlig klart at det var mer smitte og høyere innleggelsesrater blant innvandrerne enn ellers i befolkningen, særlig blant innvandrere fra Somalia og Pakistan. Om dette ga utslag på bekymringsnivået blant innvandrerne så tidlig som i slutten av mars er likevel usikkert. Innvandrerne kan også ha vært bekymret for smittesituasjonen i landene de kommer fra, og hvordan det går med slekt og venner der. Generelt nådde antallet nye tilfeller av covid-19 en foreløpig topp i Norge 24. mars 2020, altså midt i den siste uka for svargiving. Andre forklaringer er at innvandrere har en mer utsatt økonomisk og sosial situasjon enn majoritetsbefolkningen, og derfor var mer bekymret for konsekvensene av viruset. En tredje forklaring er at informasjonen fra helsemyndighetene ikke nådde fram til innvandrerne i like stor grad som i befolkningen ellers. Vi skal i det følgende se nærmere på noen av faktorene som kan ha bidratt til mer bekymring, slik det framkommer i Livskvalitetsundersøkelsen 2020.

Arbeid og økonomi: større økonomiske vansker blant innvandrere fra Asia, Afrika etc.

I tabell 4 er det gjengitt noen indikatorer på situasjonen på arbeidsmarkedet, og aspekter ved husholdningens økonomi. To endringer peker seg ut. Det ene er økningen av andelen blant innvandrere fra EU/EØS etc. som mener at de står i fare for å miste jobben i løpet av de nærmeste tre årene. Endringen mellom svartidspunktene er statistisk signifikant. Den andre endringen er at det ser ut til å ha blitt flere som synes det er vanskelig å få inntekten til å strekke til i det daglige, blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. I befolkningen uten innvandrerbakgrunn var det omvendt, en svakt lavere andel oppga slike problemer blant dem som svarte i den siste perioden, etter 19. mars, sammenlignet med dem som svarte før den 12. mars. Dette er vist i figur 2.

Økningen av økonomiske vansker blant innvandrerne fra Asia, Afrika etc. er ikke statistisk sikker, i en modell som kontrollerer for andre egenskaper. Men utviklingen av de økonomiske vanskene gikk som vist i helt motsatt retning av den øvrige befolkningen, og denne forskjellen mellom befolkningsgruppene er statistisk signifikant. Det er et samspill mellom innvandrerkategori og svartidspunkt (tabell 3).

Også andre indikatorer på økonomi peker i samme retning. Andelen som mangler minst to av fire basisgoder, økte noe blant innvandrere fra Asia, Afrika etc., (6 prosentpoeng) og fra EU/EØS (3 prosentpoeng), mens andelen var om lag uendret blant personer uten innvandrerbakgrunn (tabell 4). Regresjonsanalysen kan imidlertid ikke bekrefte at det er signifikante samspillseffekter i dette tilfellet.

Figur 2. Andel som synes det er vanskelig eller svært vanskelig å få inntekten til å strekke til. Prosent


Mindre trygghet for helsehjelp blant innvandrerne

Over et så kort tidsrom som det her er snakk om, er det ingen grunn til å forvente store endringer i helsetilstanden. Andelen som er lite tilfreds med sin fysiske helse endret seg alt i alt minimalt, men økte noe blant innvandrere fra Asia, Afrika etc., og ble litt redusert blant andre innvandrere (tabell 5). I Livskvalitetsundersøkelsen inngår en måling av psykisk helse, bestående av fem spørsmål, HSCL-5 (se boks). På grunnlag av dette målet, kan andelen som har et betydelig nivå av angst- og depresjonsplager anslås til 17 prosent i hele befolkningen 18+ år. Det er et atskillig høyere nivå enn det man har funnet i tidligere levekårsundersøkelser, basert på et lignende spørsmålsbatteri (Nes og Ørstavik 2016). Nivået av plager var imidlertid ikke lavere i begynnelsen av mars, før tiltakene, enn i slutten av mars. Unntaket var en svak økning blant innvandrere fra EU/EØS etc. (tabell 5).

Hopkins Symptom Checklist (HSCL) er et mye brukt spørsmålsbatteri for måling av psykisk helse. I Livskvalitetsundersøkelsen inngår en utgave av HSCL med fem spørsmål. HSCL måler forekomsten av symptomer på angst og depresjon. Det blir spurt hvor mye den enkelte har vært plaget av forskjellige problemer og negative følelser de siste to ukene, slik som «nedtrykt eller tungsindig». Personer som skårer over en viss gjennomsnittsverdi på de fem spørsmålene regnes for å ha en sannsynlig psykisk lidelse.

I Livskvalitetsundersøkelsen 2020 ble deltakerne spurt om hvor trygge de var på at «det offentlige gir deg den hjelpen du trenger», i forskjellige situasjoner. En av situasjonene er ved sykdom eller skade. Svarene skulle oppgis på en skala fra 0 til 10, der 0 er «ikke i det hele tatt» og 10 er «svært trygg». Det er lett å tenke seg at denne tryggheten ble utfordret av koronapandemien. En viktig begrunnelse for de strenge tiltakene var å unngå at helsevesenet ble overbelastet av koronasyke pasienter. I befolkningen uten innvandrerbakgrunn ser vi, på tross av dette, at andelen som var trygge på å få hjelp fra det offentlige var høyere blant dem som svarte på slutten av perioden enn i begynnelsen, før tiltakene. For innvandrere fra Asia, Afrika etc. ser vi derimot en motsatt tendens, i retning av lavere trygghet (figur 3). Forskjellen mellom de to gruppene på ulike svartidspunkter er statistisk signifikant, også ved kontroll for andre egenskaper, som vist i tabell 3. Bakgrunnen for dette kan være det vi tidligere har vært inne på, at den offentlige informasjonen om covid-19 i mindre grad nådde fram til innvandrere enn til majoritetsbefolkningen. Det kan også bidra til å forklare et høyere bekymringsnivå blant innvandrerne fra Asia, Afrika etc., der språkproblemer er mest utbredt.

Figur 3. Andel som føler seg trygg på å få hjelp fra det offentlige ved sykdom eller skade (8-10 på skala fra 0 til 10). Prosent


Styrkede sosiale relasjoner

Tiltakene som ble gjennomført etter 12. mars innebar klare begrensninger på sosial kontakt, i tillegg til begrensningene som frykten for smitte førte med seg. Allerede i dagene før tiltakene lå ensomheten på et uvanlig høyt nivå. Men overraskende nok er det få tegn til forverring av de sosiale relasjonene, når en sammenligner dem som svarte på ulike tidspunkter i løpet av mars måned. Tilfredsheten med forholdet til venner økte, både i befolkningen uten innvandrerbakgrunn og framfor alt blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. (tabell 6). Det ble også litt færre i den sistnevnte gruppa som oppga at de hadde ingen eller bare 1-2 personer som de regnet med ville stille opp ved personlige problemer (figur 4). Innvandrere fra Asia, Afrika etc. som svarte etter at tiltakene hadde vart i en uke (20. – 30. mars), rapporterte i tillegg om noe bedre familiekontakt enn innvandrerne som svarte på undersøkelsen før tiltakene ble iverksatt.

Gjennomgående har innvandrerne svakere sosiale nettverk og mindre sosial støtte enn majoritetsbefolkningen. Slik støtte kan fungere som en buffer mot utryggheten som pandemien skaper. Men det er altså tegn til at ulikheten i nettverk og sosial støtte ble noe mindre i løpet av den første fasen. Det er likevel ikke snakk om store forskjeller. Selv om endringene i tilfredsheten med vennskap og antallet som stiller opp er statistisk signifikante blant innvandrere fra Asia, Afrika etc., er ikke forskjellen sammenlignet med befolkningen uten innvandrerbakgrunn signifikant (tabell 3). Det er altså usikkert om det er noen reell samspillseffekt på dette området.

Figur 4. Andel som har to eller færre å regne med ved personlige problemer, etter innvandringskategori og svartidspunkt. Prosent


Negative opplevelser av forholdet til majoritetsbefolkningen er også en del av relasjonene innvandrerne har til andre. I Livskvalitetsundersøkelsen er alle spurt om de har opplevd å bli behandlet dårligere enn andre de siste 12 måneder, av ulike årsaker. Tre av årsakene kan knyttes til innvandring: etnisk bakgrunn, hudfarge og religion/livssyn. Om lag en av tre (34 prosent) blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. har blitt utsatt for minst en av disse formene for dårlig behandling. Andelen er totalt sett omtrent den samme på alle svartidspunktene. Derimot var andelen som oppga dårlig behandling på grunn av religion/livssyn signifikant høyere på slutten enn på begynnelsen av perioden (tall ikke vist).

Referanser

Barstad, A. (2021). Blir vi stadig mer ensomme? SSB Analyse 2021/08. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/blir-vi-stadig-mer-ensomme

Indseth, T., Godøy, A., Kjøllesdal, M., Arnesen, T., Jacobsen, C., Grøsland, M. & Telle, K. (2020). Covid-19 etter fødeland: Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser og dødsfall. Rapport 2020. Oslo. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/covid-19-etter-fodeland-personer-testet-bekreftet-smittet-og-relaterte-innleggelser-og-dodsfall-rapport-2020-v2.pdf

Indseth, T., Elgersma, I. H., Strand, B. H., Telle, K., Labberton, A. S., Arnesen, T., . . .Godøy, A. (2021). Covid-19 blant personer født utenfor Norge, justert for yrke, trangboddhet, medisinsk risikogruppe, utdanning og inntekt. Rapport 2021. Oslo. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/covid-19-blant-personer-fodt-utenfor-norge-justert-for-yrke-trangboddhet-medisinsk-risikogruppe-utdanning-og-inntekt-rapport-2021.pdf

Koronakommisjonen (2021). Myndighetenes håndtering av koronapandemien. Rapport fra Koronakommisjonen. NOU 2021:6. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Hentet fra https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/blogs.dir/421/files/2021/04/Koronakommisjonens_rapport_NOU.pdf

Nes, R. B. og Ørstavik, R. (2016). «Psykisk helse». Kapittel 34, s. 159-183 i Frønes, I. og Kjølsrød, L. (red.). Det norske samfunn. Bind 3. Oslo: Gyldendal Akademisk

Olsen, B. (2021). Innvandrere mest rammet av koronatiltakene. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-mest-rammet-av-koronatiltakene

Pettersen, A.-M. & Støren, K. S. (2020). Livskvalitetsundersøkelsen 2020. Dokumentasjonsnotat. Notater 2020/31. Oslo-Kongsvinger. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/432986?_ts=174f79f8608

Strand, B. H., Dalgard, O. S., Tambs, K. & Rognerud, M. (2003). Measuring the mental health status of the Norwegian population: A comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 and MHI-5 (SF-36). Nordic Journal of Psychiatry, 57(2), 113-118. 10.1080/08039480310000932

Støren, K. S. (2020). Mer bekymring og mindre glede etter korona-tiltakene. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/mer-bekymring-og-mindre-glede-etter-korona-tiltakene

Telle, K. E., Grøsland, M., Helgeland, J. & Håberg, S. E. (2021). Factors associated with hospitalization, invasive mechanical ventilation treatment and death among all confirmed COVID-19 cases in Norway: Prospective cohort study. Scandinavian Journal of Public Health, 49(1), 41-47. 10.1177/1403494820985172